Skip to main content

En kommentar fra meg om Lambda (Monsteret vender tilbake)

19682010  Morten Jensen  for 2 timer siden

Det er uvitenskapelig å hevde at alt er smak og meninger, dessverre er den relativistiske ånd høyst levende. Arkitektur er, eller rettere sagt skulle vært, vitenskap. Dagens arkitektur er ikke vitenskapelig fundert, dette er samtidens største tragedie, da arkitekturen er det fysiske utgangspunktet for utfoldensen av livet.
For de som ønsker en arkitektur for livet, og ikke for eliten, har det kommet ei splitter ny, tungt vitenskapelig fundamentert bok om temaet: http://www.math.utsa.edu/~yxk8...
Her er et sitat:
“‘Unified Architectural Theory’ is not theory at all. It is evidence. It lets us see how until recently we have always designed and built. We’ve built buildings and spaces and towns that reflect the order in our genes, in the biological world we’re part of. We’ve felt at home in them because their order makes space for our body and our soul. Now we rediscover how to build a world that does not alienate us from who we are, a world that gives us joy, a world that brings us home.” - Dr. Ir. Jaap Dawson. Technical University Delft
Bjørvika er allerede tapt, så om Lambda blir bygget betyr forsåvidt ikke så mye fra eller til. Men for meg personlig, som en beundrer av Munchs kunst, er det trist å vite at jeg ikke kan utsette meg for å ta innover meg hans storverk omringet av sådanne deprimerende omgivelser.
Ettersom vitenskapen gjør sitt inntog i arkitekturen og den generelle folkeopinion, kommer framtiden til å dømme oss hardt for dette!

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?

Gamlevegen over tunet på Holmstadengen

Kommentar hos Steigan:
Hvilket kulturforfall har ikke Norge gjennomgått de siste 100 år! Norge som kulturnasjon var på topp da de to engene etter Kronborgsætergrenda i utkanten av Toten strålte i all sin skjønnhet, lik to smykkestener etter elva, fulle av autonomi, allmenningenes høydepunkt, den gang gårdsbrukene var levende historiemalerier og ikke villaføde for Kjøpesenterlandet!
Så jeg får forte meg å skrive en masse grendepoesi fra denne vidunderlige tiden, før Tine Skei Grande kommer med pekefingeren og hevder at dette er falske nyheter, fordi Hans Rosling har da ettertrykkelig bevist at ingen tid er bedre enn vår, under den vidunderlige og allmektige statens overherredømme!