Stabbursnykelen

Han sit so godt i stabbursdøra,
stabbursnykelen.
Her har han sete i snart hundre år.
Han var for stiv til å verta bøygd,
for stor til å rotast bort,
for ven til å gløymast.

Fjerde generasjonen held han i handa no,
det vart nesten femte,
men tippoldefar min døyde året før stabburet stod fullgjord,
i 1920.

Han vart smidd av grove smedhender,
for å verta heldt av træla arbeidsnevar.
Døra han sit i er ei himmeldør,
då stabburet vart laga
den gongen grenda stod på høgda.

Bob Dylan seier at nykelen til framtida
er å finna i kva som er att
etter fortida.
Den nykelen han talar om
er stabbursnykelen
til oldefar min.

-Flickr.

Comments

Popular posts from this blog

Making the Garden — Christopher Alexander

Tear Down the Corviale! New Urbanism Comes to Rome

Raymond Ibrahim om Vesten og islam, katolsk fornyelse i Frankrike & kampen for skjønnheten