Skip to main content

FC Journal is online: And I'm invited to write for them!

I just got this encouraging message from my new friend John Jacobi:
Hey Øyvind, I just wanted to let you know that the FC Journal is online. We have published four articles, and some more are going to be published in the coming weeks. You can check it out at http://thejournal.link. Feel free to submit any pieces of writing you think should be published (review the guidelines at http://thejournal.link/submit first).
I hope you are doing well!
--- John F. Jacobi
In addition I see they offer help to edit material from foreigners. This is very kind.

To see this new Anti-Technology website is really encouraging, as technology soon has destroyed every single piece of our once beautiful and silent Earth.

Visit this brand new website now:

- FC Journal

The anti-technologist John Jacobi

Please read Jacobi's essay "The Technology Problem".
The biologist Jared Diamond published in 2005 the book Collapse: How societies choose to fail or survive. He summarizes how native populations and cultures that have ‘advanced’ in technology, have, without exception, expanded above carrying boundaries, destroying their own foundation for life. And then they collapsed. There are no historical examples of native populations who cared about anything else than short sighted gain. Human cultures have in the past only been restricted by technological limitations in using up resources, not by their nobility. There is a clear boundary between those cultures who remained at a hunter/gatherer level, in which some still exist, and cultures which developed technology or grew their populations to change the ecosystems they depended upon. All the latter-mentioned cultures are gone, except for the one we live in today. The world’s earlier cultures, like ours today, are a history of how people used all available means to fight for, exploit and deplete the ecosystems they lived in. Regardless of culture, people of all eras struggled and fought for food, place, benefits and values that are connected to the two powers of selection: To get what’s needed to secure nurturing for children and family (natural selection), and to become an attractive partner (sexual selection). — The Biological Human Being, by Terje Bongard and Eivin Røskaft, page 239

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?