Skip to main content

Bygg resiliens med gamle storferaser

Original kommentar her.

Gamle storferaser ved Maihaugen.

Wikimedia.

Ja Christopher, vi har fremdeles igjen gamle storferaser, men ikke mye å bygge på etter en kollaps. Ser i en NRK-artikkel at det i sin tid var opp mot 60000 av vestlandsk fjordfe, mens det i dag kun er igjen 400-500 individer. Hvor mange år vil det da ikke ta før man får tilbake en god bestand? Sannsynligvis blir disse siste vestlandske fjordfeene raskt fortært ved kollapsen, og vi står igjen med kun NRF-fe.
"Den vanlegaste ku-rasen i landet i dag er Norsk raudt fe (NRF). Vestlands fjordfe er litt mindre enn NRF-kua og er ikkje fullt så kresen i matvegen.

Berntsen meiner det er viktig å ta vare på ur-kua.

– Det er ei lita og nøysam ku som er utruleg flink til å utnytta beiteressursane me har i landet vårt, særleg utmarksbeite. Desse et ting vanlege kyr ikkje vil ha, seier han."
"Leiar i Laget for Vestlandsk fjordfe, Nils S. Drabløs, seier dette ikkje er enkelt å ta var på Vestlandsk fjordfe.

– Det er mindre kjøt og mindre mjølk i denne kua. Slik jordbrukspolitikken er i dag, er dei ikkje effektive nok. Dette er den eldste levande kulturhistoria i landet vårt, derfor er det viktig å ta vare på den."
Det idiotiske med vårt økonomiske system er at det forutsetter stadig mer effektivitet på bekostning av resiliens. Uten effektivitetsøkning kollapser systemet, men pga. dette vil alt av resiliens være fjernet når den industrielle sivilisasjon først kollapser. Man kan virkelig si at vi sager av den greina vi sitter på!

Slik sett var det utrolig synd at sivilisasjonen ikke kollapset på 1970-tallet, med oljekrisa da. Den gang hadde vi mer resiliens å falle tilbake på enn nå.

Du har nok rett, skal man bygge personlig resiliens bør man satse på de gamle storferasene, som vestlandsk fjordfe, og å benytte okser, evt. kuer som trekkdyr. Kan man benytte kuene til trekkdyr har dette den fordelen at man får ekstra melk med mindre for, viktig om vinteren. Dette kan muligens kompensere for den lavere trekkraften energieffektivt sett under ett. Man får da større energiavkastning av innsamlet høy om sommeren, og som Gail sier det; "The Only EROEI that Matters is Energy Return on Human Labor Invested":

Vil takke for all informasjon om okser, og særlig boka om oksen som nyttedyr! Kommer jeg i en slik situasjon at jeg kan ha dyrehold, vil jeg definitivt satse på å få meg noen vestlandske fjordfe og lære meg å benytte disse som trekkdyr.

- Ur-kua står i fare for å bli utrydda

ET SIKKERT OG FARLIG VÅRTEGN

Oxen: A Teamster's Guide to Raising, Training, Driving & Showing (Story's Working Animals)

Comments

Popular posts from this blog

Village Towns

Vandana Shiva from Sustainable Cities™ on Vimeo.

Vandana Shiva, an internationally recognized Indian activist and philosopher, explains that planning for the human being rather than the automobile can liberate space and create community within a city. In her opinion, a sustainable city should operate as a self-reliant and self-sufficient cluster of villages.

Naturmaterialen åldras på ett sätt så att de får en ny och kanske till och med ökad skönhet

Syntetiska material kan till exempel omedelbart verka snygga och praktiska. Teflon, goretex och de många nya nanoimpregneringsämnena är kända för deras otroliga förmåga att avvisa vatten, fett och smuts, men den avvisande kvaliteten verkar också gälla mer generellt för de syntetiska materialens estetiska verkan. Det finns ofta en endimensionalitet i materialen, som gör dem starkt monotona i större mängder. Syntetiska material åldras dessutom i allmänhet med mycket lite behag. Från det ögonblick de börjar mista sin industriella glans kommer de snabbt att likna avfall. Detta är helt motsatt hos naturmaterialen som ofta åldras på ett sätt så att de får en ny och kanske till och med ökad skönhet. Det är som om de rymmer en stor mängd upplagrad erfarenhet, som om detaljrikedomen först på allvar avslöjas i förfallsprocessen. Skönhetens Befrielse av Morten Skriver, s. 166

Sommerhilsen fra Terje Bongard

Noen tanker:

Nesten halvparten under 30 år kommer ikke til å stemme i høst. Individet i storsamfunnet er fremmedgjort: Følelsen av å ha innflytelse er liten, avstanden opp kjennes utenfor følelsesregisteret. Avisene i dag fokuserer på at om man ikke stemmer, så har man ingen innflytelse. Spørsmålet er bare om forskjellen ville bli så stor om vi smurte 50 % mer stemmer ut over dagens partilandskap. Blir framtiden mer bærekraftig av det? Blir følelsen av innflytelse større?


Det påligger folk med kunnskaper et svært ansvar nå. Framtidas livsnødvendigheter, omsetningen i de store systemene som gjenskaper og omsetter luft, vann, jord, klima og næring, selve livsveven er i ferd med å knekkes. Ikke bare mat og klær, også helse og livskvalitet, trygghet, konflikter mellom individer, regioner og land ligger i potten. Biomangfold er en sikkerhet vi trenger for å holde sykdommer i sjakk, matproduksjon oppe og livskvalitet levende. Du ser tegna rundt deg hele tiden. Det er en håndfull arter som …