Skip to main content

Empati - en mirakelkur?

Øyvind Andersen spør:
Er det mulig å skjære vekk de verste utvekstene og skape en «kapitalisme med et menneskelig ansikt»?
Hva vi ser utfolde seg i finanssektoren er menneskets ansikt, eller mer korrekt, menneskets janusansikt. Vårt ansikt har to sider, og den siden vi ikke liker å se, dukker stadig fram. Man kan nærmest si at menneskets janusansikt speiler seg i kapitalismen.

Den kuren mange forespeiler for en skakkjørt kapitalisme er empati, eller troen på det nye mennesket, som kapitalismen nå har overtatt fra kommunismen. Noe de trygt kan gjøre uten at noen merker det, da kommunismen er død.

Av de siste som skriver ut empati-medisinen, denne mirakelkuren som kan kurere alt, er Dag O. Hessen, biolog ved Universitetet i Oslo:

- Vår gode natur

Å skrive om menneskets gode natur er sikkert populært og gir anseelse og penger i kassa, men dessverre er det ikke våre empatiske sider som må løftes fram skal vi ha håp om et bedre samfunn. Som Trond Andresen ved NTNU skriver:
Hessen er en “positiv ønsketenker”. Men det er slikt vi trenger minst av i dag. Vi trenger i stedet realisme angående menneskets n e g a t i v e evolusjonært utvikla psykologiske bagasje. Bare ved å studere denne og spre erkjennelse om den sida av menneskenaturen ut blant folk, kan vi skape et bedre samfunn. Bør inn i pensum på videregående.

Ønsketenking om “det gode mennsket” – uansett om våre gode sider også er innebygget og evolusjonært utvikla slik Hessen beskriver – glir inn den romatiske tradisjonen om “den edle vilmann”, og Friedrich Engels og andre kommunisters skjønnmaling av det nye sosialistiske mennesket, som endelig kan bli “godt” fordi de endelig er frigjort fra kapitalismens negative sosialisering.
Ja, empati kan redde verden, men kun i et stammesamfunn. Troen på det gode i mennesket i et massesamfunn vil være som å kave i hengemyra. Terje Bongard forklarer:
Poenget med inngruppedemokratiet er at det vil slippe til empati, samarbeid og sosial kontroll. I utgruppa blir slik atferd bare en romantisert moralisme ala FIVH som gir oss dårlig samvittighet. Det er jo slik vi helst vil være. Beskriver dette i boka mi.
Gjennom RID-modellen kan vi få sosial kontroll på gribbene. Men å tro på duene så lenge haukene får fly fritt, nei, det fører ingen steds hen.

Ekte empati finner vi i inngruppa, mens kapitalismen utfolder seg innenfor evolusjonens femte lag.

Illustrasjon: Terje Bongard

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Minus låven