Skip to main content

To Become More Like Us

Hi Raja

I can see how some might take offense, but I still leave this passage unchanged, as how I described it is how it was. It might not be politically correct, but it is a true account of what I found.

But, the same pushy sales approach is found all over the world in people from almost every place imaginable. My point was that Ladakhis don’t naturally have this aggressive, western, profit-motivated approach to their interpersonal relations/interactions, and, unfortunately, they are learning it from us. Where most of the retailers almost needed to be beaten back with a stick (metaphorically speaking), the Ladakhis were generally friendly, but with a dash of shyness, and I found this refreshing.

For any Indians who might take offense – please recognize this same aggressive sales approach is found everywhere, unfortunately, from Ladakh to London to New York, etc. That we’re changing Ladakhis from what they were (where they looked upon other people as human beings), to become more like us (where the self-interested, profit-centric mindset leads you to look upon others as a potential resource to extract something from), is what we should be getting offended about.  
- Comment by Craig Mackintosh PRI Editor — December 13, 2012 @ 8:24 pm
 Ladakhi girls dancing at Nemu Camp, 18 miles before Leh. They have visited Punjab and hence their style of dress.

Comments

Popular posts from this blog

Village Towns

Vandana Shiva from Sustainable Cities™ on Vimeo.

Vandana Shiva, an internationally recognized Indian activist and philosopher, explains that planning for the human being rather than the automobile can liberate space and create community within a city. In her opinion, a sustainable city should operate as a self-reliant and self-sufficient cluster of villages.

Naturmaterialen åldras på ett sätt så att de får en ny och kanske till och med ökad skönhet

Syntetiska material kan till exempel omedelbart verka snygga och praktiska. Teflon, goretex och de många nya nanoimpregneringsämnena är kända för deras otroliga förmåga att avvisa vatten, fett och smuts, men den avvisande kvaliteten verkar också gälla mer generellt för de syntetiska materialens estetiska verkan. Det finns ofta en endimensionalitet i materialen, som gör dem starkt monotona i större mängder. Syntetiska material åldras dessutom i allmänhet med mycket lite behag. Från det ögonblick de börjar mista sin industriella glans kommer de snabbt att likna avfall. Detta är helt motsatt hos naturmaterialen som ofta åldras på ett sätt så att de får en ny och kanske till och med ökad skönhet. Det är som om de rymmer en stor mängd upplagrad erfarenhet, som om detaljrikedomen först på allvar avslöjas i förfallsprocessen. Skönhetens Befrielse av Morten Skriver, s. 166

Sommerhilsen fra Terje Bongard

Noen tanker:

Nesten halvparten under 30 år kommer ikke til å stemme i høst. Individet i storsamfunnet er fremmedgjort: Følelsen av å ha innflytelse er liten, avstanden opp kjennes utenfor følelsesregisteret. Avisene i dag fokuserer på at om man ikke stemmer, så har man ingen innflytelse. Spørsmålet er bare om forskjellen ville bli så stor om vi smurte 50 % mer stemmer ut over dagens partilandskap. Blir framtiden mer bærekraftig av det? Blir følelsen av innflytelse større?


Det påligger folk med kunnskaper et svært ansvar nå. Framtidas livsnødvendigheter, omsetningen i de store systemene som gjenskaper og omsetter luft, vann, jord, klima og næring, selve livsveven er i ferd med å knekkes. Ikke bare mat og klær, også helse og livskvalitet, trygghet, konflikter mellom individer, regioner og land ligger i potten. Biomangfold er en sikkerhet vi trenger for å holde sykdommer i sjakk, matproduksjon oppe og livskvalitet levende. Du ser tegna rundt deg hele tiden. Det er en håndfull arter som …