Skip to main content

Some Search Results on the P2P-Wiki on "Tragedy of the Commons"

Some search results on the p2p-Wiki on "Tragedy of the Commons":

  • '''Main thesis = Freedom in a commons brings ruin to all.''' [http://www.osbr.ca/ojs/index.php/osbr/article/view/ Note the author's self-critique:
    21 KB (3,384 words) - 05:57, 23 January 2011
  • '''= the excessive fragmentation of property rights preventing transactions from taking place''' ...rs when a resource is underused because it has been divided up by a number of owners who may not be willing to agree or cooperate with one another."
    12 KB (1,881 words) - 06:50, 15 October 2011
  • ...ssay: Tragedy of the FOSS commons? Investigating the institutional designs offree/libre and open source software projects by Charles M. Schweik and Robe ...llective action. This is markedly different from traditional environmentalcommons settings."
    9 KB (1,434 words) - 05:52, 24 December 2011
  • ...akes in Hardin's thesis on the [[Tragedy of the Commons]], on the occasion ofElinor Ostrom's Nobel Prize in Economics. URL = http://tierneylab.blogs.nytimes.com/2009/10/15/the-non-tragedy-of-the-commons/
    334 B (45 words) - 03:18, 7 January 2010
  • '''* Essay: Achim Lerch: The Tragedy of the “Tragedy of the Commons”''' ...eal with the question of the common use of resources, The [[Tragedy of theCommons]]
    13 KB (1,996 words) - 04:44, 10 January 2010
  • ...storical use of norms, cooperative ventures such as incorporating a river, thecommon law, and top-down command-and-control regulation to reduce air and w [[Category:Commons]]
    701 B (101 words) - 07:17, 24 July 2011
  • ...niversity College Dublin, School of Law). Global Warming: A Tragedy of theCommons on SSRN. .../2010/08/ogorman-on-global-warming-hybrid-approaches-to-the-tragedy-of-the-commons.html
    2 KB (353 words) - 16:00, 20 August 2010
  • #REDIRECT [[Tragedy of the Commons]]
    36 B (5 words) - 18:27, 16 October 2010
  • ...ade at the World Social Forum, Dakar, February 2011, for « The commons on theglobal agenda » chapter in remixthecommons.org." [[Category:Commons]]
    606 B (97 words) - 20:08, 14 May 2011
  • [[Category:Commons]]
    123 B (18 words) - 03:10, 23 July 2011
  • '''* Article (series): War and the [[Tragedy of the Commons]]. H. Patricia Hynes. Truthout, 2011. 7-part series''' URL = http://www.truth-out.org/war-and-tragedy-commons/1312405464
    1 KB (224 words) - 11:48, 19 September 2011

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Gamlevegen over tunet på Holmstadengen

Kommentar hos Steigan:
Hvilket kulturforfall har ikke Norge gjennomgått de siste 100 år! Norge som kulturnasjon var på topp da de to engene etter Kronborgsætergrenda i utkanten av Toten strålte i all sin skjønnhet, lik to smykkestener etter elva, fulle av autonomi, allmenningenes høydepunkt, den gang gårdsbrukene var levende historiemalerier og ikke villaføde for Kjøpesenterlandet!
Så jeg får forte meg å skrive en masse grendepoesi fra denne vidunderlige tiden, før Tine Skei Grande kommer med pekefingeren og hevder at dette er falske nyheter, fordi Hans Rosling har da ettertrykkelig bevist at ingen tid er bedre enn vår, under den vidunderlige og allmektige statens overherredømme!

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?