Skip to main content

Genier er skoletapere

Skummelt å tenke på at landet styres av skolevinnere, hvilket vil si de mest konforme og minst kreative mennesker som tenkes kan. Med denne typen personligheter i utøvende maktposisjoner er det ikke rart at vi mangler den evnen til nytenkning som skal til for å redde den industrielle sivilisasjon fra kollaps. Gail Tverberg og Terje Bongard er hederlige unntak!

Personlighetskrise i forelesningssalen
Det alvorligste – skal vi tro undersøkelsen – er likevel ikke hvor få det er på Ås som ligner på Jobs og Einstein og Mandela. Det er karakterene til de som ligner på dem.

De fikk dårligere karakterer enn de regelbundne og pliktoppfyllende i fagene matematikk, økonomi, kjemi, ledelses- og organisasjonspsykologi og filosofi.

Alt dette er fag med et innslag av matematikk.

– Alle de ni fagene vi her undersøkte favoriserer tydeligvis de som bygger kunnskapen sin opp trinnvis med jevn arbeidsdisiplin, sier Helge Brovold til forskning.no.

Brovold er psykolog og seniorrådgiver ved Nasjonalt senter for realfagsrekruttering. Han har skrevet artikkelen om studien i tidsskriftet Uniped sammen med professor Solve Sæbø og førsteamanuensis Trygve Almøy, begge statistikere ved NMBU.
Myers-Briggs-personlighetstypene er her ordnet i rekkefølge etter hvor mange av hver gruppe det var i undersøkelsen til Sæbø og Brovold på NMBU på Ås. De klart fleste tilhørte typen ISTJ, det vil si introverte, logiske og regelstyrte detaljstyrte praktikere. Tallene over hver gruppe viser rekkefølge og antall i hver gruppe. (Figur: Jake Beech, Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Unported license.)

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?