Skip to main content

Mer om velferdsstaten

Min korte diskusjon om velferdsstaten under en artikkel i forskning.no. Se også her.

  • 19682010Klapp sammen
    Poenget er at velferdsstaten er et ektefødt barn av kapitalismen, den lever i symbiose med det kapitalistiske system på lik linje med algene på korallene. Men på samme vis som korallrevene dør i havene, er vi nå også vitne til kapitalismens død.
    Vi må derfor erstatte velferdsstaten, som indirekte er en blodsuger av verdens energi, ressurser og økosystemer gjennom kapitalismen, med et nytt system.
    Personlig har jeg stor tro på Terje Bongards inngruppemodell, hvor man istedenfor å basere seg på energi baserer seg på de positive drivkreftene innebygd i handikapprinsippet.
    Dessverre er ikke Bongards nettsted bioman.no oppe og går enda, men det er ikke lenge til.
    I mellomtida vil jeg anbefale å lese hans bok "Det biologiske mennesket", som snart også finnes i tysk og engelsk språkdrakt.                                              
    “The next twenty to forty years will see an enormous political battle, not about the
    survival of capitalism (which has exhausted its possibilities as a system) but
    about what kind of system we shall collectively “choose” to replace it – an
    authoritarian model that imposes continued (and expanded) polarization or one
    that is relatively democratic and relatively egalitarian.”:www.resilience.org/stories/201...
    vis mindre
  • 19682010
    Jaså, har ikke den industrielle revolusjon noe å gjøre med tilgang til kull heller da? 
  • Marius
    Du har ikke forstått artikkelen, har du? Den viser at det er ting som tyder på at et godt trygt sikkerhetsnett øker den totale produktiviteten. Dette har ingenting med å gjøre at vi har olje og gass...
  • 19682010
    Vi må huske på at den norske velferdsstaten flyter i energi. Dette er ikke tilfelle for resten av verden.

Comments

Popular posts from this blog

Village Towns

Vandana Shiva from Sustainable Cities™ on Vimeo.

Vandana Shiva, an internationally recognized Indian activist and philosopher, explains that planning for the human being rather than the automobile can liberate space and create community within a city. In her opinion, a sustainable city should operate as a self-reliant and self-sufficient cluster of villages.

Naturmaterialen åldras på ett sätt så att de får en ny och kanske till och med ökad skönhet

Syntetiska material kan till exempel omedelbart verka snygga och praktiska. Teflon, goretex och de många nya nanoimpregneringsämnena är kända för deras otroliga förmåga att avvisa vatten, fett och smuts, men den avvisande kvaliteten verkar också gälla mer generellt för de syntetiska materialens estetiska verkan. Det finns ofta en endimensionalitet i materialen, som gör dem starkt monotona i större mängder. Syntetiska material åldras dessutom i allmänhet med mycket lite behag. Från det ögonblick de börjar mista sin industriella glans kommer de snabbt att likna avfall. Detta är helt motsatt hos naturmaterialen som ofta åldras på ett sätt så att de får en ny och kanske till och med ökad skönhet. Det är som om de rymmer en stor mängd upplagrad erfarenhet, som om detaljrikedomen först på allvar avslöjas i förfallsprocessen. Skönhetens Befrielse av Morten Skriver, s. 166

Sommerhilsen fra Terje Bongard

Noen tanker:

Nesten halvparten under 30 år kommer ikke til å stemme i høst. Individet i storsamfunnet er fremmedgjort: Følelsen av å ha innflytelse er liten, avstanden opp kjennes utenfor følelsesregisteret. Avisene i dag fokuserer på at om man ikke stemmer, så har man ingen innflytelse. Spørsmålet er bare om forskjellen ville bli så stor om vi smurte 50 % mer stemmer ut over dagens partilandskap. Blir framtiden mer bærekraftig av det? Blir følelsen av innflytelse større?


Det påligger folk med kunnskaper et svært ansvar nå. Framtidas livsnødvendigheter, omsetningen i de store systemene som gjenskaper og omsetter luft, vann, jord, klima og næring, selve livsveven er i ferd med å knekkes. Ikke bare mat og klær, også helse og livskvalitet, trygghet, konflikter mellom individer, regioner og land ligger i potten. Biomangfold er en sikkerhet vi trenger for å holde sykdommer i sjakk, matproduksjon oppe og livskvalitet levende. Du ser tegna rundt deg hele tiden. Det er en håndfull arter som …