Skip to main content

Begjær er grunnlaget for kapitalismen

Forunderlig oppriktig artikkel!

- Hvorfor er gresset alltid grønnere på den andre siden?
Tross religiøse forbud og filosofiske overveielser, begjærer vi fortsatt. Og begjæret gir fortsatt opphav til konflikt. I dag er det en konflikt som særlig foregår inne i oss selv, sier Jensen.

Konflikten i moderne mennesker oppstår fordi vi på den ene side forsøker å temme vår hang etter naboens ting. På den annen side blir vi hele tiden oppfordret om å begjære det vi ikke har.

Moderne mennesker driver for eksempel på med dietter og trening i et forsøk på å tøyle begjæret, mener Jensen.

Samtidig lever vi i et kapitalistisk samfunn der vi hele tiden blir oppfordret om å spise og drikke, begjære og forbruke. Vi skal ha lyst på nye ting og kjøpe dem. Uten forbruk velter fundamentet under vårt moderne samfunn.

– Begjær er grunnlaget for kapitalismen, sier Jensen.
Ja, menneskets begjær er uendelig, og vi forbruker som om verden var flat og grenseløs.
There are other beliefs that go with this religion of success:
  • Wind and solar will save us.
  • Electric cars will make transportation possible indefinitely.
  • Our world leaders are all powerful.
  • Science has all of the answers.
To me, this story is pretty much equivalent to the article, “Earth Is Flat and Infinite, According to Paid Experts,” by Chris Hume in Funny Times. While the story is popular, it is just plain silly. - Gail Tverberg
De som har lest DBM vet at prangende forbruk er jålefuglenes strategi, som fungerer best i evolusjonens femte lag, utgruppa. Kapitalismen opererer innenfor evolusjonens femte lag. Imidlertid trives mennesker aller best innenfor evolusjonens fjerde lag, inngruppa. Her kan menneskets begjær tøyles!
Mennesket er ikke evolvert for store samfunn, men for å ta vare på seg selv og inngruppa. Samarbeid, solidaritet, snillhet og raushet preger mennesker som står hverandre nær. Det har til alle tider vært evolusjonært smart å holde seg inne med dem man har felles interesser med. Limet i denne gruppetilhørigheten er inngruppefølelser. De ble selektert fram gjennom fordelene ved å satse på familie og nære venner i stammelivet i Afrika.

Inngruppefølelser er lojalitet, solidaritet, selvoppofrelse og den svulmende gleden ved å bidra og få anerkjennelse. Å være i et fellesskap innebærer livskvalitet. Å svikte noen som er nære, gir en straffende følelse som er vanskelig å bli kvitt, og er evolvert fordi samarbeid med de nærmeste lønte seg.

Solidaritet, ansvar og raushet fungerer glimrende i inngrupper hvor alle ser hverandre (som i et lommenabolag). Gruppa kan samtidig kontrollere gratispassasjerer og korrupsjon. Handikapprinsippets ærlige signal om å gi uten å få noe igjen bærer i seg konkrete løsninger for å bygge stabile og bærekraftige samfunn ved hjelp av inngrupper. Dette er kjernen i modellen som vi skal komme til i kapittel 6, som tar for seg hvordan store samfunn og utgrupper kan organiseres demokratisk.  – Det biologiske mennesket, av Terje Bongard og Eivin Røskaft, s. 111
- Terje Bongard om våre manglende følelser for vår lille jord, podcast hos NRK. Vi har møtt verdensveggene, det er ikke mer natur å ta av, men vi føler det ikke. Vi føler kun for å produsere kapital, pengefølelsen!

Les mer om Terje Bongards selveierdemokrati her.

Jålefuglen mennesket er en svartelistet art!

Comments

  1. - Hvorfor er gresset alltid grønnere på den andre siden?

    Det har med vinkel og siktlinje å gjøre. Mange tror at dette med at gresset er grønnere på den andre siden av gjerdet kun er en talemåte, en metafor for begjæret etter det utilgjengelige, det forbudte eller rett og slett det alternativet man selv forsaket. Og en billedlig talemåte er det jo forsåvidt også, men akkurat denne metaforen står i tillegg støtt også bokstavelig tolket:

    Hvis man står ved et gjerde og gransker gressplenen på motsatt side med blikket, vil siktlinjen, skrått ned fra øyet, over gjerdekanten og ned på gresset, gjøre at man betrakter de grønne gresstråene fra en skrått ovenfra/ forfra-vinkel, hvorved stråenes grønnfarge fremstår tydelig, og underlaget, altså stråenes relative bakgrunn i form av jord og sand, skjules for dette skråblikket av stråenes vertikale flater.

    Dersom man så flytter blikket langs gressplenen inn mot egne føtter på ens egen side av gjerdet, vil siktlinjens vinkel være et rent fugleperspektiv fra lav høyde. Man ser rett ovenfra og ned mot tuppene av, og ikke minst mellom gresstråene, som fra denne vinkelen ikke har noen flatemessig utstrekning som skjuler underlaget eller bakgrunnen - som jo som oftest har en mer brunaktig fargenyanse. For blikket vil derfor dette utsnittet fremstå som spettet og med varierende farger; det har relativt sett mindre grønt og mer brunt i seg enn utsnittet av gresset på den andre siden av gjerdet, som på en god sommerdag vil se ut som en heldekkende grønn flate fordi man ser alle gresstråene skrått forfra.

    Hvis det ellers er noe folk lurer på, får de jo bare spørre.

    ReplyDelete

Post a Comment

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Minus låven

Det er de som hevder at etterkrigstida har vært fremskrittets tid. Knut Hamsun ville vært sterkt uenig i et slikt syn. Fordi som han formulerte det: "Fremskritt, det er menneskets trivsel." En forutsetning for trivsel er den menneskelige skala, som aller best kan illustreres med totenarden til tippoldefaren min. Pumpehuset ved Grythengen er helt ute av den menneskelig skala, hvor man pumper vann fra Mjøsas dyp opp til toppen av grenda som var himmelporten til Totenåsen. Brønnen som lå her før var i den menneskelige skala, en teknologi så liten at man kunne holde den i hånda. På samme vis som sæterstien mellom Holmstadsveen og Hongsætra var i den menneskelige skala, nå er den i maskinskala, eller nærmere bestemt tråkkemaskinskala.
Tvert imot kan vi slå fast at fremskrittet har forduftet, da trivselen ble borte med at stoltheten forsvant. Fordi uten den menneskelige skala finnes ingen stolthet, da det kun er maskinen som kan spille denne skalaen. Ikke kulturbæreren eller hist…