Kapitalismen hadde sin misjon fram til et visst punkt, men er i dag kun en destruktiv kraft, nettopp fordi den bygger på akkumulasjon av penger og penger som en knapphetsvare. Haugianismen og protestantismen vokste fram sammen med og delvis i symbiose med kapitalismen, og effektivitet er i dag en av samfunnets største dyder, en videreføring av Haugiansk tankegods.
Skiftet fra en økonomi basert på behov til en økonomi basert på begjær skjedde i USA på 1920-tallet. En begjærsstyrt konsumerisme sammen med troen på arbeidet som grunnlaget for meningen med livet, må føre galt avsted.
For å holde den menneskelige grådigheten i sjakk trengs det nok sterkere lut enn tro og moral, disse er til god hjelp, men det er kun i oversiktlige og små forhold hvor man blir sett at disse avgrunnsdypene i mennesket kan kontrolleres. Man skal allikevel ikke skimse av kraften i den protestantiske troen om at man blir sett av Gud og vissheten om dommedag. Men i massesamfunn vil uansett gravitasjonen mot allmenningens tragedie bli for sterk, slik vi ser det innenfor den globaliserte kapitalismen.
Personlig ser jeg altfor mange kristne rundt meg som tolker vekst, forbruk og kapitalisme som uttrykk for kristne verdier. På dette viset medvirker vi til vår sivilisasjons undergang. I kontrast medvirket de første kristne til romerrikets undergang ved å vie seg til kontemplasjon, bønn og askese.
Min noe mer kritiske artikkel til Haugianismen kan leses hos Kulturverk: http://www.kulturverk.com/2013/01/20/gudstru-pa-avvegar/
Les artikkelen hos Skaperkraft her.
No comments:
Post a Comment
Note: Only a member of this blog may post a comment.