Skip to main content

The New Economy

The very word ‘economy’ has come to mean something very different from its original meaning. Its etymological meaning is “stewardship of the village or household”, and that’s what it meant until the 17th century, when industrial society began using the word as a shortened form of “political economy”, to mean “governance of the wealth and resources of a region or nation”. The industrial growth economy pushed the definition even further, so that the economy became about the means to increase wealth and resources (i.e. perpetual growth) and about its allocation and distribution (who gets what wealth and resources for what purposes). Neoclassical ‘capitalist’ (political-) economists believe the ‘market’ (i.e. those who have wealth and power) should make decisions about allocation and distribution of wealth and resources. Their policies have inevitably led to ever-greater concentration of wealth and resources (those that have, can get more; those without continue to get none). Socialist (political-) economists believe government should intervene in decisions about allocation and distribution of wealth and resources, sufficiently to ensure reasonably equitable allocation and distribution. The power of money ensures that capitalist politicians (and corrupt politicians that can be bought) prevail in most nations.

So now, immersed in the newspeak of neoclassical economics, we take for granted that “free” (i.e. unregulated, easily corrupted) markets are the ‘best’ way to allocate and distribute wealth and resources, that ‘private’ ownership and ‘enclosure’ (legally preventing others from accessing or using wealth and resources that used to be part of the Commons) are in everyone’s best interest, and are inalienable ‘rights’, and that ‘economic growth’ (i.e. perpetual, exponential increases in the use of resources, production of goods and creation of ‘wealth’) is inherently good for all, or at least for all humans.

To try to explain the New Economy to people who have accepted these (recent) ‘economic’ developments as the way things always have been, are and must be in a ‘democratic’ world, is immensely difficult. It is hard, when you’ve never known anything else, to conceive of a world without centralized ‘market-based’ economic decision-making, without (fiat currency) money, without ‘private’ property, and without debts. Depending on your worldview, such an economic world probably seems either anarchic (and dangerous) or utopian (and naive). No wonder discussion of the New Economy has so many people rolling their eyes. Dave Pollard

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Den djupe grenda

Underleg er det å vera i fedregrenda, og frykte at den djupe grenda bakom skal ta det siste andedraget. Då har vi berre att den grunne grenda, som er ein illusjon frå Amerika.
I den grunne grenda har plassmålaren vorte ein kulissemålar, for kulisseplassar, lik fototapet med sponplatar bakom.
I den djupe grenda syng ein songane åt fedrane sine. Ein vyrder og aktar dei gamle plassane, lik levande historiemåleri i landskapet. Måla med kraftfulle penslar, av autonomi, krinslaup og retrovasjon.
I den grunne grenda har dei gamle plassane vorte villaparkar. Ein dyrkar ikkje permakultur, men får alle behov dekte utanifrå, gjennom røyr, kablar, bilar og pumpehus.
I den djupe grenda rår stilla, og elden bakom, frå dei som gjekk føre, brenn sterk og klår. Viss denne elden sloknar, rår berre den grunne grenda, og då kjem kulden snikande.