Skip to main content

De fem revolusjoner

De fem store revolusjoner i menneskehetens historie kan utmerket vel tolkes som et gjør et forsøk på å skape holdepunkter som er absolutte:

1. Den industrielle revolusjon absolutterer makten. Mennesket vil forme naturen etter sitt eget begjær og bilde. Kunnskap er makt sies det at Bacon skal ha sagt. Dette ønsket om kontroll over naturen har vært årsaken til utallige kriger for å få tak i råvarer. Imperialismen er hovedsakelig en kamp for tilgang til ressurser. Millioner av mennesker er offer for imperialismens kriger.

2. Den franske revolusjonen absolutterer friheten: Alle mennesker skal kunne følge sin egen vilje. Alle som var av en annen oppfatning hadde ikke rett til å leve, og i frihetens navn gikk Frankrike og Napoleon til krig for friheten. Napoleonskrigene alene kostet mellom 3 og 4 millioner mennesker livet.

3. Den russiske revolusjon absolutterer likheten: Alle mennesker skal være like. Ulike mennesker er et bevis på at alle ikke er like. Alle kan bli like ved å ta livet av de som er ulike. Derfor måtte 100 millioner, om vi skal tro «The Black Book of Communism», dø fordi de ikke var like nok.

4. Den nasjonalsosialistiske revolusjon absolutterer hovmodet: En gruppe mennesker er bedre enn en annen gruppe mennesker. De som er mindre verdige har mindre rett til å leve. De mest uverdige har ikke rett til å leve. Derfor måtte millioner av jøder dø, i tillegg til de nærmere 50 millioner andre mennesker som måtte dø i Andre verdenskrig.

5. Den seksuelle revolusjon absolutterer lystprinsippet: Det høyeste gode er tilfredsstillelse av animalske instinkter og begjær. Alt som kommer i vegen for dette prinsippet må ryddes av vegen. Fosteret kommer i vegen for dette prinsippet, og må derfor vike. Millioner av tause foster får derfor aldri se dagens lys i den nidkjære etterfølgelsen av Epikur i vår såkalt sekulære kultur.

I virkeligheten kan disse fem revolusjoner sammenfattes i en revolusjon: Et metafysisk opprør mot den absolutte. Når mennesket ikke lenger vil bøye seg for den absolutte, må det gjøre noe relativt absolutt. Prisen er de offer som må bæres fram. Millioner av mennesker på modernitetens høyalter. Er moderniteten virkelig verdt disse millioner av menneskeoffer? Og hvordan kan det moderne menneske klage på kristendommen som nøyer seg med at bare ett menneske må dø for alle mennesker? - Torleiv Haus

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Den djupe grenda

Underleg er det å vera i fedregrenda, og frykte at den djupe grenda bakom skal ta det siste andedraget. Då har vi berre att den grunne grenda, som er ein illusjon frå Amerika.
I den grunne grenda har plassmålaren vorte ein kulissemålar, for kulisseplassar, lik fototapet med sponplatar bakom.
I den djupe grenda syng ein songane åt fedrane sine. Ein vyrder og aktar dei gamle plassane, lik levande historiemåleri i landskapet. Måla med kraftfulle penslar, av autonomi, krinslaup og retrovasjon.
I den grunne grenda har dei gamle plassane vorte villaparkar. Ein dyrkar ikkje permakultur, men får alle behov dekte utanifrå, gjennom røyr, kablar, bilar og pumpehus.
I den djupe grenda rår stilla, og elden bakom, frå dei som gjekk føre, brenn sterk og klår. Viss denne elden sloknar, rår berre den grunne grenda, og då kjem kulden snikande.