Skip to main content

To kommentarer hos Natursamfunn.no angående "organiske" hus

Da man må være innlogget for å følge forumet hos natursamfunn.no, velger jeg å gjengi mine to kommentarer hos dem i dag her på Permaliv. For de som ønsker å logge seg inn på forumet er diskusjonstråden å finne her.

Winckler

"The cottage, called Winckler", et av bildene ovenfor, er påtatt hippie-arkitektur. Her har man gått i ei svært vanlig felle, jeg velger å kalle den hippiefella, da man reagerer på glattheten og det anti-organiske i funksjonalistisk og moderne arkitektur ved å falle i den motsatte grøfta, hvor huset blir påtatt vridd og ute av balanse. Forøvrig et virkemiddel moderne arkitekter i stadig større grad tyr til for å stresse sansene våre, for slik å selge sine produkter. Denne typen angstgenererende arkitektur blir gjerne kalt for kul og spennende, selv om den er ytterst masochistis.

Riktignok inneholder all levende arkitektur røffhet: http://www.tkwa.com/fifteen-properties/roughness-2/

Men denne typen røffhet som Winckler representerer er egofylt og kunstig: "Roughness is the odd shape, the quick brush stroke, the irregular column size or spacing, the change in pattern at the corner – it is adjusting to conditions as they present themselves with meaning, but without ego or contrived deliberation."

Min konklusjon er at den "røffheten" man finner hos Winckler ikke har mening, og derfor ikke reflekterer indre ro: http://www.tkwa.com/fifteen-properties/inner-calm-2/

Moderne, såkalt "organisk" arkitektur

"Hobitthuset"

Det at smaken er som baken er feil. I dag er vi innpodet eller rettere sagt hjernevasket av modernistiske typologier som promoteres av stjernearkitekter og media. Merk f.eks. hobitthuset og det urbane steinhuset ovenfor, hvor dører og vinduer i det moderne huset er som skåret ut av veggen, et sterkt symbol på maskinalderen. Det var kun når man fikk maskiner man kunne finslipe denne teknikken, og denne anti-biofile typologien har i dag spredd seg som et virus og er et innpodet meme hos de fleste, særlig arkitekter.

Merk derimot den brede karmen eller borden rundt døra til hobitthuset, denne er anti-moderne men dog sterkt biofilisk, fordi den er en refleksjon av naturen. Den er også å finne som en av de femten egenskapene for helhet: http://www.tkwa.com/fifteen-properties/boundaries-2/

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?

Gamlevegen over tunet på Holmstadengen

Kommentar hos Steigan:
Hvilket kulturforfall har ikke Norge gjennomgått de siste 100 år! Norge som kulturnasjon var på topp da de to engene etter Kronborgsætergrenda i utkanten av Toten strålte i all sin skjønnhet, lik to smykkestener etter elva, fulle av autonomi, allmenningenes høydepunkt, den gang gårdsbrukene var levende historiemalerier og ikke villaføde for Kjøpesenterlandet!
Så jeg får forte meg å skrive en masse grendepoesi fra denne vidunderlige tiden, før Tine Skei Grande kommer med pekefingeren og hevder at dette er falske nyheter, fordi Hans Rosling har da ettertrykkelig bevist at ingen tid er bedre enn vår, under den vidunderlige og allmektige statens overherredømme!