Velferdsstaten befinner seg på et synkende skip

Nok en kommentar fra meg om velferdsstatens skjebne:

Forecast:

Systemically, 1.00% growth over the next 18 years in contrast to 2.00%-3.00% growth over the same period represents a profound and huge challenge to every institution – from our government's future liabilities and payments, to private pension funds, workers, infrastructure, and our wealth.

When the rate of oil supply growth is similarly reduced from 1.00%-2.00% per year to 0.50% per year and is accompanied by comparable reductions in the supply of other resources, this, too, has a profound effect on growth, unless it can be reversed rather quickly (which seems unlikely). - Gregor Macdonald

Med unntak av Norge er velferdsstaten en ordning som så sin storhetstid i det tyvende århundre. Dette fordi den holdes flytende av det kapitalistiske skip, som ingen trodde kunne synke. Sannheten er at kapitalismen nå har kjørt inn i et isfjell av energi- og ressursmangel, og har fått et hull for baugen.

Ingen institusjon eller teknologi, ingen IMF-plan kan tette denne revnen, nei, den kommer til å utvide seg for hvert år som går. Kapitalismens skip tar inn vann, og vil i likhet med Titanic synke til havets bunn. En av dens mest prominente passasjerer er velferdsstaten, og denne vil uvilkårlig lide samme skjebne.

Velferdsstaten er passasjer på kapitalismens synkende skip