Skip to main content

Essensen av system - A

Min kommentar til artikkelen Kommunane er vertskap for viktige samtaler, skrevet av Halvard Dahle Lægreid, publisert hos Levevei.no:

Den fundamentale feilen med dagens planlegging er at den arbeider under hva Alexander kaller for system B, hvor man forholder seg til virkeligheten ut fra et mekanistisk verdensbilde. Dvs. at planlegging ikke er en morfologisk prosess, morfogenese som utgangspunkt for arkitektur og stedsskaping er forøvrig tema for hans neste bok.

The Eishin Campus i Japan er et av veldig få eksempler på miljøer som er skapt ut fra system A i nyere tid, og tema for Alexanders siste bok. For å gi en pekepinn på hvordan en planleggingsprosess fungerer innen system A, eller et organisk verdensbilde, vil jeg gi et lite utdrag fra boka:
The essence of site layout in system-A, and in the way which it fundamentally differs from making a plan in a planning office, lies in the fact that one physically draws the site plan out from configurations that may be seen because they are discernible in the land. Thus the site plan is not an abstractly conceived, or designed, or invented figure, but a figure pulled out from the features of the land itself. This activity comes from the root nature of system-A. It is based on the use of feeling that allows you, and shows you how to judge the wholeness of a configuration. It is a feeling-based estimation of the degree of wholeness in a piece of land, and whether large or small in scale, it is a dynamic, ever-changing process, constantly monitored by feelings and sensitivity to details which seek harmonious results.

In system-A, it is always the wholeness of the place that matters. To intensify the wholeness of any place - whether it consists of existing buildings in a town, or of virgin land that is largely unbuilt - proposed construction and buildings must be decided, and that means "felt" and thought through on the site itself. It is really not possible to do it in any other way, since the relationships which exist between the buildings and the world around them are complex and subtle.

On a drawing or a plan, one simply does not see enough. The drawn plan does not give enough information. So trying to make decisions by drawing on a plan is doomed to failure. To produce a plan that has reality, and to bring the actual place itself to life, decisions are made gradually, on the site itself, under circumstances where one visualizes the situation as the whole it really is. Step by step, this brings buildings positions to life in the mind's eye - and so, in imagination, one conceives the buildings literally, in their full size and volumes as they are really going to be. - Christopher Alexander, The Battle for the Life and Beauty of the Earth. A Struggle Between Two World-Systems, side 163-164

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?