Økolandsbyen er den beste arenaen for ekte kvinnelig frigjøring!

Kommentar her.

Økolandsbyen er den beste arenaen for ekte kvinnelig frigjøring! «Det trengs en landsby for å oppdra et barn» er et gammelt afrikansk ordtak. Med landsbyen i ryggen trenger man heller ikke hushjelp. I tillegg til at husene blir så forbannet store hvis man ikke underkastes de gode handikappkreftene, som trives i en landsbysetting.

– Sick Suburban «Homes» are Increasing while Income is Decreasing: http://permaliv.blogspot.no/2015/11/sick-suburban-homes-are-increasing.html

Vi kan aldri få ekte kvinnefrigjøring i syke suburber. Syke McMansioner i suburbia kan ikke eksistere uten hushjelper. Økolandsbybevegelsen oppsto delvis som en grein av dansk feminisme på 70-tallet, som et ønske om at familier og kvinner kunne avhjelpe hverandre med barnepass, matlaging etc. Grunnen til at vi fremdeles har kun en dysfunksjonell økolandsby i Norge, er at landsbyen forener mennesker, og dette er ikke i kapitalistenes interesse. Som Douglas Rushkoff formulerer det:

DR: Fra 1920-tallet til 1970-tallet ble en ikonografi utviklet som viste korporasjonene som våre helter. I stedet for å kjøpe noe fra folk jeg kjenner, stoler jeg mer på «Quaker Oat Man» enn deg. Dette er et resultat av PR-kampanjer, og utviklingen av PR som et yrke.

PN: Har økningen av PR bare skjedd, eller gjorde de dette for å hindre ting fra å komme ut av kontroll?

DR: De måtte gjøre det for å hindre ting fra å komme ut av kontroll. De viktigste stegene i utviklingen av PR var alle i krisetider. For eksempel arbeiderbevegelsen; det var ikke bare det at arbeiderne gjorde opprør, men at folk så at de organiserte seg i motstandskamp. Det var et behov for å omskrive det som skjedde slik at folk ville tro at arbeideraktivister var dårlige og skumle mennesker, slik at vanlige folk foretrakk å flytte til forstedene og isolere seg fra dette mylderet av arbeidere, fra «massene». Eller for å gå tilbake til «Quaker Oats»-eksemplet, hvor man var vant til å se på produkter fra fjerntliggende fabrikker med mistro. Her er en vanlig brun boks langt bortefra, hvorfor skal jeg kjøpe dette i stedet for noe fra en person jeg har kjent hele livet? Massemedier er nødvendige for å gjøre deg mistroisk til naboen din, for så å overføre denne tilliten til en abstrakt entitet, et aksjeselskap, og tro at dette vil medføre en bedre morgendag og alt det der.

Det ble som mest utspekulert etter andre verdenskrig, da alle soldatene skulle hjem. Franklin D. Roosevelt rådførte seg med PR-folk. Traumatiserte veteraner var kommet tilbake fra andre verdenskrig, og alle visste at disse gutta var «freaked out and fucked up». Vi hadde tilstrekkelig med psykologi og psykiatri til å forstå at disse gutta var ute å kjøre, de visste hvordan å behandle våpen, og – dette var ille! Hvis veteranene vendte tilbake til den samme arbeiderbevegelsen som før andre verdenskrig, ville det ha vært over og ut. Så ideen var å skaffe et hus for disse gutta, å sørge for at de kjente seg bra, og vi fikk etableringen av Levittown og andre nøye planlagte boområder utformet med hjelp fra psykologer og samfunnsvitere. La oss plassere disse veteranene i et hus, la oss feire kjernefamilien!

PN: Så hjemmet blir en ting, i stedet for en rekke relasjoner?

DR: Definisjonen av hjemme slik folk bruker ordet nå betyr «mitt hus», snarere enn hva det hadde vært tidligere, som var «hvor jeg er fra». «Mitt hjem er New York, hva er ditt hjem?»

PN: Akkurat, min by.

DR: Hvor er du fra? Ikke den «strukturen». Men de måtte redefinere hva hjemme betyr, og de brukte en masse av det offentliges penger for å få til dette. De konstruerte hus i nabolag spesieldesignet for å isolere mennesker fra hverandre, og i særdeleshet for å hindre menn fra å kunne samles og organisere seg – det er ingen felles saler, ingen ølhaller i disse boligfeltene. De foretrakk menn som var opptatt med sine plener og med sine tre frukttrær i hver sin hage, med stadige oppussingsprosjekter; for kvinne vil kjøkkenet være bakerst i huset, der de kan se barna leke i bakgården.

PN: Slik at de ikke ser naboen gå forbi. Ingen verandarom.

DR: Alt måtte være individuelt, dette ble planlagt! En mann med et boliglån å betale kommer ikke til å bli revolusjonær. Med et slikt beløp å tilbakebetale har han en eierandel i systemet. Sant nok, han er på feil side av gjeldsøkonomien, men i 30 år kunne han eie sitt eget hjem.

Suburbia og det suburbane er den viktigste arenaen eller verktøyet for å splitte arbeiderklassen og undertrykke kvinner!