Sokrates - de stygge og introvertes helgen!

Det er nok mye fordi jeg er så stygg og introvert, at jeg har endt opp som samfunnsforlatt, og derfor finner tid og ro til fadografiet😌

Men takket være Sokrates, er jeg stolt over mitt heslige ytre😊

Det at man er så stygg og heselig at ingen vil ha noe med en å gjøre, har dessuten den fordelen at man kan samtale uforstyrret med seg selv. Fordi bedre samtalepartner finnes ikke for oss introverte😂

Lake Mjøsa with Helgøya and Hovinsholmen islands in December 2024. Stock-bilde | Adobe Stock

Dette har jeg ikke tenkt på før, hvor utrolig mye vi stygge og introverte menn har å takke Sokrates for! Takket være Sokrates, har vi faktisk mulighet til å bli tatt på alvor og beundret🙏

Ironisk nok forsøkte Friedrich Nietzsche å rive ned alt Sokrates har bygd opp for oss gjennom årtusenene, da han selv slet med både fysisk og psysisk helse.

Til en viss grad lyktes nok Nietzsche, da idealet til Alcibiades ser ut til å ha vendt tilbake, men vi får gjøre vårt beste for å slå tilbake mot de vakre og selvsikre.

Alcibiades - World History Encyclopedia

Jeg tror ikke det finnes noen helgen for oss stygge og introverte, hvor jeg herved utroper Sokrates til vår helgen fom. 2025👍

Å være stygg og introvert bør komme på moten igjen, slik som på Sokrates sin tid, hvor de var leie av at diverse "alcibiadeser" hadde ført dem ned i avgrunnen!

Ikke bekymre dere, vi er ikke ute etter å ta hevn fordi vi har blitt født så stygge, slik det antydes for Sokrates.

Nietzsche kunne heller ikke fortolke den kristne slavereligionen i lys av handikapprinsippet fra 1976, da ville han forstått at positiv frihet er en fordekt vinnerstrategi.

Positiv frihet sammen med megakollisjonen mellom det opphøyde i hellenistisk kultur, og det kreaturlige i judeo-kristen kultur, er årsakene til at vestlig sivilisasjon er unik.

Kanskje er det også Sokrates vi har å takke for at romerne antok kristendommen som statsreligion, fordi det kan ikke være tvil om at dette var den definitivt mest kreaturlige religionen man hadde å velge mellom, på denne tiden. En tid hvor det religiøse mangfoldet florerte, omtrent som i dag!

I grunnen, når man tenker etter, er det jo litt pussig at den mest kreaturlige religionen verden har sett, den ultimate slavereligionen, hvor man opphøyde det ubetydelige og heselige, har skapt den mest unike og suksessfulle sivilisasjonen, den vestlige sivilisasjon.

Hvor da denne sivilisasjonen kulminerte med den rokokko, nyromantiske seinpietismen, omkring Totenåsen.

Dette tror jeg ikke ville skjedd uten Sokrates!

While we are looking at things from this elevated philosophical perspective, it is worth noting that there seems to be rather a limited range of basic options for the nature of consciousness. You might, for example, believe that it is some sort of magical field, a soul, that comes as an addendum to the body, like a satnav machine in a car. This is the traditional ‘ghost in the machine’ of Cartesian dualism. It is, I would guess, how most people have thought of consciousness for centuries, and how many still do. In scientific circles, however, dualism has become immensely unpopular. The problem is that no one has ever seen this field. How is it generated? More importantly, how does it interact with the ‘thinking meat’ of the brain? We see no energy transfer. We can detect no soul. - Michael Hanlon

Knivmaker M.J. Dahl i Kværndalen

Da fant jeg Kværndalen, hvor knivmaker M.J Dahl holdt til, helt på tampen av 2024😃

Dette var samme dag som jeg fant at ildvardene Valbakken og Grythenholmsvarden var del av et felles varslingssystem😌

PermaLiv.MyPortfolio.com: Vardeildene Valbakken og Grythenholmsvarden var en enhet, og andre pussige historiske sammentreff

Småbruket i fotografiet er fra helt øverst i Kværndalen, om det var her knivmaker M.J. Dahl holdt til, hadde han i så fall utsikt rett mot småbruket Holmstadengen, hvor skomaker M.J. Dahl holdt til😂

Uansett skal huset til knivmaker Dahl fremdeles være bebodd. Jeg får se om jeg rekker en tur til kafeen på Stenberg til sommeren, så kan jeg jo spørre der om de vet hvilket hus dette er?

Teksten nedenfor er to år gammel, så på tide at jeg fant Kværndalen, som da renner ut fra det oppdemte tjernet Slomma!

The blue hour in the cultural landscape of Toten, Norway, in December. Stock-bilde | Adobe Stock

Jeg begynner å kunne litt om emissær, skomaker og småbruker Magnus J. Dahl, hvor et bi-produkt av dette, er at det siver inn litt kunnskap om Totens andre M.J. Dahl, nemlig knivmaker Martin Johannessen Dahl (1866-1933):

"Da skal jeg se om jeg finner Kværndalen til sommeren! Da håper jeg at jeg har forstått det rett, at det er slik at slekta Dahl har laget Dahls-kniver, hvor de benyttet initialene til sin store forfar M.J. Dahl, som logo? Finnes knivmakerverkstedet til den første M.J. Dahl i Kværndalen fortsatt? Vet du om det finnes noen artikler om knivmaker M.J. Dahl og Dahls-knivene i noen utgave av Totens årbok?"

Navnet Dahl er da en forkortning for Kværndalen ved Sletta på Toten, hvor mannen som begynte med Dahls-kniver, M.J. Dahl, holdt til. Initialene M.J. Dahl ble således, hvis jeg har forstått det rett, en merkevare-logo for Dahls-slekta, som var ei knivmaker-slekt.

Da vi har to M.J. Dahl på Toten, synes jeg det er morsomt å kunne litt om dem begge. Det blir nok da tur til Kværndalen til sommeren, hvor det alltid er inspirerende å kunne litt om historien, til det landskapet man fotograferer.

M.J. Dahl fikk 17 barn, hvorav de fleste ble knivmakere, som sin far. Hans barn benyttet den felles logoen M.J. Dahl, på knivene de laget, og slik har det fortsatt, inn til vår tid!

Dahls kone Helga Ovidia Dahl skal også ha vært med sin mann og laget kniver. Så dette var nok en skikkelig familiebedrift!

I boka: "Totenkniven og folka bak", skrevet av Jan E Grøtberg og Marthe Kihle Schjønsby, står det de en del om MARTIN Johannessen Dahl og kona Helga Ovidia Dahl, samt deres barn.

Ihle turstier hadde satt opp ei informasjonstavle ved utløpet av Slomma, hvor jeg plutselig oppdaget at jeg befant meg i Kværndalen, hvor knivmaker M.J. Dahl holdt til.

Slomma er et oppdemt tjern med flott siv, så håper jeg rekker flere turer hit, før vi bosetter oss i Nouvelle-Aquitaine.

Frozen straw by the Slomma Lake, Toten, Norway, in December. Stock-bilde | Adobe Stock

Relatert

PermaLiv.MyPortfolio.com: Magical Photography IX

2025 - et avslutningens år

Det har vært fint å gå på barfrosten i romjula, hvor jeg heldigvis fikk tatt meg et par småturer sammen med min a7III, min siste kamera(t).

Fordi det er jo aldri noen å treffe på eller snakke med på Toten lenger.

Heller ikke er det noe som knytter oss sammen lenger, da vi ikke lenger har noen felles identitet, ja jeg vil faktisk påstå at vi ikke har noen identitet lenger overhodet, hvor samtidig ethvert fundament for å kunne utvikle en ny identitet, er borte.

Så vi snakker ikke lenger om at ting tar slutt og at ting endrer seg.

Nei, faktum er at det er SLUTT, og at ingenting igjen noensinne vil endre seg.

Vi har kommet til SLUTTEN, enkelt og greit, og dette er litt pussig å oppleve.

Det eneste som står igjen, er å avslutte kværnenga vår i 2025, med 150-års jubileet vårt, å fotografere Senja badet i nordlys, samt 1000-års jubileet for kristningen av Norge i 2030.

Alt som står tilbake, er fadografiet. Lik fado-musikken, som handler om den bunnløse sorgen over alt som er tapt, og som ikke kan komme igjen.

The cultural landscape between Bilitt and Balke at Toten, Norway, in December 2024. Stock-bilde | Adobe Stock

Ting endrer seg og ting kommer til en slutt, forteller denne kloke dama, og det har hun sannelig rett i!

Det er ingen tvil om at Norge og den vestlige sivilisasjon nå har kommet til en slutt, og det er heller ingen tvil om at begge deler kom til en slutt her i Grythengen, til 150-års jubileet vårt i 2025.

Selvsagt er det svært trist å ha mistet kværnenga vår, hvor det at vi sammen med tapet av kværnenga vår også har tapt mjøslandet vårt, landet vårt og sivilisasjonen vår, ikke gjør tapet lettere å bære.

I løpet av de vel seks årene vi har vært her nå i kværnenga til herr Fossemøllen og jubelenga til Even Helmer, har det blitt meget klart for meg at den vestlige sivilisasjon kulminerte her i Grythengen, hvor vi fikk en voldsom kulturell oppblomstring, med den rokokko, nyromantiske seinpietismen i Øverskreien.

Men dette var kun en kort blomstring, lik etter et regnfall i ørkenen, hvor det hele raskt blomstret av.

Tragedien er bare det at vi i mellomtiden har revet av våre røtter, eller de biokulturelle koblingene mellom natur og kultur, slik at dette aldri igjen kan bli et levende elvebruk ved stenelven Grýta.

Og da kan vi aldri få det noe gøy igjen. Heller ikke kan vi få noen identitet igjen. Og da forsvinner også egenverdet.

Ja visst, vi kan få orden på økokatastrofen med lommedemokratiet til humanøkolog Terje Bongard.

Men uten å kunne ha det gøy, uten identitet og uten egenverd, hva er da vitsen? Er det ikke da bare bedre at vi dør ut? Så får heller kråkene ta over jordkloden vår, de klarer seg alltids, og er slettes ikke dumme.

Selv klarer jeg ikke å satse mer på Norge, jeg ser ikke noe poeng i dette, det eneste jeg ser et poeng i, er å avslutte landet vårt.

Derfor satser jeg nå på å avslutte Norge så godt som mulig, å heles så mye som mulig, samt å komme oss til Nouvelle-Aquitaine så raskt som mulig.

Elina er her i romjula også, hvor hun viste meg noen av maleriene hun hadde malt med de nye malersakene hun fikk til jul. Det var ikke landskapsbilder, det var stilleben. Men du verden for en fargeforståelse! Så det er morsomt å kunne få være reservefamilie for et slikt kunstnerlig talent!

Henne må vi bare få med oss til Nouvelle-Aquitaine, da hun kommer til å dra kunder i bøtter og spann, til vår kunst-filosofiske kafe!

Vi tar selvsagt også med oss så mye vi klarer av vår kulturarv til Nouvelle-Aquitaine, om dette er noen vits i, veit jeg ikke? Men kanskje kan dette være et bidrag for å utvikle en ny sivilisasjon fra asken?

Ble forresten gjort oppmerksom på at selv om Notre Dame unngikk modernistisk kirkespir, har kirka fått et modernistisk alter😡

Dette sjokkerte meg dypt, men alteret stod nokså for seg selv, og går nok å få fjernet med en truck. Så jeg får se om jeg finner igjen truckfører-beviset mitt, til vi skal nedover?

olehartattordet – Is Satan the creator of this world? According to Gnostic texts, he is.

Ja, man kan undres? Uansett er det sikkert at Satan var skaperen av covert-høna i D, hvor han med denne skapningen, overgikk seg selv!

Heldigvis ventet mammaen til O på oss med åpne armer på Toten, hvor hun har blitt ei reserve-tante for storesøster. Så litt godt finnes det kanskje tilbake her på denne jordkloden vår, hvor vi fikk være reserve-familie for Elina, og mammaen til O fikk være reserve-tante for storesøster?

God jul og godt svinghjul!

Garmo Stave Church in December. Stock-bilde | Adobe Stock

Øyvind – fotografier, bilder og ressurser | Adobe Stock

Øyvind Holmstad - Inland

Øyvind Holmstad

"We’ve tried everything. At this point we need an alternative!" - History23-bp7kb

Synes som om ingen har hørt om lommedemokratiet til Terje Bongard😟

Den beste nasjonalismen og tradisjonalismen fant vi her i Grythengen, med den nyromantiske seinpietismen, som da var rokokko, hvor man søkte lykken i kjølvannet av at alle Hans Nielsen Hauges kampsaker var vunnet💔

Så den gylne tiden i jubelenga til Even Helmer, dette var "Peak Civilization" det, ikke bare på Toten, ikke bare i verden, men i hele universet. Derfor er Det Intergalaktiske Forbundet for Universets Sivilisasjoner (IFUS) nå aldeles rasende på totningene, fordi de har ødelagt kværnenga vår, og fordi vi ikke får leve i fred her, for å opprettholde sivilisasjonen vår, til glede og inspirasjon for alle andre sivilisasjoner i universet😡

Noe å tenke på i jula!

The Wave/Pulse of Human History « integral permaculture

Pattern Dynamics - P2P Foundation

Evening by the Kauserudtjernet Lake, Toten, Norway, in Decmber. Stock-bilde | Adobe Stock

Fotografi fra Kauserudtjernet, hvor jeg var på søndag, hvor jeg ble velsignet av litt mjøsskodde, som skapte en fin stemning. Det ble omtrent 20 fotografier fra turen, hvor de fleste nå har kommet inn. Her fant jeg også at Kværndalen, hvor knivmaker M.J. Dahl holdt til, er dalen som renner ut fra Slomma, et oppdemmet tjern med flott siv!

Det var også på denne turen at jeg oppdaget at Grythenholmsvarden og Valbakken var del av et felles varslingssystem med ildvarder på Toten.

PermaLiv.MyPortfolio.com: Vardeildene Valbakken og Grythenholmsvarden var en enhet, og andre pussige historiske sammentreff

Veldig rart at vi, som er aller mest glade i kulturlandskapet og kulturarven på Toten, og som best forstår hva disse består av, må forlate Toten-bygdene.

Men slik var det også på Gjøvik, jeg er jo Petter-Øyvind fra klyngetunet Kvåle og bestevenn med Ross Chapin, lommetunets far, hvor det selvsagt var jeg som forstod best hva et lommetun var, hvor det var derfor de jaget oss fra lommetunet vårt, nettopp for å drepe verdens råeste lommetun, verdens kuleste skolekorps, samt ikke minst verdens herligste lommekroks-vennskap, for all framtid!

Etterpå, etter å ha blitt terrorisert i sju vonde år, får selvsagt vi skylda for at det har blitt som det har blitt!

Slik er det selvsagt også her i Grythengen og i Øverskreien!

Hvor vi da naturligvis også får skylda for at vi har blitt verdens styggeste folk, i verdens vakreste land!

Men heldigvis har jeg funnet Nouvelle-Aquitaine, en liten kant i fjellhylla, som kan redde oss vekk herfra, med en possibilistisk innstilling.

Alternativet er den sikre død!

possibilisme – Store norske leksikon

Vi var på Grue gård i Hurdal julaften, hvor gamlefar fikk ei bok om Arne Næss, som jeg bladde litt i. Der fikk jeg øye på begrepet possibilisme, som faktisk er et fransk begrep, og Næss virket svært opptatt av dette begrepet. Hjemme igjen søkte jeg det opp hos SNL:

"Tilhengerne av possibilisme nektet ikke for at det fantes naturgitte grenser for menneskelig aktivitet, men la hovedvekten på menneskers valg og den kulturelle utviklingen. Deres forskning viste at ulike kulturgrupper har utnyttet områder med samme naturgrunnlag på ulik måte. Dette satte de i sammenheng med en påstand om at mennesker har en fri vilje, og kan på grunnlag av sin kunnskapsbakgrunn vurdere forskjellige valgmuligheter og delta i utviklingen av kulturlandskapet gjennom en prosess som er spesifikk for det enkelte område.

Et possibilistisk syn innebærer en såkalt idiografisk tilnærming til geografisk forskning. Oppgaven blir å studere forholdet mellom menneskenes kulturbakgrunn og naturens muligheter i den enkelte region."

"Oppgaven blir å studere forholdet mellom menneskenes kulturbakgrunn og naturens muligheter..."

Faktisk viser det seg at jeg er en possibilist, fordi det er jo dette jeg har drevet med siden vi ble jaget tilbake hit til Grythengen i 2018, jeg har studert forholdet mellom min kulturbakgrunn, eller da kulturbakgrunnen her i Grythengen og Øverskreien, og naturens muligheter her ved stenelven Grýta.

Når man knytter kulturbakgrunn opp mot naturens muligheter, har man biokulturelle koblinger, eller koblinger mellom natur og kultur, et begrep som ble definert av Thomas Hylland Eriksen.

I mine studier har jeg funnet et stort antall biokulturelle koblinger, men de er alle brutt, og kan ikke repareres!

Jeg har også funnet at vi har en voldsom kulturkollisjon, jeg vil nærmest si en "Clash of Civilizations", ala den mellom kristendom og islam, her i og omkring Grythengen, eller kanskje bør vi si Stor-Grythengen.

Dette er kollisjonen mellom den ekstremsubeksurbane amerikanske plen-sivilisasjonen og den rokokko, nyromantiske seinpietist-sivilisasjonen.

For meg synes forskjellene mellom disse to sivilisasjonene å være langt større og alvorligere, enn den mellom islamsk og kristen sivilisasjon.

Det er jo da også for å opprettholde deres sivilisasjon, at man har sett seg nødt til å kutte alle biokulturelle koblinger i kværnenga til herr Fossemøllen og jubelenga til Even Helmer.

Men Arne Næss synes å ha gått enda videre i sin tolkning av possibilisme enn de opprinnelige franske tenkerne. Her kom han med et bilde fra da han alene satt fast på ei fjellhylle oppe i Pyreneene, jeg tror det stod de franske Pyreneene.

Her hadde han valget mellom å dø alene på denne fjellhylla, eller å prøve å komme ned, hvor han så en liten kant i fjellet, som han mente var for liten til å gi feste, men det var alltid en mulighet for at det kunne gå. Så Næss prøvde, ut fra sin possibilistiske filosofi, å komme ned igjen ved hjelp av denne lille kanten, dette skulle egentlig ikke gått, men det gikk, grunnet Næss sin possibilistiske innstilling.

Her i Grythengen klarer jeg ikke å få øye på noen possibiliteter, samme hvor possibilistisk jeg prøver å være, hvor jeg føler meg like hjelpeløs og forlatt, som Arne Næss, da han satt fast på denne fjellhylla oppe i Pyreneene alene.

Men så kom jeg på at denne lille kanten Arne Næss til slutt fikk øye på, dette er en allegori for Nouvelle-Aquitaine i det sør-vestre Frankrike, hvor vi finner Pyreneene.

Her i Grythengen og i Norge ser det ikke ut til å finnes noen possibiliteter tilbake, akkurat som på denne fjellhylla, vi sitter bare fast her i en ødelagt kulturarv, omkranset av mennesker fra en fremmed sivilisasjon, som har kræsjet inn i vår sivilisasjon.

Men så kan det gå, hvor det selvsagt vil gå, hvis man har samme possibilistiske innstilling, som Arne Næss!

Elina hadde fått alle malersakene hun ønsket seg i julegave, så hun bare maler og maler landskapsbilder nå i romjula. Jeg vil tro hun også vil sette pris på landskapene i min kommende fotografiske akse Pyreneene-Biscayabukta-Dordogne. Hvor jeg håper hun og jentene blir med på å starte opp min kunst-filosofiske kafe i Nouvelle-Aquitaine.

Vi ser også fra kommentarfeltet i videoen ovenfor at mange expater trives svært godt i Frankrike!

Vardeildene Valbakken og Grythenholmsvarden var en enhet, og andre pussige historiske sammentreff

Vardeild oppe på kanten av Grythenholms-platået, hvor vaktposten stod og holdt oppsyn fra folkevandringstiden og videre utover.

Kanskje tente man dengang også først en vardeild her nede, som da øyeblikkelig ble fanget opp av vaktposten på Valbakken, som da tente en vardeild der, før vaktposten på Gryttenholm løp opp til Grythenholmsvarden, for å tenne den store vardeilden der oppe?

Kanskje var vardeildene Valbakken og Grythenholmsvarden del av et enda større varslingssystem?

Som barn brukte jeg, far, bestefar og onkel å ri til Grythenholmsvarden, dette har jeg et bilde av, skal se om jeg får avfotografert det med tiden.

meeting by the fire Stock-bilde | Adobe Stock

I dag, søndag 22. desember 2024, gikk jeg turen Stenberg-Valbakken-Kauserudtjernet:

Sillongen - Stenberg - Valbakken

Dette var fordi minsta hadde fått en kinobillett i bursdagsgave, som måtte benyttes i år, så det var på tampen. Imens kom jeg til at jeg ville gå en tur mens jeg ventet, hvor jeg i går kveld fant turen ovenfor, hvor jeg så vidt fikk med meg at det hadde vært en vardeild på Valbakken. Mer tenkte jeg ikke på det før jeg kom opp dit, men da fikk jeg meg en overraskelse!

Med det samme jeg kom opp på Valbakken, hvor det var en slags steinkrans med ildsted i midten, forstod jeg at vardeildene Valbakken og Grythenholmsvarden fungerte som en enhet. Hvor Valbakken reflekterte vardeilden fra Grythenholmsvarden mot Lensbygda og draget etter Lenaelva oppover Kolbu, hvorfra vardeilden på Grythenholmsvarden ikke kan sees!

Så med disse to vardeildene som en enhet, fikk man varslet hele Toten ved fare!

Dette synes jeg var en artig oppdagelse, hvor man kanskje bør sette opp ei lita informasjonstavle om samspillet mellom disse to vardeildene, både på Grythenholmsvarden og Valbakken.

Også fra Valbakken kunne jeg se hvor fint kammen hvor Gryttenholm ligger, stikker fram. Selv tror jeg det har vært en liten krigergård eller noe her, da det er veldig fint å holde oppsyn over Mjøsa, trafikken gjennom Torsæterskaret samt Totenbygdene, fra denne kammen. Ved fare har man da løpt opp på Grythenholmsvarden et par-tre kilometer bakenfor, for å tenne vardeilden her, hvor man da i neste omgang har tent vardeilden på Valbakken, for å varsle folk oppover Lensbygda og Kolbu.

Otto Rygh mener at Grythe ble navnsatt etter stenelven Grýta, og at Gryttenholm er en holme av Grythe.

De på Gryttenholm, som kan islandsk, er uenige, da de mener navnet betyr steinslette, hvor grjót er stein og holmr er slette.

Personlig tror jeg Gryttenholm kom først, som en vaktgård, hvor Grythengen er det opprinnelige Grythe, da man her hadde et stort oppkomme og nærhet til kværnanlegget i elva. Dette kværnanlegget er meget gammelt, hvilket man kan se fra de gamle vegsystemene. Derfor tror jeg dette stedet ble etablert av de som holdt til på Gryttenholm, for å brygge øl, både for krigerne, men også for kultstedet ved bygdeborgen Borgen, hvor man nok også søkte tilflukt ved fare.

Kanskje har tom. stenelven Grýta fått navnet sitt fra Gryttenholm, og ikke fordi det var så mye stein her?

Holmstad kan ha blitt etablert på den lille sletta eller holmiren øverst i Holmstadjordet, men både Holmrstadir og Grythengen eller da dengang Grythe, kan også henspille til at de er utledet fra Gryttenholm.

Uansett tror jeg at vardeildene Grythenholmsvarden og Valbakken har vært en enhet helt tilbake til folkevandringstiden.

Tilbake fra Kauserudtjernet kom jeg til å tenke på hvor pussig det er at storesøster ble født på samme dato, som Marthes første mann, møllermesteren i Fossemøllen ved kværnumsstrykene, døde. Herman Evensen Fossemøllen døde 29. desember 1836, hvor Marthe og Evens første sønn sammen i 1838, da ble oppkalt etter Marthes avdøde mann, da begges fedre het Even.

Mest sannsynlig er det vel at herr Fossemøllen den første døde av kolera, da koleraen herjet i Europa på denne tiden. I Paris døde tusenvis av mennesker, hvor dette også skal ha vært en medvirkende årsak til den store byfornyelsen av Paris ved Napoleon III.

Så uten kolerapandemien på 1830-tallet, ville ikke vi vært i Grythengen, og Paris ville ikke fått sitt åpne uttrykk, med brede boulevarder og store parker, som man mente ville motvirke framtidige sykdomsutbrudd, sammen med at byen fikk et helt nytt kloakksystem og ny vannforsyning.

Uansett er det litt pussig at storesøster ble født elleve dager for tidlig, for å bli født samme dag som Marthes første mann døde, når man tenker etter.

Selv synes jeg også det er rart at Even Helmer Hermansen Holmstad skulle bli født 50 år eller et jubelår etter Hans Nielsen Hauges død, for å feire at alle Hauges kampsaker var vunnet, her i jubelenga hans.

Enda pussigere er det at hans bror Even Hermansen Holmstad ble født et år for tidlig til jubelåret, i 1873, og derfor måtte dø som spedbarn. Det var derfor Even Helmer fikk tilnavnet Helmer.

Så alt dette er veldig rart, men uansett var det morsomt at vi oppdaget at vardeildene Valbakken og Grythenholmsvarden har vært del av et felles varslingssystem!

Er håpium vårt håp? Eller er dette kun håpløs håpisme?

Jeg og storesøster på veg til Borgenkampen for å få servert sveler, eplekake og kaffe av Åsens Venner med varabrannsjefen høsten 2024.

Planks laied down crossing a bog of the Totenåsen Hills. Stock-bilde | Adobe Stock

Det eneste minnet far har fra bestefar Bjarnes barndom, var fra engang han skulle levere et melkespann for oldefar Even Helmer på Olterud meieri, men så gikk sparken gjennom skaren, hvor all melka rant ut i snøen.

Bestefar fortalte at han da hadde vært fryktelig lei seg. Kanskje skulle han bare trøste, hvor budskapet var at man skal ikke gråte over spilt melk?

Men kanskje var denne hendelsen noe mer, en allegori eller profeti, uten at bestefar visste det?

Fordi nå har vel i grunnen sparken Norge brått gått gjennom skaren, hvor vår sivilisasjon og vår kultur har rent ut i skaren, og blitt borte i snøen.

Hvor vi står tilbake med et tomt melkespann.

Samtidig lanseres store kampanjer, for å dope totningene ned med håpium!

"Narsissister spiller på menneskelig håp om bedre tider. Folk har en tendens til å håpe at en person eller gruppe som lover gull og grønne skoger, til slutt vil levere. Selv når narsissistiske individer og ledere åpenbart lyver eller misbruker makt, er det mange som fortsetter å støtte dem i håp om at de en dag vil «endre seg» eller gjøre noe godt. Dette kaller jeg HÅPISME eller HÅPIUM.

Håpisme refererer til en urealistisk tro på at ting vil bli bedre, uten grunnlag i faktisk endring eller handling. Det innebærer en form for blind optimisme hvor folk fortsetter å håpe at en situasjon eller en person skal endre seg, til tross for bevis på det motsatte. Det er ofte knyttet til en viss avstand til virkeligheten, hvor ønsketenkning overgår rasjonell vurdering.

Håpium kan forstås som en ekstrem form for håpisme der håpet har blitt en form for selvbedrag eller avhengighet. Det beskriver en tilstand der håp, uansett hvor irrasjonelt det er, blir en viktigere kilde til mening enn virkeligheten. Folk som befinner seg i håpium, fortsetter å tro på noe som aldri har materialisert seg, og gir aldri opp ønsket om at ting skal endre seg – selv når bevisene peker i en annen retning. Disse begrepene med flere skal vi utforske i 2025." - Anita Sweeney

16M. Styrer NARSISSISTER & PSYKOPATER verden gjennom HÅPISME og FORVIRRING? – Frilanser kanalen – uavhengig rapportering

Selv har jeg ingen tro på håpium, hvor jeg ikke kommer til å fylle meg med dette stoffet, akkurat som jeg ikke tok Covid-vaksine.

Samtidig, den sivilisasjonen vi nå har mistet, var nokså tynne saker, etter hundre år med velferdsstat.

Det var mot slutten av vår pietistiske epoke, med velferdspietismen, og da særlig under vår nyromantiske eller neoromantiske periode i årene 1885-1914, at vi virkelig kan snakke om sivilisasjon!

Håpium og håpisme vil tvert i mot føre oss lenger vekk fra denne epoken, hvor vi til slutt bare blir en skygge av oss selv.

Så vi må gå tilbake til der vi sporet av, og prøve å få vår sivilisasjon på skinner igjen.

I dag er det kun jeg, Terje Bongard og Kristian Hoff-Andersen, som vet hvordan dette kan gjøres.

Bongard er kansellert og har forlatt samfunnsdebatten.

Selv holder jeg meg i live gjennom fadografiet, men jeg fatter ikke hvordan vi skal kunne få det noe gøy igjen, uten kværnenga Grythengen, som et levende elvebruk ved stenelven Grýta? Og kan vi overhodet ha noen sivilisasjon, uten å ha det gøy?

Den eneste som er oppe og går, og som vel nesten har blitt rikskjendis, er PermaLivs gode venn og medalexandriner Kristian Hoff-Andersen.

Lovet være ham!

Fjodor M. Dostojevskij ble foredlet som menneske etter fire år i fangeleir i Sibir. Men dette var nok ingenting, mot å være fanget sju år i et lommehull på Gjøvik, voktet av universets ondeste Hamas-harpy-covert-høne-kjerring. Og hva godt kom det vel ut av dette?

I alle fall gikk verdens råeste lommetun, verdens kuleste skolekorps, og verdens herligste lommekroks-vennskap til grunne.

Blir verden noe bedre av dette?

Mot slutten kommer Academy of Ideas inn på håp, og at mennesket trenger håpet, for å leve. Men dette kan jeg ikke se at det er stort igjen av i Norge, så det er vel derfor vi har fått disse massive kampanjene for håpium.

Så heller enn å fylle opp sinnet med håpium i en håpløs verden, håper vi på Nouvelle-Aquitaine.

Men fikk dere innført lommedemokratiet, da kunne dere i det minste begynne å fylle livet med noe meningsfult igjen, selv om dere ikke kan få det noe gøy igjen, uten kværnenga vår.

"OG: Lavere produksjon vil frigjøre energi. Vannkraften vil være mer enn nok. Dagens diskusjon rundt «energibehovet» har bare ett mål: Det skal vokse fordi investorer må tjene mer gjennom økt produksjon og omsetning. Hvis vi skal sette opp vindturbiner må det være for å fjerne vannkraftreguleringer… men det bestemmer vi, demokratiet, ut fra hva som er fornuftig, bærekraftig, bra for oss. Ikke ut fra kapitalismens profittbehov." - Terje Bongard, humanøkolog

Representativt inngruppedemokrati - TrønderRød

Allikevel ser jeg ikke bort fra at vi kan få det svært gøy i Frankrike, så da får dere heller glede dere på våre vegne😂

Sparkstøttingen til Nils Faarlund ved Bilitt. Men uten melkespann.

Herr Faarlund bruker å si: "Det er for seint å være pessimist."

Ja, det har han vel rett i. Men hvordan være optimist, når man ikke lenger kan ha det noe gøy?

Noen velger å ty til håpium, hvor man samles sammen med likesinnede, for å dope seg ned med falsk moro.

Vi satser heller på Nouvelle-Aquitaine😊

a parked kicksled in the snow Stock-bilde | Adobe Stock

Jeg tar med denne også, fordi i Norge i dag, er det kun PermaLiv som verdsetter verdiene fra Norges la belle époque, eller den nyromantiske periode i årene 1885-1914, som først og fremst kom til uttrykk her i kværnenga vår.

Derfor ville det beste vært hvis jeg og jentene fikk være i fred her i landet vårt, med enga vår, da vi er de eneste som forstår hva Norge er.

Og forstår man ikke hva Norge er, da er man heller ikke i stand til å ivareta landet vårt!

Er dette håpets stråler, som bryter fram?

Uansett, om så var, er disse to granene, som rammer inn lyset som kommer inn gjennom mjøsskodda, nå hogget. De stod i krysset mellom to åsveger opp mot Totenåsen.

Så der forsvant nok siste rest av håp!

Beams of light in the misty forest of November. Stock-bilde | Adobe Stock

2024 - Vindterrorens og antisemittismens år! & Lommedemokratiets håp :-)

Dette er katastrofe det! Jeg trodde Zephyr var stanset, og at vi nå kun hadde Eidsiva på Lauvhøgda tilbake å nedkjempe. De har jo nå deskalert Totenåsen, ja egentlig utslettet Totenåsen, med vindkraftverket som kom opp over Odalen sommeren 2024, hvor man ikke lenger kan gå tur over Tjuvåskampen. Men Zephyr har ikke gitt seg, hvor de har tegnet kontrakt med grunneiere for 50 turbiner vestover!

I tillegg har kommunestyret i Høyanger takket ja til konsekvensutredning for vindkraftverket over Snøheia, like vest for den nasjonale turistvegen over Gaularfjellet, hvor vi kjørte i sommer, da vi skulle besøke Astruptunet!

Dette vil totalødelegge hele Sognefjorden!

"OG: Lavere produksjon vil frigjøre energi. Vannkraften vil være mer enn nok. Dagens diskusjon rundt «energibehovet» har bare ett mål: Det skal vokse fordi investorer må tjene mer gjennom økt produksjon og omsetning. Hvis vi skal sette opp vindturbiner må det være for å fjerne vannkraftreguleringer… men det bestemmer vi, demokratiet, ut fra hva som er fornuftig, bærekraftig, bra for oss. Ikke ut fra kapitalismens profittbehov." - Terje Bongard, humanøkolog

- Representativt inngruppedemokrati

Så dette har ingenting med det grønne skiftet å gjøre!

Sakser fra NRK:

"28. november kl. 13:16

Zephyr med nye planer for utbygging av vindturbiner

I vår sa et enstemmig kommunestyre i Gran nei til utbygging av vindkraft i kommunen.

Vedtaket til tross, selskapet Zephyr, som sto bak planen, ga seg ikke. De skal nå ha sikret seg grunnavtaler som skal gi rom for 23 vindturbiner i kommunen.

Dette informerte ordføreren formannskapet om torsdag morgen, melder avisa Hadeland.

De gamle planene handlet om inntil 76 vindturbiner i Gran, Vestre Toten og Søndre Land. Den nye avtalen er ifølge en presentasjon en nedskalert plan med 10 turbiner i Søndre Land, 23 i Gran og 17 i Vestre Toten.

28. november kl. 11:06

Høyanger med vindkraft-ja

Kommunestyret i Høyanger seier ja til at Fred Olsen og Hydro/Eviny får gå vidare planar om utbygging av vindkraftverk på Snøheia. Med 12 mot ni røyster fekk begge initiativtakarane løyve til å gå vidare med konsekvensutgreiinga. Sunnfjord kommune, som også er part i saka, har utsett saka."

Noe så forferdelig! Begge mine kjerneområder, både Tjuvåskampen og Sognefjorden, skal ødelegges!

Snart tror jeg Anti-Krist åpenbarer seg! Hvor jeg er overbevist om at Anti-Krist vil åpenbare seg i skikkelsen av ei Hamas-harpy-covert-høne-kjerring, fordi verre skapninger er det umulig å forestille seg!

Jeg vet ikke hva som skjer, alt jeg vet er at det som skjer, er ikke noe hyggelig. Så her må man nok bare intensivere arbeidet for å komme seg vekk, heldigvis er vi i en god posisjon for å kunne få til dette, hvor vi tar med oss Elina til Nouvelle-Aquitaine.

Skal ikke forundre meg om Anti-Krist åpenbarer seg til 1000-års jubileet for kristningen av Norge i 2030, slik vi har stelt oss her i landet!

Skreia-dammen, som vel ble bygd noe etter Vestbakken Kraftstasjon i Hunnselva, som var Totens første kraftverk. Dette ble åpnet i 1915, hvor man da var sikre på at nå hadde Toten-bygdene nok kraft til evig tid!

Vestbakken kraftstasjon

Så det blir ALDRI nok kraft under en kapitalistisk økonomi. Kun med lommedemokratiet til Terje Bongard, kunne nok vært nok.

Denne posten er opprinnelig fra 2023, hvor jeg skreiv:

Med Representativt InngruppeDemokrati (IGD) klarer vi oss fint med vasskrafta! Uten kapitalisme kan vi senke forbruke voldsomt, ikke minst fordi vi kan produsere forbruksvarer som varer 400 - 500 år, som kjøleskap. I tillegg kan vi glede oss over en intakt natur uten vindkraftverk 😂

A birch tree by Lenaelva River at Skreia in spring. Stock-bilde | Adobe Stock

Så 2024 begynte som en katastrofe, og sluttet som en katastrofe. I 2025 er det store jubileumsåret for kværnenga til herr Fossemøllen og jubelenga til Even Helmer. Så er det slutt med alle jubileene våre her, hvor de alle ble feiret alene😢

Måtte ta med denne også, og legge til antisemittismens år til vindterrorens år, da denne flotte samtalen med Mosab Hassan Yousef kom opp.

Støre og Barth-Eide samler støtte for Hamas-infiltrerte UNRWA, Drillo ønsker å utestenge Israel fra fotballen etter pogromene i Amsterdam, og AUF-lederen vil nekte israelske barn fra å komme til turneringer i Norge.

De samme folka som støtter vindterroren!

Kol Hakavod (כָּל הַכָּבוֹד)

Her ble det enda en video gitt, fordi jeg ble da bare helt lamslått over hvor kul den Teutoniske ordenen var. Jeg har hørt om dem, men ikke reflektert noe over hva de var, hvor de var en ridderorden som styrte hele Baltikum med sitt eget hierarki, uten noen som helst slags likhet med de omkringliggende føydalstatene!

Dette fikk meg til å tenke på at slik skulle Norge vært nå, vi skulle innført lommedemokratiet med lommehierarkiet i 2018, hvor vi kunne hatt det like megatøft, som de teutoniske ridderne!

De omkringliggende statene, som Sverige, Danmark og Finland, ville nok ikke likt dette, at vi styrte landet vårt uten bruk av kapitalismen, på samme vis som den Teutoniske orden styrte Baltikum uten bruk af føydalismen. Dessverre ble den Teutoniske orden nedkjempet, men de holdt da på en hundre års tid, omtrent like lenge som de norske pietistene.

Hvor vi demokratisk bestemte oss for å gjøre slutt på vindterroren, og å bli bestevenner med Israel, som også er et helt annerledes land, og som våger å gå sin egen veg👍

Og hvor vi selvsagt utropte Grythengen til vårt nasjonalhistoriemaleri, til minne om den gylne tiden, som nå hadde vendt tilbake💛

Fractally Beautiful Photos & Deskaleringen av Totenåsen

Det er ikke snakk om at vi blir i Norge, før man har fått ned vindkraftverket over Odalen!

Fordi kan man ikke gå tur over Tjuvåskampen, da faller jo hele vitsen med Norge sammen. Dessuten er det fra Tjuvåskampen man kan ta de mest storslagne landskapsbildene på Totenåsen, hvor utsikta sørover mot Hurdalen nok er det aller flotteste og mest panoramiske landskapet vi har, eller da hadde, på åsen vår.

Hvor da med dette den fraktale variasjonen av Totenåsen har blitt kraftig redusert, da den største fraktale enheten eller skalaen vel egentlig har blitt helt borte for min del, da jeg ikke orker å gå over Tjuvåskampen lenger.

Slikt smerter for en landskapsfotograf, hvor Spencer Cox med denne artikkelen gir oss en større innsikt i hvorfor det smerter slik.

Samtidig er Tjuvåskampen den flotteste åsen å ta bilder av, både nede fra bygda, men også oppe på Tjuvåsen, slik som her.

Men det blir jo bare sørgelig da, å fotografere Tjuvåskampen, når man vet at man ikke kan komme opp der igjen, for å nyte den aller mest spektakulære utsikta vår, fra hjertet av Totenåsen.

Abbortjern Lake up in the Totenåsen Hills covered with ice. Tjuvåskampen Hill in the background. Norway. Stock-bilde | Adobe Stock

Denne artikkelen av Spencer Cox i Photography Life synes jeg er fraktally bra!

Searching for Fractal Beauty in Landscape Photography

Cox stiller seg alltid følgende spørsmål:

"They are: “What makes a good landscape?” and “What makes a good landscape photo?”"

Med dette mener Cox at man kan la seg inspirere av landskapet på alle skalaer!

Slik har jeg ikke tenkt på det før, men dette var vel grunnen til at jeg ble så forelsket i Skjolden, hvor nok landskapet langt overgår hva vi finner i Yosemite!

"I took all the photos above in Yosemite, and you can see how much inspiration it offers beyond the classic photos. That’s why the best places for landscape photography, at least as I see them, all have a component of fractal beauty. You could throw me in Yosemite with the assignment to only take abstract photos, and I doubt I would ever run out of inspiration. The same would be true if you told me to capture just towering mountains, just trees, just intimate landscapes, just waterfalls…

Not only does fractal beauty result in a greater variety of photos, but it also allows you to take photos that match your inspiration at a particular moment. For example, on my most recent trip to photograph Colorado’s fall color season, I felt inclined to focus on details and intimate landscapes much more than I had in the past, when the bigger landscapes had taken center stage. And the fractal beauty of the location made it possible." - Spencer Cox

Da vi var i Skjolden sommeren 2024 gikk vi opp til Fuglesteg, som er en av de mest kjente fjellhylle-gårdene, men det er jo massevis av slike gårder i Sogn og Fjordane, forlatte og ikke forlatte. Om sommeren er det servering, hvor man får kjøpt hellekaker, som jentene fremdeles er overbevist om at bare var pannekaker.

Det er nok ikke noe sted i verden som overgår Skjolden og aksen Sognefjorden-Skjolden-Fjellregionen, når det kommer til fraktal variasjon.

Jeg ser nå at det var denne fraktale variasjonen, som overmannet meg da jeg forsøkte å nå Høgronden sommeren 2024. Jeg ble jo bare løpende rundt omkring, hvor jeg fotograferte alt fra storslåtte panoramaer til fascinerende steiner til trær og mose og sopp.

Så å ha Skjolden som fotografisk base, det må jo være himmerik på jord!

View towards the old mountain farm Fuglesteg by Skjolden in Sogn og Fjordane, Norway. A popular tourist and hiking destination. Stock-bilde | Adobe Stock

"Fractal beauty is the idea of beauty on many different levels. Like a branching tree or the crystals of a snowflake, fractally beautiful photos are interesting whether you look at the microscopic level or at the full picture.

To me, there are two ways to interpret the idea of fractal beauty. One relates to the landscape itself, which may have a multitude of interesting subjects both large and small; the other relates to the photo, which benefits from having interesting elements in every aspect of the composition." - Spencer Cox

Fraktal skjønnhet i Olterudelva i adventstida 2024.

Ice structures of the Olterudelva River, Toten, Norway, in December. Stock-bilde | Adobe Stock

Det var godt vi fikk besøkt Sognefjorden sommeren 2024, både fordi vi fikk en slik flott innføring i vår historie herfra av Petter-Jon, men også fordi jeg nå kan sammenligne den fraktale skjønnheten her, med den i Nouvelle-Aquitaine, hvis vi kommer oss nedover sommeren 2025. Det skal bli veldig interessant å sette disse to landskapene opp mot hverandre, på bakgrunn av artikkelen til Spencer Cox! Det vil selvsagt være herlig hvis jeg finner at den fraktale variasjonen i aksen Pyreneene-Biscayabukta-Dordogne, er på høyde med aksen Sognefjorden-Skjolden-Fjellregionen😌

Allikevel, selv om Nouvelle-Aquitaine svarer til forventningene, tror jeg nok at jeg kommer til å besøke Skjolden, fram til Sognefjorden blir ødelagt av vindkraften. Deretter er det over og ut for godt😡

Til slutt vil jeg nevne at jeg ser etter alle de 15 egenskapene for helhet, både i landskapet og i fotografiet. Disse har PermaLivs gode venn, professor Bin Jiang, som er en av mine medalexandrinere, beskrevet i hva han uoffisielt kaller for et "Beautymeter":

(PDF) Wholeness as a Hierarchical Graph to Capture the Nature of Space

Deskaleringen av Totenåsen

Da jeg våknet i dag kom jeg på at hva vi har med å gjøre er en deskalering av Totenåsen, hvor de øvre skalaene i skaleringshierarkiet er kraftig kuttet. Dette er meget alvorlig, fordi dess høyere man kommer opp i et skaleringshierarki, dess større er fraktalene. Dette betyr at ved tapet av Tjuvåskampen for PermaLivs fraktale landskapsfotografi, har en meget høy andel av Totenåsens fraktale landskapsmasse, blitt kuttet vekk. Egentlig er det kun et område omkring Borgenkampen, som står tilbake, men dette er da skogsfotografiet innenfor de lavere fraktale skalaer.

Eksempel på skogsfotografi innenfor de lavere fraktale skalaer ved Borgenkampen. Vi finner fremdeles massevis av fotografiske muligheter innenfor disse mindre fraktale skalaene på Totenåsen, men de øvre fraktale skalaene er allikevel dominerende i prosentandel. Hvor hele toppen av den fraktale landskapsskalaen nå er kuttet vekk, ved tapet av Tjuvåskampen i hjertet av Totenåsen.

The brook between Fiskelausen and Veltfiskelausen lakes in the Totenåsen Hills by fall. Stock-bilde | Adobe Stock

Nikos Aron Salingaros har skrevet mye godt om skaleringshierarkier og fraktal ladning:

APPLICATIONS OF THE GOLDEN MEAN TO ARCHITECTURE

 

"To apply universal scaling to what we make Nikos has given us several tools, some very accurate but which take more time, and some more approximate but faster. They all come out with about 2,618, and are so related to the golden mean. Scaling coherence is essential, because all natural environments obey this law, and if we contradict it we contradict ourselves. It’s essential to pay extra attention to the human scale, ranging from two meters down to two millimeters. One of the many tragedies of modernists is that they are completely neglecting the human scale, regarding it as “clutter”." - PermaLiv

Fractal Art and Architecture Reduce Physiological Stress

"I tillegg er det stadig mer data som tyder på at menneskesinnet trives best med husfasader og omgivelser som har en fraktal ladning på D=1,4. Dette er eksakt den fraktalverdien man finner i savannelandskap, hvor mennesket utviklet seg." - PermaLiv

Actually I love everything from our neo-romantic period, or "Nyromantikken"

Jeg tror det fremdeles er litt diskusjon om "dragehodene" på stavkirkene våre er dragehoder eller stiliserte hestehoder, da hesten var et hellig dyr for vikingene. Eller kanskje var de noe helt annet?

Exterior of Borgund Stave Church at Laerdal, Western Norway. Stock-bilde | Adobe Stock

"By the way, my favorite style is the Norwegian "Dragestil" from our neo-romantic period of 1885-1914, our only true Norwegian architectural style. Dr. Jens Christian Eldal has a fantastic lecture on the development of our "Dragestil", called "BUA 2024 - The Picturesque: 19th-century aesthetics and wooden arch by Dr.Jens Christian Eldal". I dreamt about building a whole urban village in "Dragestil" at Skjolden, but as we move to Nouvelle-Aquitaine, I hope to realize this vision there. The Norwegian "Dragestil" should fit well up in the Pyrenees, I think. Actually I love everything from our neo-romantic period, or "Nyromantikken". Claude Monet too visited the Neo-Romantic Norwegian circle at Lysaker, called "Lysakerkretsen". Monet loved painting "Kolsåstoppen Hill", as it reminded him of Mount Fuji. Although "Nyromantikken" was a kind of Realism, it later on became more like Impressionism. I think we can see this development in the art of Nikolai Astrup. If you go to Skjolden, you should definitely pay a visit to "Astruptunet", although it's a couple of hours driving." - PermaLiv

De har problemer i Frankrike også, hvor gjenger av innvandrere koser seg med å sette fyr på kirker med fyrverkeri, men nå ser det ut til at de begynner å ta problemet på alvor.

Selv om maurerne gav oss en fantastisk arkitektur og videreførte mye kunnskap gjennom Toledo, synes jeg islam er en lite nyansert, intolerant og kjedelig religion. Kristendommen er mye morsommere, hvor denne ble formet i spennet mellom det jødiske og det hellenistiske, samt at dette er en slave-religion, i motsetning til erobrer-religionen islam.

Alhambra: Building the Legendary Fortress of Andalusia - Full Documentary

Sett i lyset av moderne humanøkologi med taper- og vinner-strategier i handikap-prinsippet, mener jeg Friedrich Nietzsche tok feil i sin fordømmelse av kristendommen, som en slavereligion.

Positiv frihet kan man vel egentlig bare ha innenfor en slavereligion, hvor dette jo er en fordekt vinnerstrategi!

Men islam er kun en av Europas moderne farsotter, vi har også andre, som er vel så ille, som moderne liberalisme, korporativ kapitalisme, som vel egentlig er den eneste reelle form for kapitalisme nå i kapitalismens alderdom, samt ikke minst modernistisk arkitektur!

Uansett satser vi på en reetablering i Nouvelle-Aquitaine, da jeg er lei av nordmenn, som har blitt til noe fryktelig noe. Vi hadde den flotteste naturen og den beste kulturen, men alt dette er nå borte, hvor vi har blitt en forvrengning av oss selv.

Så jentene får bare reetablere seg i Frankrike, hvilket de selvsagt klarer på null komma niks og så enkelt som bare det.

For meg blir det nok litt verre, men hva gjør vel det, så lenge jeg har min a7III😎

Tar med denne også, da ateisme også er en dørgende kjedelig religion. Hvor det da faktisk var den rokokko, nyromantiske seinpietismen i Øverskreien, som var den aller morsomste formen for religion.

The Hidden Problem with EVERY Atheist Argument

Men som vi alle veit, uten kværnenga Grythengen som et levende elvebruk ved stenelven Grýta, kan vi aldri få det noe gøy igjen.

Vi var på avslutningskonsert for kulturskolen nå, hvor lærerne holdt julekonsert for elevene. De trodde sikkert de var morsomme, og det var mange som lo, men ikke PermaLiv, da dette selvsagt var falsk moro, alt sammen.

Allikevel, den aller ynkeligste formen for moro nå i førjulstiden, er alle julebordene, det er falsk moro det!

Kona droppet julebord i år, da kommunen skulle spare, slik at hjelpepleierne måtte betale selv. Og det er jo ikke noe moro, samt at hun er klok nok til ikke å drikke, fordi er det noe moro med fulle kjerringer?

Kosakkene som identitetsbærere for Russland og Ukraina

Litt steppeland på Toten.

A summer meadow of Toten, Norway. Stock-bilde | Adobe Stock

Russerne og ukrainerne slåss så filla fyker, selv om begge folk er slavere, begge er ortodokse kristne, og begge har sin identitet fra kosakkene. Jeg ble overrasket over hvor mye jeg visste om Ukrainas historie, da jeg så denne nye dokumentaren, men det var greit å få det hele samlet.

Kosakkene og deres identitet ble skapt i spenningsfeltet mellom krimtatarer og stormaktene Polen-Litauen og Russland.

Den første tiden var de en herlig blanding av pirater og revolusjonære, med en demokratisk og egalitær livsstil, mens de den siste tiden var tsarens beryktede elitesoldater.

I denne videoen får vi et godt overblikk over kosakkenes historie innenfor hele den Pontisk-kaspiske steppe.

Da tror jeg at jeg kan nok om kosakkene og Ukrainas historie, for mitt behov. Så får vi snart tro russere og ukrainere finner sammen i fred og fordragelighet.

Uansett bør ukrainerne få beholde Kiev, så stygt det har blitt i Moskva, hvor vi får tro de klarer å gjenreise denne byens fordums skjønnhet, hvor de ikke ødelegger den med modernistisk sykskraper-vulgaritet!

Kasakhstan betyr forresten "Kosakkstan", etter kosakkene, dette burde jeg kanskje tenkt meg.

Alle husker sikkert kasakhstaneren Vladimir «Smirre» Smirnov, fra den tiden vintersport fremdeles var morsomt.

Nordre Italias fem fantastiske sjøer

Vidunderlig at Europa tross alt har Lake Maggiore, nå som vi har gjort ende på Mjøslandet vårt!

Cultural landscape by Lake Mjøsa at Totenvika in October. Stock-bilde | Adobe Stock

Lake Maggiore, Italias nest største sjø, falt jeg pladask for, dette er helt på høyde med Venezia! Håper virkelig vi får gjort opp igjen turen til Venezia, sammen med et besøk til Lake Maggiore og nasjonalparken Val Grande😍

Val Grande National Park - Wikipedia

Så det gjør godt å vite at vi snart skal bosette oss kun en liten togtur fra slike naturherligheter, hvor natur og kultur smelter sammen i en høyere enhet, nå som vi helt og fullt har ødelagt vår egen natur- og kulturarv, her ved Mjøsa😢

Ser ut til at dette er en serie om Nord-Italias fem berømte sjøer, så da får jeg poste dem og se dem etter hvert som de kommer inn. Denne er fra Lake Como.

Så får jeg tro jeg får mulighet til å fotografere dem med tiden også? Kommer an på om helsa holder og hvor lenge man får leve? For et par uker sida trodde jeg at jeg skulle dø, mens nå føler jeg meg som om jeg kommer til å leve til jeg blir 156 år.

Uansett tenker jeg klimaet ved Biscaya-bukta kommer til å gi meg mange ekstra år😌

"Observerte et fossekall-par i Olterudelva i dag (15 April 2019), da jeg bar opp noen stokker jeg felte tidligere i uka. Har ikke sett fossekall ved Grythengen før, men husker jeg studerte et fossekall-rede for mange år siden bak et lite fossefall litt ovenfor Kronborgsætra.

-Wikimedia.

Stakk ned i kveld og tok fotografiet ovenfor i området med fossekallene, mulig de skulle videre oppover til det lille fossefallet? Kanskje var det de samme som fløy etter mjøskanten da jeg vandret her nedunder Balkeåsen tidligere i vinter? Selv er jeg jo i ferd med å bli en fossemøllingskall, så kjenner meg nærmest i slekt med disse fossekallene."

Fotografiet jeg tok da jeg så fossekallene bak telthuset i 2019, de hadde vel stoppet her for å finne mat i gjørma fra overflatevannet til det nye V/A-anlegget, var jeg ikke fornøyd med redigeringen av. Jeg tror det kan bli bra med ny redigering, hvis jeg finner det igjen? Så erstatter det med dette, som jeg tok sist lørdag i samme område, dagen før 3. søndag i advent 2025.

Ice structures of the Olterudelva River, Toten, Norway, in December. Stock-bilde | Adobe Stock

- William Neill: Interview For a Retrospective

I see, I feel, I photograph. I was exposed to the beauty of nature through trips to national parks and other natural areas as a child. Weekends trips to local redwood forests and rugged beaches near our home further encouraged the enjoyment of exploring the outdoors. As a young man, I learned that being in nature could not only be fun but also restorative and healing. Observing the beauty, photographing nature, became more and more a part of my life. Important life decisions, like where I lived, were made so I could live in or near places that inspire me. I refer to nature’s beauty as my ballast in the storms of life. Seeing the beauty that surrounds me, and surrounds everyone, every day reminds me there is so much that is good in our world and gives me hope that the arch of history moves towards peace and kindness and beauty.

Dette fotografiet ble også tatt lørdag før 3. søndag i advent 2025, fra bussholdeplassen på Bilitt, mens vi ventet på kona. Elina sa dette kunne blitt et fint maleri, men jeg sa det var for mye lyskastere og annet, men hadde med min GM 100-400 mm, da jeg håpte på å fotografere fullmånen, så prøvde på å gjøre et utsnitt. Det var mørkt, slik at jeg måtte helt ned på "slower" for lukkerhastighet, eller 1/125 sek. for 400 mm. Jeg støet meg på vinduskarmen og ba alle holde pusten, men var allikevel usikker på om det var bra nok, da jeg redigerte det.

Heldigvis kom det inn, hvor jeg har bestemt meg for å printe og ramme inn et eksemplar på den bitte lille printeren vår, for at Elina kan få det, hvor hun kanskje kan male det hvis hun får malersaker i julegave?

birch trees on the evening sky Stock-bilde | Adobe Stock

My sense of wonder for nature is a constant driving force for my photography. I am daily seeing things that blow me away. I don’t think much about the spiritual side of making images, nor am I deeply read on the subject. But certainly, looking backward in time, I can see that my quest to see beauty daily is a spiritual one. I don’t think that my approach is much different than four decades ago. I do see that I need the healing powers of that affirmation process as much as ever. The trends I see in the world around me, environmentally, culturally and politically are very discouraging to me, and I must fight against my cynicism daily. Nature’s beauty, as I’ve said, is my ballast in the storm.

 

Vi kjørte om Smitborg til Skreia, da månen stod litt høyt, slik at jeg ville nærmest mulig høydedraget mellom Balke og Hoff. Her var det så vidt jeg klarte å få med både månen og kulturlandskapet, men det var mørkt, slik at jeg måtte undereksponere voldsomt, for ikke å overeksponere månen. Jeg var sikker på at det ville bli altfor mye signalstøy, men jammen gikk det inn!

Slik tar du bilder av månen - Dataporten.net

Egentlig burde jeg vel tatt flere eksponeringer og satt dem sammen i post, men så langt har jeg ikke kommet enda, dessuten hadde jeg ikke med stativ.

The full moon above the cultural landscape of Toten, Norway. Stock-bilde | Adobe Stock

Her må jeg ta med denne om stjernehimmelens betydning for dyr og mennesker, fordi det viser seg at lysforurensningen øker med 2%-10% per år!

Og det skal jeg vitterlig tro! Folk på Toten har ingen respekt for nattemørkets mystikk og vår nyromantiske arv! Så totningene er intet lysende eksempel til etterfølgelse, da bedre med Verdens Sanne Lys, nå i jula☝  Og fikk vi vekk all denne lysforurensningen, tror jeg faktisk Verdens Sanne Lys kunne tre litt klarere fram🔥

I can see how “hunting” for images is a term that makes sense for how most of us find photographs. I prefer the idea of being a receptor for inspiration, for seeing what moves me. The approach of hunting for images is a more aggressive concept, which implies a fixed idea and an urgency of finding a successful outcome. My photo sessions are more enjoyable and more fruitful when I don’t “have to” make an image. I enjoy exploring the landscape for visual poetry and that is fulfilling even if I don’t get inspired or make an image.

When traveling or visiting new places, I do some research for locations, checking weather or other seasonal info so that I am better able to be in the right place at the right time. I am not a rigorous planner or fixated on making a specific photograph, but I am not totally random either. If I don’t need to make a certain image, or any image at all, I find more inspiration and often in unexpected places.

You can best honor the landscape by becoming the best artist you can be, showing your own point of view and not regurgitating other’s POV.

Be an activist for your favorite landscapes. If you are inclined towards environmental issues, use your images to educate others about what might be damaged or lost. As an artist, use your vision to share what you love so that they might love it, so that they might help them portray and preserve endangered landscapes themselves.

As for a responsibility of a landscape photographer to the audience, just be authentic to your vision. Share your knowledge of place and technique. Ansel Adams didn’t believe in keeping secrets but believed in sharing and teaching, to give back and advance the art for all. I learned from his example.

Photograph what you love, learn enough technique to translate that passion into a visual experience of what you saw and felt. Overthought, over controlled efforts lead to technically excellent images without emotion. As Ansel often said, “There is nothing worse than a sharp image of a fuzzy concept.”