Skip to main content

Kompleksitet og selvorganisering

Kommentar hos Levevei:

I nattens mulm og mørke kom jeg til å huske et meget viktig essay av James Howard Kunstler i Orion Magazine for et par år tilbake, kalt Back to the Future:
http://www.orionmagazine.org/index.php/articles/article/6336

Konklusjonen på essayet er at vi har intet annet valg enn å gå tilbake til god, gammeldags småskalakompleksitet. Vi kan gjøre dette frivillig, eller tvinges til det av peak-oil og andre miljø- og ressurskriser.

I forhold til Anders Asphaugs resonnement om at en administrativ eller statlig overstyring av samfunnet ikke er veien å gå, er jeg enig i dette. Statens rolle må være å legge til rette for selvorganisering: http://www.metropolismag.com/pov/20111101/frontiers-of-design-science

Men selvorganisering er også et misforstått ord og forveksles gjerne med kaos. Selvorganisering er tvert i mot den guddomelige orden! Til alle tider har samfunn organisert seg gjennom mønsterspråk eller "pattern languages":

- Peer-to-Peer Themes and Urban Priorities for the Self-organizing Society: http://permaculturenews.org/2012/02/07/peer-to-peer-themes-and-urban-priorities-for-the-self-organizing-society/

Disse mønstrene har vært beskyttet av tradisjonen og religionen. I dag har vi dessverre ingen kultur, tradisjonene er tappet for innhold og religionen er privatisert. Derfor har vi intet annet valg enn å beskytte disse mønstrene gjennom lovverket, så får vi håpe vi en dag finner tilbake til kulturen.

Hittil har jeg identifisert to metapattern som et "pattern language" må være knyttet opp mot. Det første er handikapprinsippet, eller rettere sagt den gode kraften i handikapprinsippet, da denne kraften også har en mørk og destruktiv side. Modernismen og kapitalismen dyrker utelukkende den mørke siden av kraften, kapitalismen er derfor uforenelig med et velfungerende marked: http://permaculturenews.org/2010/11/25/anti-pattern-capitalism/

Kapitalismen er også uforenlig med et velfungerende marked fordi den er anti-fraktal i sitt vesen. Her er vi ved det andre metapatternet et "pattern language" må knyttes opp mot, en fraktal fordelingsstruktur, som på lik linje med handikapprinsippet også spiller en uvurderlig rolle i biologiske og naturlige systemer/strukturer:
Watersheds can be considered a type of real-world network that is characterized by self-repeating or fractal-like patterns. Fractals are geometric patterns that possess the same proportions on different scales. Rivers and glaciers cut through the planet’s surface, leaving behind landscapes that may appear random or haphazard, but are actually quite precise. Whereas such patterns have been frequently ignored in designing or altering man-made landscapes, there is now interest in emulating them to create more sustainable and eco-compatible designs. – D.L. Marrin, Ph.D
- Hydromimicry: Water as a model for technology and management: http://www.resilience.org/stories/2011-08-11/hydromimicry-water-model-technology-and-management

Målet må være å hele tiden strekke oss etter økt kompleksitet, på lik linje med de mest komplekse økosystemer. Vi kan naturligvis aldri kunne overgå naturen selv, likesom våre mest avanserte jagerfly aldri vil kunne overgå vandrefalkens grasiøsitet og manøvreringsevner. Allikevel må dette være vårt mål.

Kompleksitet, kompleksitet og kompleksitet er oppskriften for et bærekraftig samfunn. Dessverre er dette et misforstått ord som i dag er negativt ladet. Får jeg lov ønsker jeg å skrive en artikkel i relasjon til denne episoden, om temaet kompleksitet, muligens med tittelen: "Kompleksitet, fundamentet for bærekraft og det gode liv."

Til slutt et spørsmål til James. Jeg ser du bor i en seilbåt. Er dette et bevisst valg i forhold til peak-oil? Dette fordi den store amerikanske "kollapsforfatteren" Dmitry Orlov også har valgt å bosette seg i en seilbåt. Han har tatt dette valget fordi han ser seiling som et godt utgangspunkt for å drive handelsvirksomhet langs den amerikanske østkysten når kollapsen inntreffer. Så vidt jeg har forstått det har han også bygget opp et lager av bl.a. båtnagler, som han mener vil bli mer verdt enn gull etter peak-oil, når seilbåter igjen blir det naturlige framkomstmidlet.

Jeg vet ikke hvor godt du kjenner til Dmitry? Her er noen av hans essay: http://permaculturenews.org/author/Dmitry%20Orlov

Da han deler din pasjon for seiling kunne han kanskje være et aktuelt intervjuobjekt for en framtidig episode av Levevei?

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?