Forunderlig oppriktig artikkel!
- Hvorfor er gresset alltid grønnere på den andre siden?
Tross religiøse forbud og filosofiske overveielser, begjærer vi fortsatt. Og begjæret gir fortsatt opphav til konflikt. I dag er det en konflikt som særlig foregår inne i oss selv, sier Jensen.Ja, menneskets begjær er uendelig, og vi forbruker som om verden var flat og grenseløs.
Konflikten i moderne mennesker oppstår fordi vi på den ene side forsøker å temme vår hang etter naboens ting. På den annen side blir vi hele tiden oppfordret om å begjære det vi ikke har.
Moderne mennesker driver for eksempel på med dietter og trening i et forsøk på å tøyle begjæret, mener Jensen.
Samtidig lever vi i et kapitalistisk samfunn der vi hele tiden blir oppfordret om å spise og drikke, begjære og forbruke. Vi skal ha lyst på nye ting og kjøpe dem. Uten forbruk velter fundamentet under vårt moderne samfunn.
– Begjær er grunnlaget for kapitalismen, sier Jensen.
There are other beliefs that go with this religion of success:De som har lest DBM vet at prangende forbruk er jålefuglenes strategi, som fungerer best i evolusjonens femte lag, utgruppa. Kapitalismen opererer innenfor evolusjonens femte lag. Imidlertid trives mennesker aller best innenfor evolusjonens fjerde lag, inngruppa. Her kan menneskets begjær tøyles!
To me, this story is pretty much equivalent to the article, “Earth Is Flat and Infinite, According to Paid Experts,” by Chris Hume in Funny Times. While the story is popular, it is just plain silly. - Gail Tverberg
- Wind and solar will save us.
- Electric cars will make transportation possible indefinitely.
- Our world leaders are all powerful.
- Science has all of the answers.
Mennesket er ikke evolvert for store samfunn, men for å ta vare på seg selv og inngruppa. Samarbeid, solidaritet, snillhet og raushet preger mennesker som står hverandre nær. Det har til alle tider vært evolusjonært smart å holde seg inne med dem man har felles interesser med. Limet i denne gruppetilhørigheten er inngruppefølelser. De ble selektert fram gjennom fordelene ved å satse på familie og nære venner i stammelivet i Afrika.- Terje Bongard om våre manglende følelser for vår lille jord, podcast hos NRK. Vi har møtt verdensveggene, det er ikke mer natur å ta av, men vi føler det ikke. Vi føler kun for å produsere kapital, pengefølelsen!
Inngruppefølelser er lojalitet, solidaritet, selvoppofrelse og den svulmende gleden ved å bidra og få anerkjennelse. Å være i et fellesskap innebærer livskvalitet. Å svikte noen som er nære, gir en straffende følelse som er vanskelig å bli kvitt, og er evolvert fordi samarbeid med de nærmeste lønte seg.
Solidaritet, ansvar og raushet fungerer glimrende i inngrupper hvor alle ser hverandre (som i et lommenabolag). Gruppa kan samtidig kontrollere gratispassasjerer og korrupsjon. Handikapprinsippets ærlige signal om å gi uten å få noe igjen bærer i seg konkrete løsninger for å bygge stabile og bærekraftige samfunn ved hjelp av inngrupper. Dette er kjernen i modellen som vi skal komme til i kapittel 6, som tar for seg hvordan store samfunn og utgrupper kan organiseres demokratisk. – Det biologiske mennesket, av Terje Bongard og Eivin Røskaft, s. 111
Les mer om Terje Bongards selveierdemokrati her.
 |
| Jålefuglen mennesket er en svartelistet art! |
- Hvorfor er gresset alltid grønnere på den andre siden?
ReplyDeleteDet har med vinkel og siktlinje å gjøre. Mange tror at dette med at gresset er grønnere på den andre siden av gjerdet kun er en talemåte, en metafor for begjæret etter det utilgjengelige, det forbudte eller rett og slett det alternativet man selv forsaket. Og en billedlig talemåte er det jo forsåvidt også, men akkurat denne metaforen står i tillegg støtt også bokstavelig tolket:
Hvis man står ved et gjerde og gransker gressplenen på motsatt side med blikket, vil siktlinjen, skrått ned fra øyet, over gjerdekanten og ned på gresset, gjøre at man betrakter de grønne gresstråene fra en skrått ovenfra/ forfra-vinkel, hvorved stråenes grønnfarge fremstår tydelig, og underlaget, altså stråenes relative bakgrunn i form av jord og sand, skjules for dette skråblikket av stråenes vertikale flater.
Dersom man så flytter blikket langs gressplenen inn mot egne føtter på ens egen side av gjerdet, vil siktlinjens vinkel være et rent fugleperspektiv fra lav høyde. Man ser rett ovenfra og ned mot tuppene av, og ikke minst mellom gresstråene, som fra denne vinkelen ikke har noen flatemessig utstrekning som skjuler underlaget eller bakgrunnen - som jo som oftest har en mer brunaktig fargenyanse. For blikket vil derfor dette utsnittet fremstå som spettet og med varierende farger; det har relativt sett mindre grønt og mer brunt i seg enn utsnittet av gresset på den andre siden av gjerdet, som på en god sommerdag vil se ut som en heldekkende grønn flate fordi man ser alle gresstråene skrått forfra.
Hvis det ellers er noe folk lurer på, får de jo bare spørre.
Alt ser ut til å ha sin naturlige forklaring.
Delete