Litt om vegen videre for PermaLiv AS

Bohol.

Etter at jeg etter en skitur sist vinter ble kastet ut av min bedrift på et svært realpolitisk og traumatisk vis, etter 38 års innsats, er mitt nye firma PermaLiv AS snart på plass. Av gode nyheter er at Pål Steigan i det nystartede mediaselskapet Mot Dag AS er positiv til et framtidig samarbeide med PermaLiv AS.

Hei

Takk! Jeg setter veldig stor pris på dette, og er sikker på at vi vil kunne få et slikt samarbeid til å fungere. Du er sikkert også interessert i å se på mitt kulturkloster-prosjekt i Tolfa etter hvert. Vi tar dette skritt for skritt.

hilsen
Pål

Av PermaLivs påtenkte prosjekter er en artikkelserie fra Visayas-regionen på Filippinene, med hovedvekt på Bohol og Cebu, ikke minst de sterke livene til de mange sluminnbyggerne i Talisay City.

Et problem har vært å finne en god skole for jentene mine. Det er flere meget gode internasjonale skoler i Cebu City, men dette er en kaotisk by hvor jeg ikke klarer å bo permanent. I tillegg koster de mellom 100 til 200-tusen kroner per år per barn, så de er nok mest tiltenkt rike forretningsmenn på internasjonale oppdrag med familien.

Nå håper jeg imidlertid å ha funnet en god og rimelig internasjonal skole på Bohol, denne er mitt siste håp for oppdrag Visayas:

Sto. Niño International School

Good pm sir. Yes, we are very much open to accomodate your child. We will assess your child upon enrollment. Yes, we have teachers here who are willing to follow her tightly or tutor her.

There are apartments nearby where you can live. So far, the airport is not yet done and we are a little bit far from it.. For more inquiries, please do not hesitate to message us in our fb account. Thank you and God bless.

Så nå gjenstår det å sende svigermor ut dit en tur for å se om det hele holder mål?

Holder de hva de lover blir neste skritt å finne ut om norske myndigheter kan støtte skolegangen økonomisk? Videre håper jeg å finne gode sponsorer for prosjektet. Med en sterk anbefaling fra Mot Dag AS tror jeg dette kan la seg gjøre. Nærliggende vil da være å få til en sponsoravtale med de norske rederiene som rekrutterer mannskap på Cebu. De bør være interessert i å løfte fram regionen hvorfra de henter det meste av sin besetning i et artikkel- og bokprosjekt.

Etter hva jeg forstår kan bedrifter på utenlandsoppdrag kjøpe utstyr, som kamerautstyr, uten å måtte betale moms og avgifter av dette ved hjemkomst. Trolig satser jeg videre på Canon og deres 5dm4 (de sterke fargene passer godt til fargeklatten Filippinene), pluss en ny fullformat zoom-serie fra Tamron som dekker spekteret 10-200 mm, fordelt på tre linser. Selv med mva-fradrag vil 5dm4 bli 6000 kr billigere i innkjøp i Cebu City enn i Norge, pluss at man får to års garanti på Filippinene. Stativet blir trolig kinesiske Leofoto.

Et lite skår i "gleden" er de to hybrismonstrene i Washington og Pyongyang. Man får holde et lite øye med dem, og eskalerer de kan det hende oppdraget bør forskyves noe.

Allikevel tror jeg oppdraget bør utføres før den nye internasjonale flyplassen på Bohol kommer i drift, da denne nok vil medføre en bratt økning av prisnivået både for bolig og utdanning. Sør-Koreanerne er ville etter Filippinene, og med denne flyplassen vil det utvilsomt komme mange nye direkteruter mellom Seoul og Bohol. Da kommer denne vakre øya til å drukne fullstendig i koreanere, et materialistisk og overlegent folkeslag, som har lite til felles med filippinerne. Imidlertid er de kvinnelige koreanerne glade i å få med bleike nordeuropeere på selfies fra turiststeder, da dette nok gir stjerne i boka på sosiale medier. Om man er aldri så stygg ser ikke ut til å bety noe, bare man er tilstrekkelig bleik.

Jonas Bendiksen i interessant intervju om hvordan han arbeidet i slummen, til inspirasjon for mine artikler fra Talisays fattigkvarterer.

Talisay City med sine 300.000 innbyggere. Egentlig en forstad til Cebu City.