Skip to main content

A Carless Rural Village: Tracy Gayton at TEDxDirigo


Post-Thanksgiving Update

Hello to our growing list of “contingent investors” and others that have an interest in the progress of the Piscataquis Village Project. We have much to be thankful for.

Our most exciting news is this: Piscataquis Village Project was invited to present our idea at the annual TEDxDirigo event in October. If you’re not familiar with TED, it is a “...global set of conferences formed to disseminate ‘ideas worth spreading’.” Folks, I’m no public speaker, and would rather hold my hand over a candle flame than talk in front of a crowd of people. It’s only because we think it is so absolutely crucial that we rethink the way we’ve been building our towns & cities and out of concern for the future of Piscataquis County that we’ve devoted so much time and effort to the Piscataquis Village Project. Thanks to TEDxDirigo for the forum to spread this idea. Please watch and also please SHARE the short video via email and/or Facebook. Not everyone is in a position to invest in the Piscataquis Village Project, but most are in a position to help spread the word, and that’s what it will take to make Piscataquis Village a reality. Here it is: A Carless Rural Village: Tracy Gayton at TEDxDirigo

We went “public” with our Facebook Page in March of last year and created our Slide Show about six months after that. Our website was created just this past summer.

We’ve now exceeded 2600 fans on our Facebook page. We’ve garnered 36 investor pledges totaling $410,000 - over 1/5th of our goal. I’d say that’s not too bad for a project originating in the most sparsely populated county east of the Mississippi, promoting the audacious proposal to build the first traditionally patterned, car free village in the USA. Is it?

Turkey Talk: 10K Investment Pledge

Thanks for your interest and support! Let’s get ‘er done!

Tracy

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?