Skip to main content

Coco og de falmende minner

Var og så på animasjonsfilmen Coco i dag (9. juni 2018), årets vakreste film. Særlig ble jeg grepet over bildet på den annen død i de dødes land, hvor denne inntreffer når man ikke lenger minnes av noen. Hva som slo meg er at snart ingen minnes, ja ikke bare det, man ønsker å glemme arven etter våre forfedre. I særlig grad gjelder dette arven etter Totenåsens apostel, som ingen lenger forstår, fordi den var en delekultur. Noe det labre oppmøtet ved grendevandringen etter Kronborgsætergrenda i 2017 vitner om.

Minnene falmer, lik malingen i nordveggen på låven i Holmstadengen.

(Tema, motiv og farger...)

Når jeg kjører gjennom Toten-landskapet, som sist mandag da jeg passerte kulturlandskapet i Ytterkolbu, slår det meg at det er som å kjøre på en tynn garnityr, hvor kulturen under har forsvunnet. Eller som om ei nøytronbombe har slått ned og utslettet all kultur, hvor kun kulissene står tilbake.
Fra bedehusland til kjøpesenterland til moskéland. En underlig utvikling, men kjøpesenterlandet var da heller ikke noe særlig. Bedehuslandet ligger i ruiner:

- Ødegården Holmstadengen på Toten - Kan vi få med Pål Hermansen til å lage "Kapittel 10"?

Det skal heller ikke underslås at islam har lagt grunnlaget for svært mye vakker arkitektur, i motsetning til kjøpesenterkulturen. Kanskje kan kjøpesenterbyen Gjøvik en dag bli det nye Isfahan?
Slik er det, vi har blitt kjøpesenterlandet, og kjøpesenterlandet har utradert all tidligere kultur, hvor bunadene på 17. mai er en del av kjøpesenterkulturen. Under bunadsstakken befinner seg imidlertid et dødningeskjellet, vår utdødde rurale arv, som det forflatede konsumentmennesket innbiller seg at kan trylles tilbake til liv en stakket stund ved å ikle seg et meningsløst kostyme.

Det er i slike stunder jeg gripes av en inderlig lengsel etter Maramureş nord i Romania, Europas siste skanse for en ekte, dypt rotfestet og levende rural kultur.

Underlig er det å tenke på at vi hadde en like rik rural kultur i grenda mi og rundt Totenåsen fram til 2. verdenskrig, hvoretter etterkrigsgenerasjonen utslettet det hele. Dette gjør meg virkelig vondt, og den tragiske skjebnen til de to nabobrukene etter Olterudelva, Holmstadengen og Grythengen, er Totens tristeste kjærlighetshistorie og river mitt sarte hjerte i filler.

Snart er alt glemt og disse stolte rurale menneskene går den annen død i møte, hvoretter minnet om dem utslettes for evig. Hvor inderlig gjerne skulle jeg ikke ha nedtegnet deres historie, fotografert plassene hvor de bodde og stiene der de vandret. Sendte inn en liten bønn til Skald forlag, mitt favorittforlag, men har ingen forventninger om å bli bønnhørt.

Stien hvor min oldefar vandret så mang en gang fra den tidligere husmannsplassen Grythengen til filosofibjørka han fredet nede i Olteruddalen. Underlig er det å sitte under denne bjørka nå og vite at min oldefar også satt her og filosoferte til elvas mange toner.

Nå er stien kuttet og kun den siste delen ned dalsida er intakt.
Hei!

Jeg flytter midlertidig tilbake til grenda til emissær, skomaker, småbruker og husmannssønn Magnus J. Dahl fra Spydeberg, som levde mesteparten av sitt liv i Holmstadengen nedunder Totenåsen.

I den forbindelse ønsker jeg å lage boka "I fotsporene til Totenåsens apostel", hvor jeg dokumenterer stedene og personene rundt Totenåsen, dvs. Toten, Hurdal og Hadeland, som ble berørt av denne mannen, samt den kulturen han skapte og som bandt småkårsfolket i grendene rundt åsen sammen på en unik måte: https://www.oa.no/debatt/kristus/jesus/to-menn-av-taigane/o/5-35-560048

Her er så mange personer og historier som kan graves fram, som den om Per Pedell ved Skreiens bedehus: https://debatt1.no/per-pedell-ved-skreiens-bedehus/

Hittil har jeg kun fotografert i JPEG og APS-C, men har begynt å gå over til RAW og har bestilt fullformatkamera.

Dette var bare en kort intro, vil lage en bedre presentasjon etter vi har flyttet 1. juli. Tenker å samarbeide med lokalhistoriker Inger Marit Østby, samt den gamle presten i Hurdal, som er ekspert på lekmannskristendommens rolle i Norge. Hun bor nå på Hadeland, hvor Totenåsens apostel ble gravlagt.

Når boka er ferdig ønsker jeg å lage til en utstilling som går på rundgang på Toten, Hurdal, Hadeland og Gjøvik, sammen med boklanseringen.

Skriver svært gjerne på nynorsk. Fikk beste karakter i nynorskeksamen på fagskolen. Ellers har jeg ikke mange meritter å vise til, trenger derfor et sterkt team å samarbeide med.

Mvh,
Øyvind Holmstad,
Gjøvik/Toten
Snart suges de siste minnene av den fargerike kulturen etter grenda til Totenåsens apostel inn i glemselens sorte hull.

Comments

Popular posts from this blog

Feiende flott trapp i en fart

Når de som skulle ha støttet har sviktet, er det godt å vite at ikke Wikimedia-fellesskapet har det. Rørende er det hvordan de oppretter mappesystemer over bildene mine fra Holmstadenga og Grythengen og andre steder, og ellers legger dem i alle relevante mapper. Dette er mye jobb, og man føler stor takknemlighet over å bli tatt slik på alvor av mennesker man ikke kjenner.
Virkelig inspirerende er det, og dette oppmuntrer til å ta mange flere bilder fra grenda mi. Den dagen Holmstadengen har falt ned og blitt til jord, og Grythengen er solgt til fremmede fordi jeg ikke orket mer av all motstand og fiendskap, tipper jeg noen omsider vil vite å verdsette min innsats.

Riktig fint ville det vært hvis man også fikk inn noen fotografier som er over 70 år gamle, som er utløpsdatoen for åndsverk i Norge.

Raknehaugen og våre slektsgårder

På Toten råder omtrent samme grad av toleranse som under Taliban i Afghanistan, hvor enhver som ikke underkaster seg drømmen om Subeksurbania* er en kjetter og må steines eller utstøtes av det gode selskap. F.eks. er det blasfemi å hevde at slektsgårdene er våre fedrealtre og skal få ligge i fred i kulturlandskapet, lik gravhaugene. Man ribber ikke fedrealtrene og plyndrer ikke gravhaugene, fordi da mister de sin funksjon og sitt innhold!
Grunnen til at det er slik skyldes et dypt hat til vår rurale arv, fordi denne ikke kan forenes med de subeksurbane idealer. Trist, men sant😰


*Så langt jeg kan se etter søk på flere søkemotorer er begrepet Subeksurbania eller Subexurbania ikke tidligere benyttet, og må derfor anses som en ny betegnelse eller et nytt ord. Ordet Subexurbania eller Subeksurbania, motsatsen av Narnia, ble skapt i mitt hode søndag 17. juni 2018, og første gang benyttet i denne tekst 19. juni 2018.

Fremtidsdystopi på Hovdetoppen

Stats/markeds-duopolet går sammen om en UFO-landing på Hovdetoppen, et monument for Fremskrittet midt i Gjøvik by. Hvorfor kunne de ikke bare ha bygd opp igjen den gamle og hyggelige restauranten som brant, istedenfor denne gigantiske etterligningen av Apples hovedkvarter i California?

Trodde disse planene var stanset av MDG, men neida, og det skal ikke forundre meg om de støtter dem denne gangen. Hadde tenkt meg på visning i Bassengvegen i dag, men da jeg så i Gjøviks blad at disse planene er tatt fram igjen i et enda større format enn forrige gang, med hele 200 rom for UFO-hotellet på selve toppen pluss 350 boenheter i solhellinga nedenfor toppen, vil denne grønne lunga midt i byen bli ødelagt.
Resultatene fra vår forskning viser at elementer fra den fredelige atmosfæren - stillhet, varierte muligheter, god sosial atmosfære og tilknytning til steder gjennom for eksempel historiske bygg - er veldig viktig. De stille og fredelige steder er gjerne knyttet til opplevelse av parker, vann…