Skip to main content

Kaffedebatt1 & Grendepoesi

Sendte nettopp følgende melding til debatt1:
Takk! Her er en idé til et kafé-konsept du kan supplere debatt1 med:

- Make Shift Coffee House

Hva med en kafé-kjede knyttet opp mot debatt1 rundt omkring i landet, hvor mennesker kan komme sammen for å forstå hverandres synspunkter også ansikt til ansikt. Eller i alle fall lære å respektere hverandres synspunkter.

Et navn på kjeden som falt meg inn er Kaffedebatt1. Kunne kanskje konkurrere med Starbucks?

God søndag!

Øyvind
Som PermaLivs følgere vet er PermaLivs mål å etablere Dahls kafé og galleri i Gjøvik. Men kanskje bør jeg knytte meg opp mot et nytt kjede-konsept rundt debatt1? Uansett vil jeg ha som krav at mine fotografier skal henge på veggene, samt at jeg vil gjøre det klart at jeg driver kafeen som lommedemokrat, et politisk konsept basert på zahavisme, motsatsen til darwinisme, da Terje Bongard er Ayn Rands motpol.

For tida arbeider jeg på prosjektet grendepoesi, som jeg håper kan ende opp i ei lita kaffebordbok til å ha på kaffebordene i min kafé, som man kan nyte mens man nyter sine totenkringler. Første side er nå publisert hos debatt1, og det at redaksjonen profilerte den er en oppmuntrende start for prosjektet.

- Ved gråsteinsmuren hans tippoldefar

Til slutt vil jeg høflig be om at ingen stjeler konseptene og begrepene mine!

Kaffedebatt1 er et konsept eller merkenavn skapt av undertegnede 24. juni 2018. Dette ønsker jeg å utvikle videre i samarbeide med debatt1, og ber om at dere holder fingrene fra fatet. Stjeler noen navnet/konseptet vil jeg ikke la det gå uhørt hen, selv om noe slikt ville vært uhørt💪

Begrepet grendepoesi er også et konsept utklekt av undertegnede forsommeren 2018, det er ikke benyttet på Google og har trolig for første gang i historien dukket opp i mitt hode. Så la meg få ha det i fred! I alle fall til kaffebordboka mi, Grendepoesi, er ferdig😁

Zahavisme og lommedemokrati er vel også mine begreper, men disse begynner å bli noen år nå, slik at jeg frigjør dem til allmenn bruk. Skulle jo gjerne sett at vi fikk flere lommedemokrater her til lands!

Det eneste som mangler her er kaffebordboka mi, Grendeposei, samt totenkringler fra grenda mi.

Fotografiet er fra et kaffebord ved kafeen Kaffekoppen ved Stortorget i Gamla stan, Stockholm.

-Flickr.

Relatert


Five Advanced Landscape Photography Tips (Knallartikkel jeg håper å lære av for å få fotografier med større poetisk kraft)

Comments

  1. Stikk innom meg her på Nittedal Landhandleri, det ligger på stasjonen. Asbjørn Paulsen

    ReplyDelete
    Replies
    1. Takk for invitasjonen! Nittedal har jo den fantastiske naturfotografen Kai Jensen :-) Ja, og Alf Prøysen bodde også der i sin tid. Er en togelsker, så et landhandleri på en togstasjon høres forlokkende ut. Ser at jeg allerede har vært der:

      https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Nittedal_jernbane_stasjon_2.JPG

      Fotografiet er dessverre litt bevegelsesuskarpt.

      Synd toget ikke lenger går til Skreia stasjon, men strekningen Skreia-Bøverbru er en fantastisk sykkeltur nå. Videre fra Bøverbru til Reinsvoll skal dessverre sporene være helt gjengrodd.

      Delete

  2. "Hva med en kafé-kjede knyttet opp mot debatt1 rundt omkring i landet, hvor mennesker kan komme sammen for å forstå hverandres synspunkter også ansikt til ansikt. Eller i alle fall lære å respektere hverandres synspunkter."

    Ingen dårlig idé med diskusjonsgrupper på kafé, hva enten det knyttes opp mot Debatt1 eller ikke. Her i byen har vi hvert år om våren filosofifestivalen "På kanten", og en spinoff-effekt av dette er at det ukentlig det meste av året utenom sommerferien samles en gjeng på et av byens vannhull for å gruble i lag på et på forhånd bestemt tema i tiden. Fenomenet lyder det talende navnet "Spekulatoriet", og er et forholdsvis gjennomregulert debattforum, i betydningen at det alltid er en ordstyrer, man tegner seg fortløpende for innlegg og replikker, og det slås ned på for mye avsporing fra dagens tema og rene avbrytelser og sniking i snakkekøen. Jeg tror alle opplever dette som en bra ordning. Det blir jo selvfølgelig svært gemyttelig styrt og strukturert, ingen stram givakt for ordstyrer, men det forventes at man tar det i hvert fall littegrann alvorlig og respekterer formen.

    Bare til info og inspirasjon. Kan anbefales.

    ReplyDelete

Post a Comment

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?

Gamlevegen over tunet på Holmstadengen

Kommentar hos Steigan:
Hvilket kulturforfall har ikke Norge gjennomgått de siste 100 år! Norge som kulturnasjon var på topp da de to engene etter Kronborgsætergrenda i utkanten av Toten strålte i all sin skjønnhet, lik to smykkestener etter elva, fulle av autonomi, allmenningenes høydepunkt, den gang gårdsbrukene var levende historiemalerier og ikke villaføde for Kjøpesenterlandet!
Så jeg får forte meg å skrive en masse grendepoesi fra denne vidunderlige tiden, før Tine Skei Grande kommer med pekefingeren og hevder at dette er falske nyheter, fordi Hans Rosling har da ettertrykkelig bevist at ingen tid er bedre enn vår, under den vidunderlige og allmektige statens overherredømme!