Skip to main content

Mitt tilsvar til Simen Stori og hans angrep på "A Pattern Language"

Les artikkelen diskusjonstråden er hentet fra her.

Mitt tilsvar (gå til kommentarfeltet til artikkelen for å lese Simen Stori sin kommentar):

19682010
Takk for svar!

Nei, forskere, arkitekter og planleggere skal ikke designe en bydel, dette skal brukerne gjøre. Når Alexander planla Eishin Campus startet han med dybdeintervjuer av brukerne, husker jeg ikke feil brukte han et helt år på dette. Og det var brukerne som utformet et pattern language for Eishin Campus.

Ja, pattern languages er komplekst, det var derfor de var en integrert del av kulturen, som du sikkert vet er de fleste pattern i A Pattern Language universelle kulturelle fenomen. Dessverre, eller heldigvis, er naturen kompleks. Synd at læreren din fryktet kompleksitet, da dette er grunnlaget både for bærekraft og det gode liv: http://www.metropolismag.com/p...

Jeg kan også opplyse om at iPhone er basert på et Pattern Language programeringsspråk. Hvorfor skal samfunnet være mindre komplekst enn en iPhone? Skyldes det latskap hos planleggerne? Skyldes det ønsket om å maksimere profitt? Uansett, vårt samfunn bygger på storskalakompleksitet, i motsetning til den småskalakompleksiteten som ligger implisitt i the Pattern Language. Et samfunn basert på storskalakompleksitet er i det lange løp dømt til å kollapse: http://www.kulturverk.com/2013...

Jo, Alexander er ignorert av planleggere og arkitekter, eksemplet med læreren din (Ingrid Fiksdahl-King) er typisk, de enten avskriver han, ignorerer han eller latterliggjør han. Her er forresten hva Nikos Salingaros skriver om A Pattern Language:

"Alexander tried to show that architecture connects people to their surroundings in an infinite number of ways, most of which are subconscious. For this reason, it was important to discover what works; what feels pleasant; what is psychologically nourishing; what attracts rather than repels. These solutions, found in much of vernacular architecture, were abstracted and synthesized into the "Pattern Language" about 20 years ago.

Unfortunately, although he did not say it then, it was obvious that contemporary architecture was pursuing design goals that are almost the opposite of what was discovered in the pattern language. For this reason, anyone could immediately see that Alexander's findings invalidated most of what practicing architects were doing at that time. The Pattern Language was identified as a serious threat to the architectural community. It was consequently suppressed. Attacking it in public would only give it more publicity, so it was carefully and off-handedly dismissed as irrelevant in architecture schools, professional conferences and publications.

Now, 20 years later, computer scientists have discovered that the connections underlying the Pattern Language are indeed universal, as Alexander had originally claimed. His work has achieved the highest esteem in computer science. Alexander himself has spent the last twenty years in providing scientific support for his findings, in a way that silences all criticism. He will publish this in the forthcoming four-volume work entitled "The Nature of Order". His new results draw support from complexity theory, fractals, neural networks, and many other disciplines on the cutting edge of science.

After the publication of this new work, our civilization has to seriously question why it has ignored the Pattern Language for so long, and to face the blame for the damage that it has done to our cities, neighborhoods, buildings, and psyche by doing so."

Jeg vil minne om at Salingaros er rangert som den 11'te viktigste urbane tenker gjennom alle tider i the Planetizen, samt at han er regnet som en av verdens 50 viktigste visjonære.

Angående Corbus Tower in the Park er det riktig at disse ikke lenger er omgitt av store plener, men presses sammen for å maksimere profitt. Nye Grefsen stasjon, som bygges i disse dager, er et slående eksempel på at denne typologien lever i beste velgående: http://permaliv.blogspot.no/20...

Når det gjelder suburbia og exurbia har du rett i at det er de store boligleverandørene som har størst interesse for denne banale typologien, selv for arkitektene blir dette for kjedelig. Men hadde planleggere og arkitekter virkelig hatt interesse for kompleksitet ville de skiftet fra system-B til system-A, de ville blitt en del av naturen gjennom å følge naturens morfologiske skapelsesprosesser. Når alt kommer til alt, når det kommer til kompleksitet er naturen uslåelig!

Dessverre lever skillet mellom natur og kultur i beste velgående: http://permaculturenews.org/20...

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?