En kompleks misforståelse

Kommentar hos Levevei:

Jeg satte meg ned for å lytte til dette intervjuet fordi jeg kjente meg så trøtt, og ville slappe av med en filosofisk diskusjon. Men jeg ble straks meget oppbrakt når Stålne hevder at verden har blitt mer kompleks, noe jeg hører igjen og igjen, men som er feil.

Verden er like mye eller lite kompleks som i tidligere tider, hovedproblemet er at vi har forlatt småskalakompleksiteten til fordel for storskalakompleksitet. Dette går på tvers av alle biologiske systemer og vil føre til vår undergang.

Kompleksitet er fundamentet både for bærekraft og det gode liv. Uten kompleksitet, dvs. kompleksitet med en fraktal fordelingsstruktur, er livet meningsløst: http://www.metropolismag.com/pov/20120330/science-for-designers-the-meaning-of-complexity

Tidligere samfunn hadde en mye høyere grad av kompleksitet enn vårt eget!

It is only in recent years that the mathematical sophistication of traditional form languages has begun to be documented. Mathematicians and ethnologists are doing this work, while the architectural establishment continues to ignore indigenous building cultures and the human value of what they represent. For example, traditional building and urban geometry in sub-Saharan Africa is now revealed to be essentially fractal, thus revising our customary (and totally erroneous) conception of those cultures as mathematically under-developed - fractals were re-discovered in the West only very recently. Loosely (and deprecatingly) classed together as "vernacular architectures", this vast body of diverse and complex styles, geometries, and ways of understanding space and structure shames the poverty of contemporary architectural styles. Traditional form languages are rich, complete, and technically (not industrially) advanced. In terms of richness and underlying substance, which are crucially important to life, contemporary form languages promoted by the Western architectural design magazines would seem to represent an evolutionary regression. - Nikos A. Salingaros, A Theory of Architecture, side 230