Skip to main content

To parasitter

Parasitten ved domkirken i Lund og parasitten ved Grythengen på Toten har mye til felles, de stikker begge ut og opp, mangler et historisk formspråk og er vettløst plassert i sårbare historiske miljøer. Mens domkirken er et sted hvor geistligheten påkaller Gud, var Grythengen himmelporten eller velkomstsportalen for grenda til Totenåsens apostel, hvor lekmannskristendommen slo ut i full blomst i Norge.

Hvem statuen foran parasitten i Lund er av vet jeg ikke? Hva jeg imidlertid vet er at når pumpehuset har funnet sin løsning, ønsker jeg å sette opp en tilsvarende statue av Magnus J. Dahl i krysset ved Grythengen, som hilser grendevandrere velkommen.

Kampen mot parasitten i Lund har fått stor oppslutning, mens i kampen mot parasitten ved Grythengen står jeg fortsatt alene. Dette på tross av at det er åpenbart at pumpehuset parasitterer på og bryter ned det historiske formspråket oppe på tunet.
Traditional form languages evolved richness of expression, to accommodate human life and all the higher applications of social interaction and culture. Design innovation within adaptation is possible only with a complex form language that has a robust grammar. If a form language’s organized complexity is below a threshold, then it can never express adaptive solutions. A simplistic visual style, on the one hand, cannot pretend to be a form language — its complexity is too low. On the other hand, a complex style that lacks coherence in its grammar is just as unsuitable for adapting to human uses. - Nikos A. Salingaros
- The Legacy of Christopher Alexander: Form Language, Pattern Language, and Complexity

Mens stabburet og tunet oppe på Grythengen har en svært robust grammatikk, er det innlysende for enhver som har studert Alexanders verker at pumpehusets formspråk har en organisert kompleksitet langt under terskelverdiene, uberørt som det er av adaptive løsninger.

Som for protestantene ved domkirken i Lund får også jeg høre at man venner seg til. Og det kan nok være noe i det, man venner seg også til en avkuttet nese. Men om man venner seg til en avkuttet nese, blir den mer hel av det? Og får man mulighet til å sette på en ny nese, ville ikke da de fleste ha foretrukket dette, selv om de var blitt vant til sin halve nese?

I kommentarfeltet var det flere oppmuntrende kommentarer:
Jaha hunden är sjuk inget att göra nåt åt Case closed?

Ditt resonemang haltar, för allt vad fel är, skall man försöka rätta till. Kom ihåg annars detta då din hund blir sjuk, låt den då dö, inget att göra nåt åt då eller hur?

Nej kommer du att säga, men då hycklar du.

Man skall leva som man lär andra. - Lars Erik Bergqvist
Sorgligt att behöva vänja sig vid groteska stilbrott. Det är då man börjar tillåta att de gamla, fina stadskärnorna förstörs och förfulas. - Helena Hellichius

Venner jeg meg til pumpehuset og ødeleggelsen av tunet på Grythengen, vil det neste bli at jeg applauderer ødeleggelsen av historiske bykjerner!

Man har slutat förvånas över konstiga byggnader.

Det som förvånar mig är dumheten att inte bygga estetiskt hållbart i längden i den omgivningen.

Kontrast är spännande en stund. En tavla kan vara en kontrast som lätt kan tas bort. Denna byggnad suck ligger på fel ställe ta bort den. - Harry Hultman
Fult, helt utan estetik! 👎 - Johnny Tresslöf
Det pussige er at mens parasitten i Lund er et besøkssenter for domkirken, ønsker jeg å omgjøre pumpehuset ved velkomstsportalen Grythengen til et besøkssenter for grendevandrere etter grenda for reformasjonens fullbyrdelse. Dette kan best gjøres ved å flytte pumpeteknologien ned i pumpebrønnen, for så å bygge et formrikt lite grendemuseum over det hele. Selvsagt med en liten luke ned til det underjordiske, hvor denne djevelske mekanikken hører hjemme👿

Stakkars, stakkars Lund. Det moderne mennesket har mistet all respekt for alt!

People react according to their biological intuition, judging their environment for its positive or negative effect on the human body. Architects, on the other hand, are conditioned to ignore their own bodily signals and to judge the world according to abstract criteria. In many cases, such judgments lead them to build anxiety-inducing structures that are bad for people’s health and wellbeing. - Nikos A. Salingaros

Relatert


Et kongelig pumpehus

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Minus låven