Skip to main content

Dokumentar fra Haiti: One Day, Everything Will be Free

Nylig mottok vi en e-post fra Joseph Redwood-Martinez med forespørsel om vi kan hjelpe til med å spre budskapet om hans nye dokumentarfilm: "One Day, Everything Will be Free". Dette gjør vi selvsagt, da det er godt å høre om et lyspunkt fra katastroferammede Haiti nå etter at media sitt flomlys over landet er slått av.


Jordskjelvkatastrofen i 2010 er kun en av mange ulykker som har rammet Haiti, og denne ville ikke blitt så alvorlig hvis ikke stordelen av befolkningen var blitt tvunget til å bo i slumområder med dårlige betong- og murhus nesten uten armering. For kun få tiår siden var Haiti et selvberget jordbruksland, og kunne fremdeles vært så hvis det ikke var for "hjelp" fra bl.a. IMF til å bli et moderne land med industrielt jordbruk.

Dokumentaren til Joseph Redwood-Martinez handler om den indiske organisasjonen Sadhana Forest sitt arbeid i noen av de mest utarmede områdene av Haiti, hvor man satser på matuavhengighet gjennom matskoger. Dette er et særlig godt konsept for tropiske områder, hvor man kan dyrke tett i forskjellige høydesjikt, med ulike trær og planter som modner til ulik tid gjennom året. Dette er den beste veien til matsikkerhet i tropiske strøk.

Martinez har besøkt mange tilsvarende prosjekt rundt om i verden, men i følge ham er dette det mest lovende prosjektet han har vært borti til dags dato, med andre ord et lysglimt fra en av verdens største tragedier. Hvor mennesker kan få leve i organisk heller enn materiell velstand, frigjort fra det globale pengemonsteret, hvor mennesket kan regenerere ødelagte økosystemer og leve som positive bidragsytere til verden, hvor man kan vite at ens daglige brød er skapt ut av overflod og skaper ny overflod, som en Sareptas krukke.

Tenk om matskogen til Sadhana Forest kunne spre seg utover hele Haiti og derfra utover i verden. Som historien om Påskeøya i revers. Et vendepunkt i menneskets historie, hvor alle sivilisasjoner som har hatt teknologi til det har utslettet seg selv. En verden hvor mennesker var frie, noe vi kun kan være hvis vi er positive bidragsytere til økosystemene. Hvor vi er ett med alt og altet er ett med oss.

Håpet til Martinez er at dokumentaren hans kan inspirere til tilsvarende prosjekt rundt om i verden, kanskje til og med i et fortapt forbrukersamfunn som Norge. Vi vil derfor på det sterkeste anbefale denne dokumentaren for organisasjoner, sammenkomster, grasrotinitiativ og enkeltpersoner som deler disse visjonene.

Bestill dokumentaren herfra.

Besøk hjemmesida til dokumentarprosjektet:
ONE DAY, EVERYTHING WILL BE FREE

Se filmtraileren:



Artikkelen er publisert hos Kulturverk den 6. februar 2013.

Med sine 300 innbyggere på en kvart kvadratkilometer har man alltid levd i harmoni med ressursgrunnlaget på Anuta: https://en.wikipedia.org/wiki/Anuta

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Den djupe grenda

Underleg er det å vera i fedregrenda, og frykte at den djupe grenda bakom skal ta det siste andedraget. Då har vi berre att den grunne grenda, som er ein illusjon frå Amerika.
I den grunne grenda har plassmålaren vorte ein kulissemålar, for kulisseplassar, lik fototapet med sponplatar bakom.
I den djupe grenda syng ein songane åt fedrane sine. Ein vyrder og aktar dei gamle plassane, lik levande historiemåleri i landskapet. Måla med kraftfulle penslar, av autonomi, krinslaup og retrovasjon.
I den grunne grenda har dei gamle plassane vorte villaparkar. Ein dyrkar ikkje permakultur, men får alle behov dekte utanifrå, gjennom røyr, kablar, bilar og pumpehus.
I den djupe grenda rår stilla, og elden bakom, frå dei som gjekk føre, brenn sterk og klår. Viss denne elden sloknar, rår berre den grunne grenda, og då kjem kulden snikande.