Skip to main content

Retten til røykfri leilighet

Takk for mail med viktig spørsmål om retten til røykfri leilighet

Dette er en viktig sak.
Vi har redegjort for bolig-saken flere steder på våre nettsider
- hovedsiden og sidene Tiltak, Aktuelt, Magasinet og Nyheter.

Vi har det siste året tatt opp saken generelt og flere konkrete saker med Kommuner, Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdep (HOD).
Dette har foreløpig ikke ført fram.
Rettsvern mangler.
Det synes heller ikke som Helsedirektoratet eller Helse- og omsorgsdep (HOD) "våger" å bedre rettsvernet - slik det framgår av deres nylig framlagte Høringsnotat - se nedenfor.

De synes å påvirkes sterkt av at de fleste norske media synes å være negative til vernetiltak. De fleste norske media velger å framstille saken som forfølgelse av røykere.
Vi kjemper for å få flere til å kreve røykfritt bomiljø.
Vi vil gjerne samarbeide med deg.

Med vennlig hilsen
for Åslaug Kåsin

Røykfritt Miljø Norge
roykfritt@roykfritt.no
www.roykfritt.no

Relatert:

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?

Gamlevegen over tunet på Holmstadengen

Kommentar hos Steigan:
Hvilket kulturforfall har ikke Norge gjennomgått de siste 100 år! Norge som kulturnasjon var på topp da de to engene etter Kronborgsætergrenda i utkanten av Toten strålte i all sin skjønnhet, lik to smykkestener etter elva, fulle av autonomi, allmenningenes høydepunkt, den gang gårdsbrukene var levende historiemalerier og ikke villaføde for Kjøpesenterlandet!
Så jeg får forte meg å skrive en masse grendepoesi fra denne vidunderlige tiden, før Tine Skei Grande kommer med pekefingeren og hevder at dette er falske nyheter, fordi Hans Rosling har da ettertrykkelig bevist at ingen tid er bedre enn vår, under den vidunderlige og allmektige statens overherredømme!