Wallace, hjerneorganer og bevissthet

Kommentar.

Først og fremst følelser, som Bongard argumenterer for at er en form for hjerneorganer. Bevisstheten er svært lav, og dette har sin grunn, de aller fleste beslutninger tas derfor ut fra følelsesinstinkter. Å koble inn bevisstheten medfører at vi går på lavgir, hjernen forsøker derfor å unngå dette. Vi har imidlertid klart å forstå oss selv vha. den lille bevisstheten vi har, og gjennom dette forstått at vi er "irrasjonelle" følelsesmennesker som drives av underbevisstheten.

Handikapprinsippet er et fundament for de valg underbevisstheten tar, med ut- og inngruppe-strategier ut fra kontekst. Bevisstheten skaper gjerne en mengde proksimate forklaringsmodeller på våre "irrasjonelle" valg, som i realiteten ofte ikke har det ringeste å gjøre med de ultimate målene til underbevisstheten, hvilke vi gjerne ikke er klar over selv. Først og fremst grunnet våre mange nedarvede genetiske bias, det er vel avdekket et hundretalls bias av adferdsvitenskapen til nå, uten at jeg husker det eksakte antall.

Uansett har Tunstads artikkel økt min respekt for Wallace!

Alfred Russel Wallace slo knock-out på Darwin når det kommer til forståelsen av seksuell seleksjon, hvilket senere er bekreftet av Amotz Zahavi og handikapprinsippet (1975). Dette prinsippet har nå så mange pi-desimaler at det står like uomtvistelig som utviklingslæren selv!

(Foto: London Stereoscopic & Photographic Company, Wikimedia Commons)