Skip to main content

Veien mot inngruppe-samfunnet er den eneste farbare vei til et bærekraftig samfunn

"Den egoistiske selvnyteren holdes i sjakk av Handikapprinsippets medfødte behov for å vise raushet og samarbeid NÅR DU ER SYNLIG…"

Det er vel nettopp derfor mange også vil kjenne frykt for det ultimate (inngruppe)-demokratiet, fordi man blir synlig i inngruppa. I et individualistisk samfunn slipper man dette ubehaget, og man kan dyrke synlighet uten ansvar, den negative siden (kraften) av handikapprinsippet. Hvor man kun dyrker synlighet gjennom statussymboler (ting), men også inkludert "statussymboler" som karriere, skjønnhet og penger.

Individualismen dyrker således synlighet uten ansvar (atlaskgartnerfuglen), mens inngruppesamfunnet bygger på synlighet under ansvar til inngruppa (araberskriketrosten).

Sett i lys av den angsten mange nok føler på over muligheten til å miste individualismens ansvarsløse eller ansvarsfraskrivende synlighet ("frihet" til å dyrke den mørke siden av kraften uhemmet), må jeg si meg enig i at det var noe naivt av deg å tro at folk i vår ekstremindividualistiske tidsalder ville omfavne dine ideer uten videre.

Vi må få folk til å forstå at handikapp-prinsippet er det viktigste prinsipp som finnes, og at vi gjennom organiseringen av samfunnet enten dyrker den mørke eller den lyse siden av dette prinsippet (kraften).

Derfor må målet være at all samfunnsorganisering; måten vi bygger opp demokratiet på, måten vi organiserer arbeidet på, måten vi bygger opp våre boligområder, måten vi organiserer økonomien,  etc., etc., ALLTID har som overordnet mål å dyrke fram de gode kreftene som ligger latent i handikapprinsippet.

Inngruppe-organisering er her helt sentralt i alle ledd.

Jeg har stor tro på det arbeidet du har satt i gang, og gleder meg til å se bioman.no oppe å gå. Selv kommer jeg nok til å konsentrere meg mest om hvordan man kan benytte "pattern language"-teknologien til Christopher Alexander for å bygge et inngruppe-fokusert samfunn, da min overbevisning er at denne kan være til stor hjelp.

Denne er ikke kun benyttet til planlegging og arkitektur, men også til organisasjonsstyring og software. F.eks. er "softwaren" i iPhone bygd opp etter et "pattern-language"-programeringssystem.

Håper du også vil vurdere disse mulighetene, og ta med denne teknologien i verktøykassa for inngruppesamfunnet og det ultimate demokratiet.

Veien mot inngruppesamfunnet er den eneste farbare vei til et bærekraftig samfunn, og jeg vil takke fordi du har penset meg innpå dette sporet. Nå som vi har målet i sikte gjelder det å finne veien fram!
Relatert:

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?