Skip to main content

Dokumentar fra Haiti: One Day, Everything Will be Free

Nylig mottok vi en e-post fra Joseph Redwood-Martinez med forespørsel om vi kan hjelpe til med å spre budskapet om hans nye dokumentarfilm: "One Day, Everything Will be Free". Dette gjør vi selvsagt, da det er godt å høre om et lyspunkt fra katastroferammede Haiti nå etter at media sitt flomlys over landet er slått av.


Jordskjelvkatastrofen i 2010 er kun en av mange ulykker som har rammet Haiti, og denne ville ikke blitt så alvorlig hvis ikke stordelen av befolkningen var blitt tvunget til å bo i slumområder med dårlige betong- og murhus nesten uten armering. For kun få tiår siden var Haiti et selvberget jordbruksland, og kunne fremdeles vært så hvis det ikke var for "hjelp" fra bl.a. IMF til å bli et moderne land med industrielt jordbruk.

Dokumentaren til Joseph Redwood-Martinez handler om den indiske organisasjonen Sadhana Forest sitt arbeid i noen av de mest utarmede områdene av Haiti, hvor man satser på matuavhengighet gjennom matskoger. Dette er et særlig godt konsept for tropiske områder, hvor man kan dyrke tett i forskjellige høydesjikt, med ulike trær og planter som modner til ulik tid gjennom året. Dette er den beste veien til matsikkerhet i tropiske strøk.

Martinez har besøkt mange tilsvarende prosjekt rundt om i verden, men i følge ham er dette det mest lovende prosjektet han har vært borti til dags dato, med andre ord et lysglimt fra en av verdens største tragedier. Hvor mennesker kan få leve i organisk heller enn materiell velstand, frigjort fra det globale pengemonsteret, hvor mennesket kan regenerere ødelagte økosystemer og leve som positive bidragsytere til verden, hvor man kan vite at ens daglige brød er skapt ut av overflod og skaper ny overflod, som en Sareptas krukke.

Tenk om matskogen til Sadhana Forest kunne spre seg utover hele Haiti og derfra utover i verden. Som historien om Påskeøya i revers. Et vendepunkt i menneskets historie, hvor alle sivilisasjoner som har hatt teknologi til det har utslettet seg selv. En verden hvor mennesker var frie, noe vi kun kan være hvis vi er positive bidragsytere til økosystemene. Hvor vi er ett med alt og altet er ett med oss.

Håpet til Martinez er at dokumentaren hans kan inspirere til tilsvarende prosjekt rundt om i verden, kanskje til og med i et fortapt forbrukersamfunn som Norge. Vi vil derfor på det sterkeste anbefale denne dokumentaren for organisasjoner, sammenkomster, grasrotinitiativ og enkeltpersoner som deler disse visjonene.

Bestill dokumentaren herfra.

Besøk hjemmesida til dokumentarprosjektet:
ONE DAY, EVERYTHING WILL BE FREE

Se filmtraileren:



Artikkelen er publisert hos Kulturverk den 6. februar 2013.

Med sine 300 innbyggere på en kvart kvadratkilometer har man alltid levd i harmoni med ressursgrunnlaget på Anuta: https://en.wikipedia.org/wiki/Anuta

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Minus låven

Det er de som hevder at etterkrigstida har vært fremskrittets tid. Knut Hamsun ville vært sterkt uenig i et slikt syn. Fordi som han formulerte det: "Fremskritt, det er menneskets trivsel." En forutsetning for trivsel er den menneskelige skala, som aller best kan illustreres med totenarden til tippoldefaren min. Pumpehuset ved Grythengen er helt ute av den menneskelig skala, hvor man pumper vann fra Mjøsas dyp opp til toppen av grenda som var himmelporten til Totenåsen. Brønnen som lå her før var i den menneskelige skala, en teknologi så liten at man kunne holde den i hånda. På samme vis som sæterstien mellom Holmstadsveen og Hongsætra var i den menneskelige skala, nå er den i maskinskala, eller nærmere bestemt tråkkemaskinskala.
Tvert imot kan vi slå fast at fremskrittet har forduftet, da trivselen ble borte med at stoltheten forsvant. Fordi uten den menneskelige skala finnes ingen stolthet, da det kun er maskinen som kan spille denne skalaen. Ikke kulturbæreren eller hist…