2024 - Vindterrorens og antisemittismens år! & Lommedemokratiets håp :-)

Dette er katastrofe det! Jeg trodde Zephyr var stanset, og at vi nå kun hadde Eidsiva på Lauvhøgda tilbake å nedkjempe. De har jo nå deskalert Totenåsen, ja egentlig utslettet Totenåsen, med vindkraftverket som kom opp over Odalen sommeren 2024, hvor man ikke lenger kan gå tur over Tjuvåskampen. Men Zephyr har ikke gitt seg, hvor de har tegnet kontrakt med grunneiere for 50 turbiner vestover!

I tillegg har kommunestyret i Høyanger takket ja til konsekvensutredning for vindkraftverket over Snøheia, like vest for den nasjonale turistvegen over Gaularfjellet, hvor vi kjørte i sommer, da vi skulle besøke Astruptunet!

Dette vil totalødelegge hele Sognefjorden!

"OG: Lavere produksjon vil frigjøre energi. Vannkraften vil være mer enn nok. Dagens diskusjon rundt «energibehovet» har bare ett mål: Det skal vokse fordi investorer må tjene mer gjennom økt produksjon og omsetning. Hvis vi skal sette opp vindturbiner må det være for å fjerne vannkraftreguleringer… men det bestemmer vi, demokratiet, ut fra hva som er fornuftig, bærekraftig, bra for oss. Ikke ut fra kapitalismens profittbehov." - Terje Bongard, humanøkolog

- Representativt inngruppedemokrati

Så dette har ingenting med det grønne skiftet å gjøre!

Sakser fra NRK:

"28. november kl. 13:16

Zephyr med nye planer for utbygging av vindturbiner

I vår sa et enstemmig kommunestyre i Gran nei til utbygging av vindkraft i kommunen.

Vedtaket til tross, selskapet Zephyr, som sto bak planen, ga seg ikke. De skal nå ha sikret seg grunnavtaler som skal gi rom for 23 vindturbiner i kommunen.

Dette informerte ordføreren formannskapet om torsdag morgen, melder avisa Hadeland.

De gamle planene handlet om inntil 76 vindturbiner i Gran, Vestre Toten og Søndre Land. Den nye avtalen er ifølge en presentasjon en nedskalert plan med 10 turbiner i Søndre Land, 23 i Gran og 17 i Vestre Toten.

28. november kl. 11:06

Høyanger med vindkraft-ja

Kommunestyret i Høyanger seier ja til at Fred Olsen og Hydro/Eviny får gå vidare planar om utbygging av vindkraftverk på Snøheia. Med 12 mot ni røyster fekk begge initiativtakarane løyve til å gå vidare med konsekvensutgreiinga. Sunnfjord kommune, som også er part i saka, har utsett saka."

Noe så forferdelig! Begge mine kjerneområder, både Tjuvåskampen og Sognefjorden, skal ødelegges!

Snart tror jeg Anti-Krist åpenbarer seg! Hvor jeg er overbevist om at Anti-Krist vil åpenbare seg i skikkelsen av ei Hamas-harpy-covert-høne-kjerring, fordi verre skapninger er det umulig å forestille seg!

Jeg vet ikke hva som skjer, alt jeg vet er at det som skjer, er ikke noe hyggelig. Så her må man nok bare intensivere arbeidet for å komme seg vekk, heldigvis er vi i en god posisjon for å kunne få til dette, hvor vi tar med oss Elina til Nouvelle-Aquitaine.

Skal ikke forundre meg om Anti-Krist åpenbarer seg til 1000-års jubileet for kristningen av Norge i 2030, slik vi har stelt oss her i landet!

Skreia-dammen, som vel ble bygd noe etter Vestbakken Kraftstasjon i Hunnselva, som var Totens første kraftverk. Dette ble åpnet i 1915, hvor man da var sikre på at nå hadde Toten-bygdene nok kraft til evig tid!

Vestbakken kraftstasjon

Så det blir ALDRI nok kraft under en kapitalistisk økonomi. Kun med lommedemokratiet til Terje Bongard, kunne nok vært nok.

Denne posten er opprinnelig fra 2023, hvor jeg skreiv:

Med Representativt InngruppeDemokrati (IGD) klarer vi oss fint med vasskrafta! Uten kapitalisme kan vi senke forbruke voldsomt, ikke minst fordi vi kan produsere forbruksvarer som varer 400 - 500 år, som kjøleskap. I tillegg kan vi glede oss over en intakt natur uten vindkraftverk 😂

A birch tree by Lenaelva River at Skreia in spring. Stock-bilde | Adobe Stock

Så 2024 begynte som en katastrofe, og sluttet som en katastrofe. I 2025 er det store jubileumsåret for kværnenga til herr Fossemøllen og jubelenga til Even Helmer. Så er det slutt med alle jubileene våre her, hvor de alle ble feiret alene😢

Måtte ta med denne også, og legge til antisemittismens år til vindterrorens år, da denne flotte samtalen med Mosab Hassan Yousef kom opp.

Støre og Barth-Eide samler støtte for Hamas-infiltrerte UNRWA, Drillo ønsker å utestenge Israel fra fotballen etter pogromene i Amsterdam, og AUF-lederen vil nekte israelske barn fra å komme til turneringer i Norge.

De samme folka som støtter vindterroren!

Kol Hakavod (כָּל הַכָּבוֹד)

Her ble det enda en video gitt, fordi jeg ble da bare helt lamslått over hvor kul den Teutoniske ordenen var. Jeg har hørt om dem, men ikke reflektert noe over hva de var, hvor de var en ridderorden som styrte hele Baltikum med sitt eget hierarki, uten noen som helst slags likhet med de omkringliggende føydalstatene!

Dette fikk meg til å tenke på at slik skulle Norge vært nå, vi skulle innført lommedemokratiet med lommehierarkiet i 2018, hvor vi kunne hatt det like megatøft, som de teutoniske ridderne!

De omkringliggende statene, som Sverige, Danmark og Finland, ville nok ikke likt dette, at vi styrte landet vårt uten bruk av kapitalismen, på samme vis som den Teutoniske orden styrte Baltikum uten bruk af føydalismen. Dessverre ble den Teutoniske orden nedkjempet, men de holdt da på en hundre års tid, omtrent like lenge som de norske pietistene.

Hvor vi demokratisk bestemte oss for å gjøre slutt på vindterroren, og å bli bestevenner med Israel, som også er et helt annerledes land, og som våger å gå sin egen veg👍

Og hvor vi selvsagt utropte Grythengen til vårt nasjonalhistoriemaleri, til minne om den gylne tiden, som nå hadde vendt tilbake💛

Er håpium vårt håp? Eller er dette kun håpløs håpisme?

Jeg og storesøster på veg til Borgenkampen for å få servert sveler, eplekake og kaffe av Åsens Venner med varabrannsjefen høsten 2024.

Planks laied down crossing a bog of the Totenåsen Hills. Stock-bilde | Adobe Stock

Det eneste minnet far har fra bestefar Bjarnes barndom, var fra engang han skulle levere et melkespann for oldefar Even Helmer på Olterud meieri, men så gikk sparken gjennom skaren, hvor all melka rant ut i snøen.

Bestefar fortalte at han da hadde vært fryktelig lei seg. Kanskje skulle han bare trøste, hvor budskapet var at man skal ikke gråte over spilt melk?

Men kanskje var denne hendelsen noe mer, en allegori eller profeti, uten at bestefar visste det?

Fordi nå har vel i grunnen sparken Norge brått gått gjennom skaren, hvor vår sivilisasjon og vår kultur har rent ut i skaren, og blitt borte i snøen.

Hvor vi står tilbake med et tomt melkespann.

Samtidig lanseres store kampanjer, for å dope totningene ned med håpium!

"Narsissister spiller på menneskelig håp om bedre tider. Folk har en tendens til å håpe at en person eller gruppe som lover gull og grønne skoger, til slutt vil levere. Selv når narsissistiske individer og ledere åpenbart lyver eller misbruker makt, er det mange som fortsetter å støtte dem i håp om at de en dag vil «endre seg» eller gjøre noe godt. Dette kaller jeg HÅPISME eller HÅPIUM.

Håpisme refererer til en urealistisk tro på at ting vil bli bedre, uten grunnlag i faktisk endring eller handling. Det innebærer en form for blind optimisme hvor folk fortsetter å håpe at en situasjon eller en person skal endre seg, til tross for bevis på det motsatte. Det er ofte knyttet til en viss avstand til virkeligheten, hvor ønsketenkning overgår rasjonell vurdering.

Håpium kan forstås som en ekstrem form for håpisme der håpet har blitt en form for selvbedrag eller avhengighet. Det beskriver en tilstand der håp, uansett hvor irrasjonelt det er, blir en viktigere kilde til mening enn virkeligheten. Folk som befinner seg i håpium, fortsetter å tro på noe som aldri har materialisert seg, og gir aldri opp ønsket om at ting skal endre seg – selv når bevisene peker i en annen retning. Disse begrepene med flere skal vi utforske i 2025." - Anita Sweeney

16M. Styrer NARSISSISTER & PSYKOPATER verden gjennom HÅPISME og FORVIRRING? – Frilanser kanalen – uavhengig rapportering

Selv har jeg ingen tro på håpium, hvor jeg ikke kommer til å fylle meg med dette stoffet, akkurat som jeg ikke tok Covid-vaksine.

Samtidig, den sivilisasjonen vi nå har mistet, var nokså tynne saker, etter hundre år med velferdsstat.

Det var mot slutten av vår pietistiske epoke, med velferdspietismen, og da særlig under vår nyromantiske eller neoromantiske periode i årene 1885-1914, at vi virkelig kan snakke om sivilisasjon!

Håpium og håpisme vil tvert i mot føre oss lenger vekk fra denne epoken, hvor vi til slutt bare blir en skygge av oss selv.

Så vi må gå tilbake til der vi sporet av, og prøve å få vår sivilisasjon på skinner igjen.

I dag er det kun jeg, Terje Bongard og Kristian Hoff-Andersen, som vet hvordan dette kan gjøres.

Bongard er kansellert og har forlatt samfunnsdebatten.

Selv holder jeg meg i live gjennom fadografiet, men jeg fatter ikke hvordan vi skal kunne få det noe gøy igjen, uten kværnenga Grythengen, som et levende elvebruk ved stenelven Grýta? Og kan vi overhodet ha noen sivilisasjon, uten å ha det gøy?

Den eneste som er oppe og går, og som vel nesten har blitt rikskjendis, er PermaLivs gode venn og medalexandriner Kristian Hoff-Andersen.

Lovet være ham!

Sparkstøttingen til Nils Faarlund ved Bilitt. Men uten melkespann.

Herr Faarlund bruker å si: "Det er for seint å være pessimist."

Ja, det har han vel rett i. Men hvordan være optimist, når man ikke lenger kan ha det noe gøy?

Noen velger å ty til håpium, hvor man samles sammen med likesinnede, for å dope seg ned med falsk moro.

Vi satser heller på Nouvelle-Aquitaine😊

a parked kicksled in the snow Stock-bilde | Adobe Stock

Jeg tar med denne også, fordi i Norge i dag, er det kun PermaLiv som verdsetter verdiene fra Norges la belle époque, eller den nyromantiske periode i årene 1885-1914, som først og fremst kom til uttrykk her i kværnenga vår.

Derfor ville det beste vært hvis jeg og jentene fikk være i fred her i landet vårt, med enga vår, da vi er de eneste som forstår hva Norge er.

Og forstår man ikke hva Norge er, da er man heller ikke i stand til å ivareta landet vårt!

Fractally Beautiful Photos & Deskaleringen av Totenåsen

Det er ikke snakk om at vi blir i Norge, før man har fått ned vindkraftverket over Odalen!

Fordi kan man ikke gå tur over Tjuvåskampen, da faller jo hele vitsen med Norge sammen. Dessuten er det fra Tjuvåskampen man kan ta de mest storslagne landskapsbildene på Totenåsen, hvor utsikta sørover mot Hurdalen nok er det aller flotteste og mest panoramiske landskapet vi har, eller da hadde, på åsen vår.

Hvor da med dette den fraktale variasjonen av Totenåsen har blitt kraftig redusert, da den største fraktale enheten eller skalaen vel egentlig har blitt helt borte for min del, da jeg ikke orker å gå over Tjuvåskampen lenger.

Slikt smerter for en landskapsfotograf, hvor Spencer Cox med denne artikkelen gir oss en større innsikt i hvorfor det smerter slik.

Samtidig er Tjuvåskampen den flotteste åsen å ta bilder av, både nede fra bygda, men også oppe på Tjuvåsen, slik som her.

Men det blir jo bare sørgelig da, å fotografere Tjuvåskampen, når man vet at man ikke kan komme opp der igjen, for å nyte den aller mest spektakulære utsikta vår, fra hjertet av Totenåsen.

Abbortjern Lake up in the Totenåsen Hills covered with ice. Tjuvåskampen Hill in the background. Norway. Stock-bilde | Adobe Stock

Denne artikkelen av Spencer Cox i Photography Life synes jeg er fraktally bra!

Searching for Fractal Beauty in Landscape Photography

Cox stiller seg alltid følgende spørsmål:

"They are: “What makes a good landscape?” and “What makes a good landscape photo?”"

Med dette mener Cox at man kan la seg inspirere av landskapet på alle skalaer!

Slik har jeg ikke tenkt på det før, men dette var vel grunnen til at jeg ble så forelsket i Skjolden, hvor nok landskapet langt overgår hva vi finner i Yosemite!

"I took all the photos above in Yosemite, and you can see how much inspiration it offers beyond the classic photos. That’s why the best places for landscape photography, at least as I see them, all have a component of fractal beauty. You could throw me in Yosemite with the assignment to only take abstract photos, and I doubt I would ever run out of inspiration. The same would be true if you told me to capture just towering mountains, just trees, just intimate landscapes, just waterfalls…

Not only does fractal beauty result in a greater variety of photos, but it also allows you to take photos that match your inspiration at a particular moment. For example, on my most recent trip to photograph Colorado’s fall color season, I felt inclined to focus on details and intimate landscapes much more than I had in the past, when the bigger landscapes had taken center stage. And the fractal beauty of the location made it possible." - Spencer Cox

Da vi var i Skjolden sommeren 2024 gikk vi opp til Fuglesteg, som er en av de mest kjente fjellhylle-gårdene, men det er jo massevis av slike gårder i Sogn og Fjordane, forlatte og ikke forlatte. Om sommeren er det servering, hvor man får kjøpt hellekaker, som jentene fremdeles er overbevist om at bare var pannekaker.

Det er nok ikke noe sted i verden som overgår Skjolden og aksen Sognefjorden-Skjolden-Fjellregionen, når det kommer til fraktal variasjon.

Jeg ser nå at det var denne fraktale variasjonen, som overmannet meg da jeg forsøkte å nå Høgronden sommeren 2024. Jeg ble jo bare løpende rundt omkring, hvor jeg fotograferte alt fra storslåtte panoramaer til fascinerende steiner til trær og mose og sopp.

Så å ha Skjolden som fotografisk base, det må jo være himmerik på jord!

View towards the old mountain farm Fuglesteg by Skjolden in Sogn og Fjordane, Norway. A popular tourist and hiking destination. Stock-bilde | Adobe Stock

"Fractal beauty is the idea of beauty on many different levels. Like a branching tree or the crystals of a snowflake, fractally beautiful photos are interesting whether you look at the microscopic level or at the full picture.

To me, there are two ways to interpret the idea of fractal beauty. One relates to the landscape itself, which may have a multitude of interesting subjects both large and small; the other relates to the photo, which benefits from having interesting elements in every aspect of the composition." - Spencer Cox

Fraktal skjønnhet i Olterudelva i adventstida 2024.

Ice structures of the Olterudelva River, Toten, Norway, in December. Stock-bilde | Adobe Stock

Det var godt vi fikk besøkt Sognefjorden sommeren 2024, både fordi vi fikk en slik flott innføring i vår historie herfra av Petter-Jon, men også fordi jeg nå kan sammenligne den fraktale skjønnheten her, med den i Nouvelle-Aquitaine, hvis vi kommer oss nedover sommeren 2025. Det skal bli veldig interessant å sette disse to landskapene opp mot hverandre, på bakgrunn av artikkelen til Spencer Cox! Det vil selvsagt være herlig hvis jeg finner at den fraktale variasjonen i aksen Pyreneene-Biscayabukta-Dordogne, er på høyde med aksen Sognefjorden-Skjolden-Fjellregionen😌

Allikevel, selv om Nouvelle-Aquitaine svarer til forventningene, tror jeg nok at jeg kommer til å besøke Skjolden, fram til Sognefjorden blir ødelagt av vindkraften. Deretter er det over og ut for godt😡

Til slutt vil jeg nevne at jeg ser etter alle de 15 egenskapene for helhet, både i landskapet og i fotografiet. Disse har PermaLivs gode venn, professor Bin Jiang, som er en av mine medalexandrinere, beskrevet i hva han uoffisielt kaller for et "Beautymeter":

(PDF) Wholeness as a Hierarchical Graph to Capture the Nature of Space

Deskaleringen av Totenåsen

Da jeg våknet i dag kom jeg på at hva vi har med å gjøre er en deskalering av Totenåsen, hvor de øvre skalaene i skaleringshierarkiet er kraftig kuttet. Dette er meget alvorlig, fordi dess høyere man kommer opp i et skaleringshierarki, dess større er fraktalene. Dette betyr at ved tapet av Tjuvåskampen for PermaLivs fraktale landskapsfotografi, har en meget høy andel av Totenåsens fraktale landskapsmasse, blitt kuttet vekk. Egentlig er det kun et område omkring Borgenkampen som står tilbake, men dette er da skogsfotografiet innenfor de lavere fraktale skalaer.

Eksempel på skogsfotografi innenfor de lavere fraktale skalaer ved Borgenkampen. Vi finner fremdeles massevis av fotografiske muligheter innenfor disse mindre fraktale skalaene på Totenåsen, men de øvre fraktale skalaene er allikevel dominerende i prosentandel. Hvor hele toppen av den fraktale landskapsskalaen nå er kuttet vekk, ved tapet av Tjuvåskampen i hjertet av Totenåsen.

The brook between Fiskelausen and Veltfiskelausen lakes in the Totenåsen Hills by fall. Stock-bilde | Adobe Stock

Nikos Aron Salingaros har skrevet mye godt om skaleringshierarkier og fraktal ladning:

APPLICATIONS OF THE GOLDEN MEAN TO ARCHITECTURE

 

"To apply universal scaling to what we make Nikos has given us several tools, some very accurate but which take more time, and some more approximate but faster. They all come out with about 2,618, and are so related to the golden mean. Scaling coherence is essential, because all natural environments obey this law, and if we contradict it we contradict ourselves. It’s essential to pay extra attention to the human scale, ranging from two meters down to two millimeters. One of the many tragedies of modernists is that they are completely neglecting the human scale, regarding it as “clutter”." - PermaLiv

Fractal Art and Architecture Reduce Physiological Stress

"I tillegg er det stadig mer data som tyder på at menneskesinnet trives best med husfasader og omgivelser som har en fraktal ladning på D=1,4. Dette er eksakt den fraktalverdien man finner i savannelandskap, hvor mennesket utviklet seg." - PermaLiv

Actually I love everything from our neo-romantic period, or "Nyromantikken"

Jeg tror det fremdeles er litt diskusjon om "dragehodene" på stavkirkene våre er dragehoder eller stiliserte hestehoder, da hesten var et hellig dyr for vikingene. Eller kanskje var de noe helt annet?

Exterior of Borgund Stave Church at Laerdal, Western Norway. Stock-bilde | Adobe Stock

"By the way, my favorite style is the Norwegian "Dragestil" from our neo-romantic period of 1885-1914, our only true Norwegian architectural style. Dr. Jens Christian Eldal has a fantastic lecture on the development of our "Dragestil", called "BUA 2024 - The Picturesque: 19th-century aesthetics and wooden arch by Dr.Jens Christian Eldal". I dreamt about building a whole urban village in "Dragestil" at Skjolden, but as we move to Nouvelle-Aquitaine, I hope to realize this vision there. The Norwegian "Dragestil" should fit well up in the Pyrenees, I think. Actually I love everything from our neo-romantic period, or "Nyromantikken". Claude Monet too visited the Neo-Romantic Norwegian circle at Lysaker, called "Lysakerkretsen". Monet loved painting "Kolsåstoppen Hill", as it reminded him of Mount Fuji. Although "Nyromantikken" was a kind of Realism, it later on became more like Impressionism. I think we can see this development in the art of Nikolai Astrup. If you go to Skjolden, you should definitely pay a visit to "Astruptunet", although it's a couple of hours driving." - PermaLiv

De har problemer i Frankrike også, hvor gjenger av innvandrere koser seg med å sette fyr på kirker med fyrverkeri, men nå ser det ut til at de begynner å ta problemet på alvor.

Selv om maurerne gav oss en fantastisk arkitektur og videreførte mye kunnskap gjennom Toledo, synes jeg islam er en lite nyansert, intolerant og kjedelig religion. Kristendommen er mye morsommere, hvor denne ble formet i spennet mellom det jødiske og det hellenistiske, samt at dette er en slave-religion, i motsetning til erobrer-religionen islam.

Sett i lyset av moderne humanøkologi med taper- og vinner-strategier i handikap-prinsippet, mener jeg Friedrich Nietzsche tok feil i sin fordømmelse av kristendommen, som en slavereligion.

Positiv frihet kan man vel egentlig bare ha innenfor en slavereligion, hvor dette jo er en fordekt vinnerstrategi!

Men islam er kun en av Europas moderne farsotter, vi har også andre, som er vel så ille, som moderne liberalisme, korporativ kapitalisme, som vel egentlig er den eneste reelle form for kapitalisme nå i kapitalismens alderdom, samt ikke minst modernistisk arkitektur!

Uansett satser vi på en reetablering i Nouvelle-Aquitaine, da jeg er lei av nordmenn, som har blitt til noe fryktelig noe. Vi hadde den flotteste naturen og den beste kulturen, men alt dette er nå borte, hvor vi har blitt en forvrengning av oss selv.

Så jentene får bare reetablere seg i Frankrike, hvilket de selvsagt klarer på null komma niks og så enkelt som bare det.

For meg blir det nok litt verre, men hva gjør vel det, så lenge jeg har min a7III😎

Tar med denne også, da ateisme også er en dørgende kjedelig religion. Hvor det da faktisk var den rokokko, nyromantiske seinpietismen i Øverskreien, som var den aller morsomste formen for religion.

Men som vi alle veit, uten kværnenga Grythengen som et levende elvebruk ved stenelven Grýta, kan vi aldri få det noe gøy igjen.

Vi var på avslutningskonsert for kulturskolen nå, hvor lærerne holdt julekonsert for elevene. De trodde sikkert de var morsomme, og det var mange som lo, men ikke PermaLiv, da dette selvsagt var falsk moro, alt sammen.

Allikevel, den aller ynkeligste formen for moro nå i førjulstiden, er alle julebordene, det er falsk moro det!

Kona droppet julebord i år, da kommunen skulle spare, slik at hjelpepleierne måtte betale selv. Og det er jo ikke noe moro, samt at hun er klok nok til ikke å drikke, fordi er det noe moro med fulle kjerringer?

Kosakkene som identitetsbærere for Russland og Ukraina

Litt steppeland på Toten.

A summer meadow of Toten, Norway. Stock-bilde | Adobe Stock

Russerne og ukrainerne slåss så filla fyker, selv om begge folk er slavere, begge er ortodokse kristne, og begge har sin identitet fra kosakkene. Jeg ble overrasket over hvor mye jeg visste om Ukrainas historie, da jeg så denne nye dokumentaren, men det var greit å få det hele samlet.

Kosakkene og deres identitet ble skapt i spenningsfeltet mellom krimtatarer og stormaktene Polen-Litauen og Russland.

Den første tiden var de en herlig blanding av pirater og revolusjonære, med en demokratisk og egalitær livsstil, mens de den siste tiden var tsarens beryktede elitesoldater.

I denne videoen får vi et godt overblikk over kosakkenes historie innenfor hele den Pontisk-kaspiske steppe.

Da tror jeg at jeg kan nok om kosakkene og Ukrainas historie, for mitt behov. Så får vi snart tro russere og ukrainere finner sammen i fred og fordragelighet.

Uansett bør ukrainerne få beholde Kiev, så stygt det har blitt i Moskva, hvor vi får tro de klarer å gjenreise denne byens fordums skjønnhet, hvor de ikke ødelegger den med modernistisk sykskraper-vulgaritet!

Kasakhstan betyr forresten "Kosakkstan", etter kosakkene, dette burde jeg kanskje tenkt meg.

Alle husker sikkert kasakhstaneren Vladimir «Smirre» Smirnov, fra den tiden vintersport fremdeles var morsomt.

Nordre Italias fem fantastiske sjøer

Vidunderlig at Europa tross alt har Lake Maggiore, nå som vi har gjort ende på Mjøslandet vårt!

Cultural landscape by Lake Mjøsa at Totenvika in October. Stock-bilde | Adobe Stock

Lake Maggiore, Italias nest største sjø, falt jeg pladask for, dette er helt på høyde med Venezia! Håper virkelig vi får gjort opp igjen turen til Venezia, sammen med et besøk til Lake Maggiore og nasjonalparken Val Grande😍

Val Grande National Park - Wikipedia

Så det gjør godt å vite at vi snart skal bosette oss kun en liten togtur fra slike naturherligheter, hvor natur og kultur smelter sammen i en høyere enhet, nå som vi helt og fullt har ødelagt vår egen natur- og kulturarv, her ved Mjøsa😢

Ser ut til at dette er en serie om Nord-Italias fem berømte sjøer, så da får jeg poste dem og se dem etter hvert som de kommer inn. Denne er fra Lake Como.

Så får jeg tro jeg får mulighet til å fotografere dem med tiden også? Kommer an på om helsa holder og hvor lenge man får leve? For et par uker sida trodde jeg at jeg skulle dø, mens nå føler jeg meg som om jeg kommer til å leve til jeg blir 156 år.

Uansett tenker jeg klimaet ved Biscaya-bukta kommer til å gi meg mange ekstra år😌

"Observerte et fossekall-par i Olterudelva i dag (15 April 2019), da jeg bar opp noen stokker jeg felte tidligere i uka. Har ikke sett fossekall ved Grythengen før, men husker jeg studerte et fossekall-rede for mange år siden bak et lite fossefall litt ovenfor Kronborgsætra.

-Wikimedia.

Stakk ned i kveld og tok fotografiet ovenfor i området med fossekallene, mulig de skulle videre oppover til det lille fossefallet? Kanskje var det de samme som fløy etter mjøskanten da jeg vandret her nedunder Balkeåsen tidligere i vinter? Selv er jeg jo i ferd med å bli en fossemøllingskall, så kjenner meg nærmest i slekt med disse fossekallene."

Fotografiet jeg tok da jeg så fossekallene bak telthuset i 2019, de hadde vel stoppet her for å finne mat i gjørma fra overflatevannet til det nye V/A-anlegget, var jeg ikke fornøyd med redigeringen av. Jeg tror det kan bli bra med ny redigering, hvis jeg finner det igjen? Så erstatter det med dette, som jeg tok sist lørdag i samme område, dagen før 3. søndag i advent 2025.

Ice structures of the Olterudelva River, Toten, Norway, in December. Stock-bilde | Adobe Stock

- William Neill: Interview For a Retrospective

I see, I feel, I photograph. I was exposed to the beauty of nature through trips to national parks and other natural areas as a child. Weekends trips to local redwood forests and rugged beaches near our home further encouraged the enjoyment of exploring the outdoors. As a young man, I learned that being in nature could not only be fun but also restorative and healing. Observing the beauty, photographing nature, became more and more a part of my life. Important life decisions, like where I lived, were made so I could live in or near places that inspire me. I refer to nature’s beauty as my ballast in the storms of life. Seeing the beauty that surrounds me, and surrounds everyone, every day reminds me there is so much that is good in our world and gives me hope that the arch of history moves towards peace and kindness and beauty.

Dette fotografiet ble også tatt lørdag før 3. søndag i advent 2025, fra bussholdeplassen på Bilitt, mens vi ventet på kona. Elina sa dette kunne blitt et fint maleri, men jeg sa det var for mye lyskastere og annet, men hadde med min GM 100-400 mm, da jeg håpte på å fotografere fullmånen, så prøvde på å gjøre et utsnitt. Det var mørkt, slik at jeg måtte helt ned på "slower" for lukkerhastighet, eller 1/125 sek. for 400 mm. Jeg støet meg på vinduskarmen og ba alle holde pusten, men var allikevel usikker på om det var bra nok, da jeg redigerte det.

Heldigvis kom det inn, hvor jeg har bestemt meg for å printe og ramme inn et eksemplar på den bitte lille printeren vår, for at Elina kan få det, hvor hun kanskje kan male det hvis hun får malersaker i julegave?

birch trees on the evening sky Stock-bilde | Adobe Stock

My sense of wonder for nature is a constant driving force for my photography. I am daily seeing things that blow me away. I don’t think much about the spiritual side of making images, nor am I deeply read on the subject. But certainly, looking backward in time, I can see that my quest to see beauty daily is a spiritual one. I don’t think that my approach is much different than four decades ago. I do see that I need the healing powers of that affirmation process as much as ever. The trends I see in the world around me, environmentally, culturally and politically are very discouraging to me, and I must fight against my cynicism daily. Nature’s beauty, as I’ve said, is my ballast in the storm.

 

Vi kjørte om Smitborg til Skreia, da månen stod litt høyt, slik at jeg ville nærmest mulig høydedraget mellom Balke og Hoff. Her var det så vidt jeg klarte å få med både månen og kulturlandskapet, men det var mørkt, slik at jeg måtte undereksponere voldsomt, for ikke å overeksponere månen. Jeg var sikker på at det ville bli altfor mye signalstøy, men jammen gikk det inn!

Slik tar du bilder av månen - Dataporten.net

Egentlig burde jeg vel tatt flere eksponeringer og satt dem sammen i post, men så langt har jeg ikke kommet enda, dessuten hadde jeg ikke med stativ.

The full moon above the cultural landscape of Toten, Norway. Stock-bilde | Adobe Stock

Her må jeg ta med denne om stjernehimmelens betydning for dyr og mennesker, fordi det viser seg at lysforurensningen øker med 2%-10% per år!

Og det skal jeg vitterlig tro! Folk på Toten har ingen respekt for nattemørkets mystikk og vår nyromantiske arv! Så totningene er intet lysende eksempel til etterfølgelse, da bedre med Verdens Sanne Lys, nå i jula☝  Og fikk vi vekk all denne lysforurensningen, tror jeg faktisk Verdens Sanne Lys kunne tre litt klarere fram🔥

I can see how “hunting” for images is a term that makes sense for how most of us find photographs. I prefer the idea of being a receptor for inspiration, for seeing what moves me. The approach of hunting for images is a more aggressive concept, which implies a fixed idea and an urgency of finding a successful outcome. My photo sessions are more enjoyable and more fruitful when I don’t “have to” make an image. I enjoy exploring the landscape for visual poetry and that is fulfilling even if I don’t get inspired or make an image.

When traveling or visiting new places, I do some research for locations, checking weather or other seasonal info so that I am better able to be in the right place at the right time. I am not a rigorous planner or fixated on making a specific photograph, but I am not totally random either. If I don’t need to make a certain image, or any image at all, I find more inspiration and often in unexpected places.

You can best honor the landscape by becoming the best artist you can be, showing your own point of view and not regurgitating other’s POV.

Be an activist for your favorite landscapes. If you are inclined towards environmental issues, use your images to educate others about what might be damaged or lost. As an artist, use your vision to share what you love so that they might love it, so that they might help them portray and preserve endangered landscapes themselves.

As for a responsibility of a landscape photographer to the audience, just be authentic to your vision. Share your knowledge of place and technique. Ansel Adams didn’t believe in keeping secrets but believed in sharing and teaching, to give back and advance the art for all. I learned from his example.

Photograph what you love, learn enough technique to translate that passion into a visual experience of what you saw and felt. Overthought, over controlled efforts lead to technically excellent images without emotion. As Ansel often said, “There is nothing worse than a sharp image of a fuzzy concept.”

Hogsten etter Nygardsæterstien

Dette fotografiet tok jeg noe før jeg skulle svinge av nedover Nygardsæterstien, hogstfolket hadde nok matpause, ellers ville vel min a7III blitt kastet under hjulene og kjørt ned i gjørma. Fordi vi ser jo i dokumentaren nedenfor fra det ville Karpatene, hvordan det går når skogens forsvarere forsøker å dokumentere den ulovlige hogsten, hvor jeg ikke har noe grunnlag for å tro at det er bedre på Totenåsen. Resultatet er i alle fall det samme her som der!

Egentlig skulle det vært høvene til dølagampen Rauen II, som gikk i dette terrenget på skånsom plukkhogst😍

Rauen I døde da under tømmerkjøring ved Bjørnåsstua sør på Totenåsen med bestefar Bjarne vinteren 1940/41. Han hadde arvet denne hesten etter Even Helmer, som var kasserer i allmenningen i 30 år. Bjarne bodde på denne tiden i Nedre Nygardsætra, hvor han fikk kjørt Rauen hjem på en slede. Hoppa Blissa etterfulgte Rauen.

Mange blir sjokkerte når nær­skogen hogges ned uten forvarsel

Bestill fadografiet her:

wheel of a logging machine Stock-bilde | Adobe Stock

"The enemies of woods are always the enemies of culture and humanity." - Roger Deakin (1943-2006)

Hogsten på Totenåsen har vært voldsom de siste årene opp mot 2025. Hele Vesteråsvegen er en lidelse, hvor denne kulminerer med ødeleggelsen av Høvernfløyta. Så kom vindkraftverket over Odalen som et bakteppe for Tjuvåskampen sommeren 2024, hvor jeg nå opplever at de også har tatt Nygardsæterstien opp til Øvre Hongsætra på vestsida av Olterudelva, tidligere kalt stenelven Grýta. Dette etter at sæterstien på østsida av elva har blitt skitrasemotorveg!

Verneverdige naturskoger ofres på klimaets alter

På Totenåsen er det ikke noen jubel lenger, på samme vis som i jubelenga til Even Helmer. Det er som om skogsnæringen ikke har noen kulturhistoriske perspektiver overhodet😢

«Kelo-elementer» var et nytt begrep fra artikkelen!

Geiter på Stabburstunet, trolig dro dølagampen Rauen disse, nå stuet vekk!

Vi har to geiter og en bukk, hvor bukken var svingbar og ble lagt oppå geita, sammen med et stort høylass, når bestefar og oldefar skulle på åsen på hogst. Oppå høyet satt man komfortabelt, dette var mat for hesten. Man hadde også en skinnfell over seg.

Far fortalte at bestefar stod klar på Stabburstunet og ventet på de andre tømmerkjørerne, når de skulle på åsen, hvor de da kjørte i følge utover. De byttet sikkert på å gå fremst og brøyte.

Hestene fulgte da hverandre, hvor man gjerne tok en dupp, da de dro grytidlig, jeg tror far sa ved 3-4 tida om morgenen, eller man nøt stjernehimmelen gjennom tømmerskogen.

Geitedoningene ble produsert i Elverum og på Moelv.

geitdoning – Store norske leksikon

Timber sleds for horses, Toten, Norway. Stock-bilde | Adobe Stock

Da har jeg endelig fått sett ferdig tredje og siste episode om det ville Karpatene!

Her igjen møter vi kong Charles, eller prins Charles den gang. Han befinner seg nå i Transylvania, og det er utrolig hvor mye klokt som kommer ut av denne fyren!

Hvordan utviklingen i Romania har vært i kjølvannet av denne dokumentaren, vet jeg ikke, men uten Charles innsats, ville det utvilsomt vært verre.

Dessverre har jeg ikke samme sosio-økonomiske status som Charles, PermaLiv deler jo helt og fullt de samme verdiene, hvor vi må konstantere at vi mislyktes, og at Mjøslandet er dødt. Kun en liten flik ved Borgenkampen er tilbake!

Via Carpathia, som omtales i serien, ser jeg skal åpne i 2025, så dokumentaren må være noen år. Ser den går vest i Karpatene, og da heldigvis ikke gjennom det transylvanske kjernelandet.

Via Carpathia - Wikipedia

Tro om jeg kommer meg tilbake til Transylvania noen gang? Cluj Napoca kunne nok vært et godt sted, men grunnet helsetilstanden trenger jeg det fuktigere klimaet ved Biscayabukte nedenfor Pyreneene, så vi får satse på Nouvelle-Aquitaine som base.

Ellers lærte jeg om elvdalsk i dag:

Elvdalsk: Det gamle språket som ligner på norrønt, har overlevd i Sverige

Enormt spennende! Jentene mine snakker ikke totning lenger, kun noen ord her og der, så mjøsdialekta dør raskt ut. Men uten identitet og et sivilisatorisk fundament, sammen med et landskap som er borte, nytter det naturligvis ikke å ivareta dialekta heller.

Slik skal det være på åsen vår, men snart er det bare her man kan være.

By the Veltfiskelausen Lake of the Totenåsen Hills in fall. Stock-bilde | Adobe Stock

Da har Nygardsæterstien til Øvre Hongsætra gått også, for en naturødeleggelse!

Så resten av tiden vår på Toten får vi konsentrere oss om områdene omkring Veltfiskelausen, Bygdeborgen Borgen og Borgenkampen:

Øyvind Holmstad - Inland

Men dette blir for lite, hvor kulturarven sammen med kultur- og naturlandskapet i Mjøsregionen, nå er så svekket, at det ikke er tilstrekkelig til å opprette fundamental livskvalitet.

Med vår rokokko overbevisning som nyromantiske seinpietister, er vi forpliktet til å søke lykken i levende landskap, med levende kulturarv. Vi går ikke på akkord med oss selv!

Norge uten Grythengen

Tippoldefarbjørka ved stenelven Grýta, der filosofistien kommer ned, Even Helmer fredet denne bjørka for etterslekten.

Hit ned gikk man også for å få et avbrekk fra festen, for å kose seg med klukkingen fra elva, under den årlige St. Hans - festen.

autumn birch in the valley Stock-bilde | Adobe Stock

I denne videoen ble det nevnt at vi lever videre gjennom tradisjonene og vår kultur. Men hva da hvis vår kultur og våre tradisjoner har stanset opp og blitt borte? Dette må da bety at våre forfedre har sluttet å leve, hvor vi er levende døde, og våre etterkommere fødes uten fortid eller fremtid.

Thomas Hylland Eriksen lærte oss om biokulturelle koblinger, eller koblinger mellom natur og kultur. Brytes koblingene mellom naturen og kulturen, har vi ikke lenger noen kultur eller tradisjoner å videreføre.

Her kan nevnes den magiske brønnen nedenfor kjørbrua, som var et voldsomt oppkomme, og som var grunnen til at kværnenga Grythengen ble etablert. Her skulle grovkvernes og brygges øl! Dette da først og fremst til bruk for kultsamlinger oppe på bygdeborgen Borgen under folkevandringstiden, samt også som nødproviant, hvis man måtte gjemme seg bort der oppe for en tid.

Havre og bygg dyrket man nedover Holmstadjordet og Stabbursjordet, her var god drenering og næringsrik jord, hvilket gav høykvalitets korn med godt tørrstoffinnhold. Dette, sammen med det mineralrike kildevannet fra den magiske brønnen, gav oss det beste ølet i hele Mjøslandet!

I dag er den magiske brønnen nedenfor kjørbrua borte, slik at vi kan ikke lenger kose oss med Grýta-øl. Og hva er vel Mjøslandet uten Grýta-øl? Dette blir som Frankrike uten Champagne!

Uten Grýta-øl kan vi heller ikke arrangere det store, årlige Grytheng-spelet på festsletta øverst i Stysjin, hvor jeg og jentene dramatiserer hvordan herr Fossemøllen fikk kværnenga vår, ei varm sommernatt i 1866. Herr Fossemøllen ble da tilbake her i fedrelandet for å bygge opp Fossemøllen II, mens lillebroren dro til Wisconsin, for å bygge Stoughton, som byens entreprenør.

Fordi ingen må tro at det vil komme en stor flokk Wisconsinites hit, for å overvære det store, årlige Grytheng-spelet, uten å få servert det legendariske Grýta-ølet!

Nå går USA i oppløsning, all identitet er borte, folk har ikke lenger felles røtter og kultur. Dette skyldes at Grythengen, som er USAs hjørnestein, ikke lenger er et levende elvebruk ved stenelven Grýta. Hvor den viktigste biokulturelle koblingen over Atlanterhavet, den mellom Stoughton og Grythengen, er brutt!

Heller ikke kan våre barn lenger få høre om Jesus, her hvor søndagsskolen stod så sterkt, da vi ikke kan ta med barna til den magiske brønnen, for å fortelle dem at slik som denne brønnen, slik er Jesus, en kilde med livets vann som bare flommer opp og aldri går tørt, ikke engang under tørrsommeren 1947!

"Ikke kan vi ha søndagsskole mer, her hvor søndagsskolen stod så sterkt, da vi ikke lenger kan ta med barna ned til den magiske brønnen, som ikke engang gikk tørr under tørrsommeren 1947, for å fortelle barna at slik som denne brønnen, slik er Jesus, en kilde full av livsens vann som aldri går tørr.

For vi kan da ikke ta med barna til pumpehuset for å fortelle dem at slik som dette pumpehuset, slik er den moderne Jesus. Han er mørk og stygg og ruver godt, han durer og går, så sant ikke strømmen går, fordi da går Jesus også, men han går ikke på vannet, nei han bare går sin veg. Da må dere, kjære søndagsskolebarn, ringe til teknisk etat, fordi det er bare eksperter som forstår seg på Jesus i dag.

Jesus er ikke for vanlige folk lenger, det er lenge siden, den gang vi hadde den magiske brønnen nedenfor kjørbrua. Og ikke tro at Jesus har noen plass i hjertene deres lenger, fordi der bor nå Vårt Falske Selv, vår nye guddom i vår nye religion, narsissismen. Nei, i dag er Jesus bare til pynt, og passer best på peishylla.

Hva slags søndagsskole skulle dette bli!"

Men det er jo ikke bare den magiske brønnen som er borte, også festsletta øverst i Stysjin er borte, hvor det var kværnfolket i Grythengen sin oppgave å holde denne fri for stein, slik at ingen snublet i valsen. Her ble det feiret St. Hans og her samledes husmannsfolket i Øverskreien til dans og moro opp gjennom århundrene.

Derfor har vi ikke lenger noe sted å treffes, hvor vi heller ikke kan feire St. Hans lenger, fordi det er på festsletta øverst i Stysjin vi skal treffe grendefolket, det er her vi skal feire St. Hans, dette er tradisjonene, og kan vi ikke holde disse ved like, vil vi heller ikke bli kjent med noen, ei heller feire St. Hans. Fordi da vil vi ha mistet kontakten med våre forfedre, som også feiret St. Hans og treftes her, samt at våre etterkommere vil miste kontakten med oss og dette stedet og elva vår!

Filosofistien gikk fra ... Mer kommer ved anledning!

Israels nasjonalsti og minnestien etter stenelven Grýta

Selv hadde jeg håpet og fått til både minnesti og minnebok til 150-års jubileet vårt, men det nytter ikke, så stien etter elva vår gror nok bare igjen, hvor historien vår forsvinner ned i det Orwellske Minnehullet og blir borte for godt, mens vi forsvinner til Nouvelle-Aquitaine i Frankrike. Så alt bare forsvinner!

Her går stien i dalen over det gamle elveleiet øverst i Grythengen, hvor elva skiftet leie på begynnelsen av 1950 - tallet, og kværnenga vår på forunderlig vis ble litt større igjen. Ellers har den jo bare krympet og krympet.

Bestill fadografiet av hva som skulle vært minnestien vår, men som nok dessverre ser ut til å ende opp som glemmestien, her:

path in the valley at spring Stock-bilde | Adobe Stock

Og det er vel dette de vil, slik at de kan få leve i fred som patetiske simulasjoner av the Matrix!

Jeg har fra før tenkt å vandre Via Transilvanica, etter at jeg har fått parkert jentene i en bilfri landsby i Nouvelle-Aquitaine, slik at jeg slipper å være sjåfør døgnet rundt. Men nå ser jeg at Israel også har en nasjonalsti, som ser ut til å ha blitt ferdig omtrent til 7. oktober. Så nå får vi tro de snart får gjort ende på presteskapet i Iran og deres proxier, slik at de kan få vandre i fred igjen. Kanskje tar jeg da selv denne vandringen, sammen med min a7III med Sigma 50 mm f2.0?

Israel trail's biblical plant reserves - The Jerusalem Post

Det beste er hvis jødene får ha hele landet sitt i fred, inklusive Judea og Samaria, som er deres kjerneland, slik at de også kan legge til Jeriko på denne vandringen.

With more than 11,000 years of history, Jericho is the oldest inhabited - The Jerusalem Post

Det nytter ikke å dele Israel, vet dere, på samme vis som det ikke nytter å dele Grythengen. Og egentlig burde man selvsagt heller ikke delt Grythe, det ble bare tull dette også. Samtidig er det i Grythengen vår viktigste historie ligger nå. Men denne historien nytter det ikke å levendegjøre igjen, så da er det liksom ingen vits i, samtidig som vi neppe orker å leve uten en levende historie. Derfor blir det nok til at vi bare kutter denne gordiske knuten ved en reetablering i Nouvelle-Aquitaine. Skjolden kunne nok også gått bra, med en ny identitet som Petter-Øyvind Kvåle, men da må de få laget til en skikkelig urban landsby i dragestil for oss først. Man må da kunne stille visse minimumskrav til tilværelsen, dette har med vårt rokokko fundament å gjøre, eller en søken etter lykken.

Ah, her glemte jeg nesten det at uten at man kan gå tur til Tjuvåskampen, da nytter ingenting, og det er ingen vits i noenting. Så først og fremst må man få ned turbinene over Odalen!

Oppdaterer med Israels nasjonalparker, som vel er verdt å få med seg, samtidig som man er ute og vandrer:

Israel Nature and Parks Authority - Israel Nature and Parks Authority

Særlig Hula-reservatet med sitt rike fugleliv virker interessant!

Hula Nature Reserve - Israel Nature and Parks Authority

Så da har dere litt mere å tygge på, i vente på at det skal bli litt fredeligere å vandre etter Israels nasjonalsti. Minnestien i Grythengen blir det vel ikke noe av, var der oppe som bildet ovenfor ble tatt, i går, og du verden hvor mange trær som må plantes oppover dalsida, for at det skal bli hyggelig igjen! Men vi får se hvor langt vi kommer, før vi kommer oss til Nouvelle-Aquitaine, for deretter å vandre Israels nasjonalsti, sammen med Via Transilvanica, og sikkert mange andre flotte vandringer i Pyreneene, Dordogne og Biscayabukta😊

Tel Aviv hadde jeg egentlig ikke tenkt å besøke, men selv om dette er en forferdelig by, er den da også helt vanvittig, slik at jeg tror jeg må bortom for å ta en titt, med det samme jeg er ute og vandrer.

Byen har dog to sterke sider, de flotte strendene, samt at den er bygget på et tradisjonelt gatenettverk, i likhet med Tokyo.

Jeg ser det er mange teorier om "Balsam av Gilead", men satser på at det er fra denne busken, fra et 1000 år gammelt frø. Uansett morsomt at man klarer å hente tilbake gamle arter, nå som så mange arter dør ut.

Hm, ser ut til å kurere det meste dette her. Tror jeg stikker bortom og prøver den for faryngitten min, når jeg allikevel er ute og vandrer. Kanskje litt av denne busken, sammen med et bad i dødehavet, gjør susen?

Tar også med denne inn i adventstiden, hvor vi får vite litt, eller rettere sagt imponerende mye, om situasjonen for de kristne i det hellige land i 2024.

En til fra samme kanal, har ikke sett den enda, men er den like bra som forrige, er dette svært bra!

Da har jeg sett den :-)

"Elsewhere I've learned that both Israeli Jews and Palestinians are of about 50% Canaanite ancestry, on average. So they are essentially cousins who were separated genetically almost 2000 years ago." - Alex_Plante

Denne studien er også omtalt i boka til Terje Bongard, om "Det biologiske mennesket". 

PermaLiv.MyPortfolio.com: Broderfolk i krig

Så hvor stor betydning innvandring fra det Ottomanske riket har betydd, sammen med arbeidsinnvandring, er ikke godt å si? Men mye tyder vel på at palestinere og jøder er broderfolk, hvor de som dro ut foredlet en jødisk identitet, mens de som ble tilbake, assimilerte inn i en arabisk identitet. Tar allikevel med kommentaren nedenfor :-)

"Palestinian is Not an ethnicity, nor a nationality, but a political identity created by the KGB and PLO in 1964. Many people considering themselves Palestinians are not from Palestine. They are Muslim refugees invited into the land by the Ottomans from Europe and Africa. Bosniaks, Circassians, Chechins, Turkemans, and Sudanese are not Palestinians!!

Most are recent immigrants from Arab Levantine lands as laborers in the 1900s under the British became of the prosperity brought by the Jews reclaiming the land. Egyptians, Syrians, Iraqis, Jordanians and Lebanese are not Palestinians!!" - shainazion4073

Kommunistisk arkitektur og byplanlegging

I det store og hele er nok det tidligere Sovjetunionen, med unntak av St. Petersburg og enkelte ortodokse klostre, et dårlig valg for å trekke seg tilbake som skjønnhets-kultist.

De tidlige mikro-distriktene med masse grønt og lukket ute fra byens støy, med lave stalinkaer med håndverk og ornamentering, uten bilen som dominerende faktor, ser ut til å være et høydepunkt fra denne epoken.

Selv foretrekker jeg uansett Lisboa, med utsyn mot Alfama, Baixa og Chiado.

Allikevel satser vi nå i første omgang på å leve ut våre liv som skjønnhets-kultister i Nouvelle-Aquitaine i det sør-vestre Frankrike.

View of Lisbon, Portugal, from Miradouro da Graça. Stock-bilde | Adobe Stock

De siste par dagene har jeg gjort et lite dykk ned i sovjetisk og kommunistisk arkitektur, som vel ikke er så veldig forskjellig fra vestlig tenkning i samme periode, med unntak av eneboligen og privatbilen.

Denne videoen fra Eco Gecko, som også ser ut til å ha gode videoer om det bilsentrerte suburbia, er den beste hittil!

De tidlige mikro-nabolagene, med lave blokker med detaljering og grønt-områder, muligens stalinkaer, ser riktig tiltalende ut. Stalinkaen er nok det beste fra denne perioden, med gode takhøyder og ekte håndverk.

Men særlig fra Bresjnev og utover, ser alt ut til å bli bare nitrist.

De sju søstrene i Moskva visste jeg heller ikke om, en slags neo-gotisk overdimensjonert bløtkakearkitektur eller hva det er?

En til om samme tema fra samme kanal.

Denne var råkul! Hadde man ikke satset på den billige, masseproduserte khrusjtsjovkaen, men videreført håndverket og detaljeringen i stalinkaen, kunne de sovjetiske byene i dag vært gode steder å bo.

City Beautiful svikter aldri👌

Gode kommentarer!

Stalinist architecture - Wikipedia

Constructivist architecture - Wikipedia

Noen mente at Hotel Ukraine ligner på en ziggurat😲

Ziggurat - Wikipedia

Dette var virkelig ille, det verste av nitrist kommunistisk arkitektur forenet med en absolutt forferdelig kapitalistisk skyskrapermodernisme. Dette kombinert med de lange, grå og kalde vintrene i Moskva, må være en av verdens dystreste dystopier. Jeg hadde ingen anelse om at det har gått så galt med Russland!

Society is Yelling in Triumph, Utterly Convinced that the Road to Imminent Ruin Will Lead Them to Paradise on Earth

Et fotografi jeg tok fra Olterud mot Hågår, mens jeg ventet på bussen til Lillehammer. En hå var et etterbeite på slåtteenga, etter at dyra var hentet ned fra sætra, hvor dette gresset gav en noe stram smak på melka.

Svinghjulet hadde fått en sleng grunnet varmeutviklingen ned til Gausdal 7. oktober 2024, så dette ble en dyr tur, men Bilxperten Lillehammer har gjort sitt ytterste for å gjøre det bra igjen, hvor jeg nå tror de har lyktes med dette. Utrolig hyggelige folk!

Så det var hyggelig å møte på så hyggelige folk, etter katastrofen i Gausdal. Litt som å treffe på mammaen til O her på Toten, etter at vi nesten ble drept i lommehullet vårt på Gjøvik.

Hyggelig var det også at Elina valgte å satse videre på oss fra Gjøvik, etter at alle andre har forlatt oss.

By the Olterudelva River of rural Toten, Norway, in December. Stock-bilde | Adobe Stock

Most of the rising spiral of problems we face as the industrial age approaches its end could have been prevented with a little foresight and forbearance, and even now—when most of the opportunities to avoid a really messy future have long since gone whistling down the wind—there’s still much that could be done to mitigate the worst consequences of the decline and fall of the industrial age and pass on the best achievements of the last few centuries to our descendants. Of the things that could be done to make the future less miserable than it will otherwise be, though, very few are actually being done, and those have received what effort they have only because scattered individuals and small groups out on the fringes of contemporary industrial society are putting their own time and resources into the task.

Meanwhile the billions of dollars, the vast public relations campaigns, and the lavishly supplied and funded institutional networks that could do these same things on a much larger scale are by and large devoted to projects that are simply going to make things worse. That’s the bitter irony of our age and, more broadly, of every civilization in its failing years. No society has to be dragged kicking and screaming down the slope of decline and fall; one and all, they take that slope at a run, yelling in triumph, utterly convinced that the road to imminent ruin will lead them to paradise on Earth. - John Michael Greer

Toward a Green Future, Part Two: The Age of Unreason - resilience

Tiden går, dette er et utdrag fra JMG fra 2013, på denne tiden var han den helt store. Fremdeles roper samfunnet i triumf over at vegen til ruin vil lede dem til paradis på jord, hvor da siste skrik er vindkraft. Lommedemokratiet har jeg kjempet for siden 2010, mens vindkraften har jeg motkjempet siden 2019. Det er selvsagt demokratimodellen til humanøkolog Terje Bongard, som kunne ha ledet oss til et slags paradis på jord, men dette vil ingen ha.

Det er nok på tide å forlate Norge nå, jeg har da aldri vært borti verre folk, hvor landet vårt nå vel egentlig er ruinert, men dette er de ikke smarte nok til å forstå. Jeg ser på internet at hyggelige folk, som meg selv, blir skviset ut av samfunnet, eller rettere sagt bøllet ut av samfunnslivet, over en lav sko, mens dette narsopatiske avskummet rotter seg sammen og tar over.

"I was extroverted until about age 40. It was then I received shock after shock through betrayals, bullying at work, and threats of violence from persons I thought were friends. It changed me. I enjoy my own company and time with God. People horrify me!" - hangryturtle9006

People Don't Want to Socialize Anymore!

"Flertallet av dem som i dag er politikere er enten narsissister eller psykopater, og de av dem som ikke er det, de er flygende aper, og det finnes det dokumentasjon på i bøtter og spann.Og når disse hverken lærer av feilene de begår og ei heller bryr seg om det, eller i verste fall kjører nasjonen i grøfta med vilje, da er det mildt sagt farlige tider vi lever i." - Ole John Saga

olehartattordet – Hvor utbredt er narsissisme og psykopati blant politikere?

Personlig synes jeg det er merkelig at det norske folk ønsker narsissister, psykopater og flygende aper, til å regjere over seg. Dette heller enn å innføre InnGruppe-Demokratiet (IGD) til Terje Bongard, hvor mammaen til O garantert ville blitt Totens nye ordfører, og jeg tror også Norges statsminister.

Vi drar vel da til Nouvelle-Aquitaine, for å trekke oss tilbake som skjønnhetskultister, stort annet er det vel ikke å gjøre under vårt nåværende regime. Skjønnheten vil jeg dyrke innenfor de 15 transformasjonene for helhet, som jeg benytter innenfor fotografiet, sammen med den universelle skaleringsloven:

(PDF) Wholeness as a Hierarchical Graph to Capture the Nature of Space

Applications of the Golden Mean to Architecture | Architecture's New Scientific Foundations

Elina er her i helga, hun ønsker seg malersaker til jul, hvor hun nok tenker å ta steget over fra tegning til maleriet. Hun vil nok kunne leve godt i Frankrike, både som kunstner og som guide, da hun allerede kan fem språk, hvor det da blir seks språk, når hun får lært seg fransk.

Hva jeg skal leve av er ikke godt å si, men så er det ikke så mye jeg trenger for å leve heller, så dette går nok bra.

Norge går det vel galt med, jeg tror det har hopet seg opp med for mye ondskap her i landet. Men kanskje kan det være mulig å redde sivilisasjonen vår med utgangspunkt i fransk kultur? Vi tar i alle fall med så mye som vi klarer av vår kultur og historie, til Frankrike.

Fin video, ser det er mange på min alder, som velger å trekke seg ut av samfunnet. Skulle vært herlig å fått være helt i fred her i Grythengen, for å ivareta kultur- og landskapsarven vår, men etter 150 år med idioti er alt ødelagt.

Særlig etterkrigsgenerasjonen var ille!

Norge må jeg bare innse at har blitt en skrekkfilm, så her kan vi ikke bli, utrolig merkelig at vi skulle ende opp slik 200 år etter Hans Nielsen Hauges død. Vi kunne innført lommedemokratiet og knyttet dette opp mot haugianismen i 2018, men folk er moroner, hvor ingen lenger er i stand til å tenke en eneste fornuftig tanke.

Heller ikke er det noen som ønsker å ha det gøy, hvor vi heller ikke kan ha det noe gøy, uten kværnenga Grythengen, som et levende elvebruk ved stenelven Grýta.

Og kan man ikke lenger ha det gøy sammen, da er alt håp ute!