Skip to main content

En kompleks misforståelse

Kommentar hos Levevei:

Jeg satte meg ned for å lytte til dette intervjuet fordi jeg kjente meg så trøtt, og ville slappe av med en filosofisk diskusjon. Men jeg ble straks meget oppbrakt når Stålne hevder at verden har blitt mer kompleks, noe jeg hører igjen og igjen, men som er feil.

Verden er like mye eller lite kompleks som i tidligere tider, hovedproblemet er at vi har forlatt småskalakompleksiteten til fordel for storskalakompleksitet. Dette går på tvers av alle biologiske systemer og vil føre til vår undergang.

Kompleksitet er fundamentet både for bærekraft og det gode liv. Uten kompleksitet, dvs. kompleksitet med en fraktal fordelingsstruktur, er livet meningsløst: http://www.metropolismag.com/pov/20120330/science-for-designers-the-meaning-of-complexity

Tidligere samfunn hadde en mye høyere grad av kompleksitet enn vårt eget!
It is only in recent years that the mathematical sophistication of traditional form languages has begun to be documented. Mathematicians and ethnologists are doing this work, while the architectural establishment continues to ignore indigenous building cultures and the human value of what they represent. For example, traditional building and urban geometry in sub-Saharan Africa is now revealed to be essentially fractal, thus revising our customary (and totally erroneous) conception of those cultures as mathematically under-developed - fractals were re-discovered in the West only very recently. Loosely (and deprecatingly) classed together as "vernacular architectures", this vast body of diverse and complex styles, geometries, and ways of understanding space and structure shames the poverty of contemporary architectural styles. Traditional form languages are rich, complete, and technically (not industrially) advanced. In terms of richness and underlying substance, which are crucially important to life, contemporary form languages promoted by the Western architectural design magazines would seem to represent an evolutionary regression. - Nikos A. Salingaros, A Theory of Architecture, side 230

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Minus låven

Det er de som hevder at etterkrigstida har vært fremskrittets tid. Knut Hamsun ville vært sterkt uenig i et slikt syn. Fordi som han formulerte det: "Fremskritt, det er menneskets trivsel." En forutsetning for trivsel er den menneskelige skala, som aller best kan illustreres med totenarden til tippoldefaren min. Pumpehuset ved Grythengen er helt ute av den menneskelig skala, hvor man pumper vann fra Mjøsas dyp opp til toppen av grenda som var himmelporten til Totenåsen. Brønnen som lå her før var i den menneskelige skala, en teknologi så liten at man kunne holde den i hånda. På samme vis som sæterstien mellom Holmstadsveen og Hongsætra var i den menneskelige skala, nå er den i maskinskala, eller nærmere bestemt tråkkemaskinskala.
Tvert imot kan vi slå fast at fremskrittet har forduftet, da trivselen ble borte med at stoltheten forsvant. Fordi uten den menneskelige skala finnes ingen stolthet, da det kun er maskinen som kan spille denne skalaen. Ikke kulturbæreren eller hist…