Husmannshestehov

Husmannstroens hestehov bryter fram.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

Da jeg kom hjem fra Gjøvik i dag etter å ha levert ungene, la jeg merke til at det har kommet litt hestehov på den nye, beinharde plattingen der låven stod. Plattingen ble bygget for å skjerme for pumpehuset, men det er så utrolig trist uten låven. Ja, faktisk er alt her trist, enga mi har rett og slett blitt verdens sørgeligste sted. Samtidig er det intet sted på jord jeg elsker høyere.

Ble litt grepet av denne hestehoven som trosser alle odds, og som hedrer minnet etter den gamle låven, lik blomster på en grav. Bestemte meg for å forsøke å ta noen bilder, fotografiet nedenfor er tatt håndholdt med min Tamroon 28-75 mm, som faktisk har ei nokså bra nærgrense på 19 cm. Skal forsøke å få til et lite prosjekt med husmannshestehov på låvegrava.

Husmannshestehov passer godt her i grenda, da naboenga var husmannsplassen der husmannstroen slo slike dype røtter rundt forrige århundreskifte, i like karrig og skrinn jord som her hvor låven stod. Men som en aremarking vitnet så godt på Livoll i påsken, det er ikke jorda det kommer an på, men stellet. Man kan få en rik høst selv om såkornet faller på karrig jord, hvis gartneren er dyktig. Og gartneren i Holmstadengen, han var utvilsomt en svært dyktig både jordbruker og Herrens tjener.

-Wikimedia.

Å leges fra emosjonelt misbruk

Adil Nawaz har skrevet den absolutt beste artikkelen jeg har lest til nå om å heles etter emosjonelt misbruk. Alt stemmer! Tidsperspektivene. Hvordan man må kutte kontakten med alle som støtter misbruket, det være seg passivt eller aktivt, samt enhver som har frivillig sosial omgang med mennesker med narsopatiske trekk. Som regel må man si farvel til all familie og slekt etter emosjonelt misbruk, samt at man bør anta at ca 20 prosent av befolkningen er sekundærpsykopater, i stor grad viljeløse, flygende aper.

Selv om du er slått til jorden og føler du aldri kan reise deg igjen, kommer en ny vår, etter at alle bånd til misbrukeren og enhver som har kontakt med denne eller ikke aktivt har støttet deg, er brutt. For ofre av emosjonelt misbruk varer vinteren i gjennomsnitt tre år.

-Wikimedia.

Hvordan man skal hanskes med emosjonelle misbrukere, er ikke godt å si, samt hvordan man skal få bukt med dem? Som Anita Sweeney hevder, bør alle ha rett til å forskånes fra narsopatene:

Jeg vet ikke hvordan vi skal håndtere disse individene på sikt, når mange nok skjønner hvem de er. Jeg er opptatt av at de IKKE skal få skade flere barn og voksne i det skjulte mens de smiler uskyldig til verden og går blant oss som ulv i fåreklær. Mitt personlige ønske er at disse individene faktisk ikke får fritt leide i våre samfunn og skal overvåkes 24 timer i døgnet. Vi har like stor rett til å vite hvem narsopatiske overgripere er, som for eksempel, pedofile som har begått overgrep. Vi har rett til å beskytte oss mot skadelige individer som med viten og vilje og gjerne sadistisk tilfredsstillelse, ødelegger andres liv. - Anita Sweeney

Min erfaring er at det ikke nytter, ja rett og slett er livsfarlig å være overbærende med disse skapningene. Man må enten flykte eller være nådeløs, her gjelder ingen mellomting. Og husk, de vil aldri forandre seg en tøddel!

Men dette er konklusjoner man kommer til først etter å ha blitt overkjørt av narsopatiske bøller, og da er det i første omgang for seint, hvor man først må gjennom helingsfasen, som vanligvis tar tre år. Med god kunnskap om temaet kan man regne med at man trenger noe kortere tid, før man etterpå kan fortsette livet som et sterkere og klokere menneske, hvor man erkjenner at disse monstrene går løs i samfunnet, samt at man værer teften av dem på lang avstand, slik at man kan legge en strategi for å unngå å bli misbrukt igjen.

Derfor, studer nøye og les flere ganger denne fremragende og særdeles viktige artikkelen av Adil Nawaz!

- Why the brain cannot stop thinking about Abuse or Abusers after trauma exposure

Utdrag:

On average 18-24 months is the base time one needs to physically stop talking to and to stop reading material from someone who is Cluster B and from their social support network in order to have the Fight or Flight and or nurtured Freeze mechanisms disengage. We tell people to go low to no contact with their primary Abuser and with any of that person’s contacts — even if you knew their support people first — and recommend giving yourself 36 months of daily reading of Narcissistic Abuse material before making any decisions about how to feel about yourself after being traumatized socially or experiencing having been socially victimized.

Why do we make such a strange recommendation as to get away from toxic people and to give your body time to settle down and to heal?

Because the advice works. Don’t take our word for it — try it.

18-24 months let go of the addiction to socializing with toxic people.

36 months do a ruthless self-inventory that includes where you were emotionally and socially before you went low to no contact with problem people.

Chart your health and emotions as well as any experiences with hooveringyou encounter during the mindful healing process. Realize that what you are essentially doing is grieving the loss of relationship with people who are still alive as if they all died.

That can be overwhelming if you know you need to nix your relationship with nearly everyone you know personally who is related to you and or with all the peers you self-selected when you were acting and thinking like a compulsively self-destructive and “willing to enable social abuse” type of person.

Hence… give yourself 18-24 months to withdraw your social attention from toxic peers. Start with the bullies and work your way down the list using sorting hat features — bye bye to ASPD and groomed Narcissistic People first. Let go of the people suspected of BPD second. Then, make your decision about how to handle any social relationship with Histrionics.

Sort them like you are the Sorting Hat in the “Harry Potter” book series.

Physically violent? Out damn spot.

Socially violent? House of Slytherin.

Get them gone! But don’t just oust them and not bother to learn about how to spot early warning signs that someone you meet is socially competitive and likely to situationally harm or to mistreat other people in order to produce a deliberate impact or because they are used to acting anti-social on an emotional whim without social consequence.

If you needed someone to give you permission to eliminate contact with people who harm you or upset you on purpose or on accident, consider it given.

Anti-Dahl & Hufsa.

Relatert

WHAT’S A NARCISSIST’S PUNISHMENT?

Empater er intellektuelt overlegne narsopater

Du skal ikke ha andre guder enn Jeg! (Sam Vaknin: Narsissisme er vår nye religion)

Gullstjerne ved Lenaelva

Gagea lutea by Lenaelva River.

-Wikimedia.

Shades of Grey above Mjøsa

The light above Lake Mjøsa is quite famous among painters, and I as a photographer appreciate it as well. This morning I was in a hurry and only had my old 70D, but still could not resist to jump out of the car to make a few shots of these grey skies, reflecting the light from Lake Mjøsa, passing by Kapphøgda. For landscape photography this camera is quite hopeless, you can't lift shadows a single bit or change exposure in post, and too it has become strange not to see the histogram in the viewfinder. It has nice skin-tones thou in jpeg. But is it still worth it to replace it with the upcoming 90D this autumn? To hopefully have a proper back-up camera to my a7III?

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

Husmannstroens land

Gården Grythe som Grythengen var en husmannsplass innunder. Husker fremdeles Anna som bodde her, ei lita mørk dame med falkeblikk og ørnenese. De hadde deilige glassepler i hagen, som vi barna brukte å stjele av på veg hjem fra skolen. Da kom hun gjerne ut med ei bøtte epler og mente det var bedre å få enn å stjele. Men vi tjuvradder fortsatte å gå på epleslang, uforbedrelige krapyl som vi var.

-Wikimedia.

Utsyn mot Grythe og Øverskreien fra beitemarka i storgarden Holmstad.

-Wikimedia.

Interessant! Husk allikevel at også husmannstroen var et resultat av misjon. Men her var det snakk om nærmisjon, hvor en husmannssønn kom til husmannssønner, og slik gav identitet og fellesskap til disse menneskene, som nettopp hadde blitt frie fra sine husmannslenker. Husmannstroen over Totenåsen var en av landets fineste allmenninger! Etter denne kom moderniteten, og med moderniteten gikk vi fortapt, sammen med verdens mektigste kulturlandskap. - PermaLiv

Hovdetoppen - Why Modern Architecture SUCKS

A word of warning, though: if you wish to maintain your cultural respectability, it is absolutely essential that you don’t say any of this out loud. If you must make a point about the deficiencies of the contemporary urban environment, then make sure that you blame the planners or motorists or just about anyone but the architects. After all, you wouldn’t want to end up like Sir Roger Scruton, would you?

The code of silence of the haute bourgeoisie has served the professions well, and the architects most of all. It’s why our politicians are so reluctant to talk about beauty – and why, when they occasionally do, they quickly lose their nerve. What the worship of ugliness can’t do, however, is make beautiful buildings disappear or stop the rest of us from gathering in their awesome presence. When our untutored eyes behold the greatness of Notre Dame and then flick to, say, the Pompidou Centre, the combined might of the cultural establishment cannot stop us from drawing the obvious conclusion.

Any other profession would be embarrassed to be overshadowed by the accomplishments of their forebears. Imagine if medical treatments had been more effective a hundred years ago? Today’s doctors would be mortified. Or what if the computers and mobile phones of the previous decade were considered to be faster and more fashionable than today’s gadgets? The alpha-geeks would blow a fuse.

Today’s architects, however, have to endure the general public’s enduring love – indeed, reverence – for buildings built centuries and sometimes millennia before the modern age. And it’s not as if this appreciation of old architecture is limited to its historical value. People will pay tens of thousands of pounds extra to live in a Victorian or Georgian house as opposed to contemporary dwelling. If Le Corbusier was right and a house really is just “a machine for living in”, then it seems that the architects of old built better machines than their 21st-century counterparts. - Peter Franklin

- The hideous spread of ‘spreadsheet architecture’

Paul Joseph Watson has every reason to be angry, and so have we all if what he says is true, and every word is true. One need not accept his verdict on modern art in order to accept his verdict on modern architecture. His discourse thankfully includes clips from such generally less pottymouthed thinkers as Prince Charles, Roger Scruton and James Howard Kunstler. (Coincidentally, the latter two blurbed my new book Lost Providence.)

Toward the end of the video, Watson expresses this overarching truth about our era: “In an age of ugliness, a work of beauty is an act of defiance.” He concludes, “We must never accept ugliness as a form of beauty.” Enjoy. - David Brussat

Føler du deg maktesløs kan det kanskje hjelpe å kjøpe ei t-skjorte med Arkitekturupprorets logo på, som en liten, stille protest. Bestill den her.

- Making the Garden — Christopher Alexander

Etter å ha levert barna i dag tidlig stakk jeg en tur oppom Eiktunet for å nyte morgenkaffen til den flotte utsikta, som jeg så ofte har gjort det under min tid på Gjøvik. Men nå er det ikke lenge igjen før jeg ikke lenger kan gjøre dette, og jeg vil heller ikke igjen kunne spasere opp på Hovdetoppen for å finne ro for sjelen. Aldri igjen vil jeg kunne skue opp mot Hovdetoppen, da utsynet av UFOen vil gjøre meg syk. Hele mitt liv vil jeg, hvis jeg flytter tilbake til Gjøvik, være dømt til å gå med bredbremmet hatt og stirre ned i asfalten. Aldri igjen vil jeg kunne løfte blikket, fordi uansett hvor man er i denne byen, vil man se UFO-Hotellet på Hovdetoppen.

I Oslo kan man tross alt leve hele livet på Grünerløkka uten å ta turen ned til Barcode, slik at man slipper å bli psykisk syk og utmattet, men UFOen på Hovdetoppen er man som gjøvikenser dømt til å leve med uansett, da toppen ligger midt i byen.

Gjøvik var toppenes by, mens Oslo var fjordbyen. Fjordbyen Oslo fikk ødelagt sin karakter med finanselitens nyrike tannglis mot Oslofjorden, mens Gjøvik vil miste sin karakter med UFO-landingen.

Om sommeren, når flomlyset i Hovdebakken ikke står på, ligger Hovdetoppen lik en mørkets øy i byen. Hovdetoppen, en øy for mørke, stillhet og refleksjon. Vi trenger disse verdiene mer enn noensinne!

I tillegg til UFOen på toppen kommer det en ny, liten suburb i solhellinga til toppen, der de nå hogger, og denne er selvsagt regulert for funkisboliger😫

-Flickr.

Å fotografere de to siste himmelengene på jorden

Våningshuset i Grythengen med Holmstadengen til høyre i bakgrunnen.

-Wikimedia.

Etter middagen kom jeg til å lese en artikkel om å fotografere de to siste kvite neshornene i verden.

- Photographing the Last Two Northern White Rhinos on Earth

Umiddelbart forstod jeg at mitt oppdrag er det samme, å fotografere de to siste himmelengene tilbake på jorden, hvorpå jeg med et stikk av dårlig samvittighet tok kameraet og stakk ut, for å utføre min plikt. Tre fotografier til ble det av engene i kveld.

Himmelengene representert ved herr Fossemøllens sønne-sønne-sønnesønns døtre, slik de danset sammen i sin livskraftige ungdom, i pur livsglede. Nå er engene glemt av alle, ikke æret av noen, klare for å forlate vår verden og vårt kollektive minne.

De hovdetroende vil kjenne en stor lettelse over dette.

De to himmelengene har hatt et langt og rikt liv sammen, der de holder hverandre så varlig i hendene etter Olterudelva, men ble i alderdommen sviktet av alle, slik det gjerne går til slutt for de som har gitt alt. Men ikke kun engene, men også hele kulturmiljøet de var en del av, er i ferd med å forsvinne. Det hele er et uendelig tap for verden, da man her fant Europas mektigste kulturlandskap, i aksen Østhøgda - Helgøya - Furnesfjorden.

Dessverre er det ingen lenger som husker himmelengene i sin ungdom, eller som forstår hva de var. Husmannstroen selger ikke lenger, den er kun for reaksjonære hatister. Nei, det er Hovdetoppen, tempelhøyden for den nye hovdetroen, alle etterspør i dag. Det er da mye bedre å være gud enn å tjene Gud, lyder budskapet fra Hovdetoppen, og Mjøslandets barn er lutter øre og danser i pur glede rundt Hovdetoppen, denne herlige, skinnende gullkalven midt i Gjøvik by.

Så jeg er alene i min sorg over engene, som snart trekker sitt siste sukk, uten at noen merker at de to siste himmelengene i verden ikke lenger er blant oss.

There’s no difference whatsoever between a soldier freaked out in a stressful, arguably profoundly toxic human environment and what an emotionally sensitive and native emotional intelligence capable child finding themselves being held hostage in a war zone at home. The mind notices the horror. Until it’s allowed to process the trauma exposure in a meaningful way and to physically be allowed to escape the profoundly anti-social and toxic environment, C-PTSD will increase — never abate. - Adil Nawaz

Himmelengene er forgiftet, dette er ikke lenger de grønne enger, derfor må engenes døtre berges vekk fra sin arv, slik at de ikke vil dø sammen med dem.

Når engene er borte, er også Mjøslandet borte...

Empater er intellektuelt overlegne narsopater

Her om dagen holdt minstejenta et lite skuespill for oss, hvor hun var trollet, og hvor hun kunne lukte Kristians blod. Men spøk til side, er det noe narsopater er gode til, så er det å lukte empaters blod. Ja, lukter de empatblod iler de til for å skåre billige herostratiske poeng, gjerne ved å sykeliggjøre empaters ektefølte engasjement for verden, og aller helst ved å utpeke dem som hatister.

Selv er jeg nå svært lei av overt-narsissister, covert-narsissister og psykopatiske bøller*, jeg har mistet min sosioøkonomiske posisjon grunnet dem, mine inntekter og tunfellesskapet mitt. Ja, og her i enga er det heller ikke bare trivelig.

Men når alt kommer til alt er disse menneskene undermåls, ja, selv den mest utspekulerte og intelligente covert-høne som finnes er tilbakestående ifht. en empat, da de er ute av stand til helhetstenkning og å ta til seg nye synspunkter. Vel, Sam Vaknin er kanskje et unntak, da han med en IQ på 196 har klart å bryte ut av sitt eget ego og se seg selv utenfra. Dette gjør ham, som verdens mest intelligente narsissist, svært interessant å lytte til. Narsopater generelt er derimot dørgende kjedelige mennesker, i alle fall hvis man ønsker intellektuelt stimuli.

- AN EDUCATED EMPATH IS A SOCIOPATH’S WORST NIGHTMARE

I want to debunk the misconception that sociopaths and narcissists are smarter than empaths. To many people’s surprise, empaths are absolutely intellectually superior to sociopaths and narcissists. Empaths are grounded in reality, capable of abstract thought, and they are creative.

Narcissists and sociopaths lack all three of these traits. Empaths have the intellect and the creativity to manipulate and even exploit the narcissist 1000 times worse than they could ever imagine. Just because targets don’t exploit does not mean they can’t, or that they couldn’t, do an even better job than the sociopath.

Empaths don’t exploit narcissists or sociopaths because we have morals and values. And moreover, empaths are not in the business of hurting people.

I certainly don’t want targets to abuse their abuser, but I do want to encourage targets to start engaging in self-protection by utilizing their creativity to come up with nonviolent strategies to counter manipulate narcissists into staying away from them. Counter manipulation is used by targets to STOP the abuser from manipulating them. This is not something to feel guilty about, but it is in fact a very healthy behavior called self-care.

"Empaths have something that narcissists and sociopath don't, which is empathy. They're the ones lacking, not us." - Jane E

* Selv om fellesbetegnelsen narsopater benyttes stadig mer, mener jeg det er klare forskjeller mellom overt- og covert-narsissister, samt psykopatiske bøller. Overt-narsissisme er nokså åpenbar og derfor enklere å forholde seg til enn covert-narsissisme, hvor narsissisten har gått stealth og slik opererer både under radaren og i kamuflasje. Covert-narsissister og psykopatiske bøller har det til felles at de er sadister, de nyter å se andre lide, men mens covert-narsissister skammer seg over denne siden ved seg selv og forsøker å holde den skjult, er psykopatiske bøller stolte over sin sadistiske legning. De skryter gjerne av sin sadistiske personlighet, ser på det å være et bygdedyr som en ære, og jubler og danser og mener de er verdens mektigste mennesker, hvis de klarer å knuse en empat og idealist.

Overt-narsissister befinner seg på motsatt ende av narsopat-skalaen, de finner ikke glede i sadistisk nytelse, og overkjører kun empater når det er til egen vinning. Ellers overser de dem, de dras ikke mot empatene for å søke herostratisk berømmelse.

Hovdetoppen i Gjøvik har blitt til Narsopattoppen. Midt på toppen kommer snart et UFO-bling-bling-hotell, som vil bli liggende lik et narsopatisk se-på-meg-fyrlys over hele byen og halve Mjøsregionen. Som empat blir jeg så kvalm at jeg bare spyr, jeg rett og slett avskyr en slik by, som lar seg tråkke ned i søla av narsopatene.

På baksida er det mye verre, der er alt snauhogd. Skogteigen på venstre side av toppen, sørsiden, tilhører Mustad gård, og ble derfor spart.

Så slik gikk det, Gjøviks hellige fjell endte opp som et narsopatisk fesjå.

-Wikimedia.

Litt svart humor kan komme godt med.

Relatert

9 THINGS A NARCISSIST WILL NEVER DO FOR YOU (OR ANYONE ELSE) (Kan du krysse av for alle disse faktorene, ja da finnes ikke mye håp. Men som regel er det først i etterkant man forstår hva man hadde med å gjøre. Og da er det gjerne for seint.)

Vi mennesker er verstinger når det gjelder ondskap. Samtidig er vi den arten som har de beste forutsetninger for å unngå overgrep | Bjørn Grinde

Takk for denne Trond! Bjørn Grinde har lenge vært en av mine favoritter, grunnet hans engasjement for økolandsbyer. Synes han skriver svært bra, og et godt supplement til kongens nyttårstale 2018. Selv ble jeg nettopp utsatt for sadistisk handling, da jeg gikk 22 runder på jordet her for å bli kvitt litt julefett, og da en viss person ikke likte dette, slapp han ut hundene for å bjeffe på meg. Ja, jeg vet at dette ble gjort med overlegg, da jeg er en utdannet empat;-)

Men jeg reagerer på at her er det enda en som skal vektlegge hvor medfødt "gode" vi er. Jeg mener man man i stedet bør vektlegge menneskets betenkelige medfødte psykologiske bagasje. For å komme videre må man bli mye ærligere om menneskenaturen. - Trond Andresen

"For å komme videre må man bli mye ærligere om menneskenaturen." Bra, takk! Du har jo nettopp selv også fått erfare dette. Min erfaring er at det lønner seg svært godt å være drittsekk, og altfor ofte blir empatene skadelidende dobbelt, først som offer for narsopatiske bøller, og deretter utpekt som de skyldige av den generelle hop.

Why the brain cannot stop thinking about Abuse or Abusers after trauma exposure

Your brain, scarred by multiple instances of trauma with PTSD, is likely to still be fixated on processing the threat. Obsessing about abuse is normal and healthy — it’s how the body works through the process, grieves the loss of your intellectual innocence about whether or not real monsters in human bodies exist, and how you will eventually be able to use what you have learned to keep yourself safer.

A body that has been socially influenced by people using forms of social violence to upset it should be upset. If you were left unaffected by a person or peer group that treated you terribly, understand that you would likely be a stone cold biological Sociopath physically unable to process complex emotion.

Before you get critical and all self-deprecating about why you “can’t let things go”, realize whoever told you that you should is not only profoundly not in your corner they are actually socially abusing a PTSD patient.

The mind forms scars related to abuse. The bigger the trauma exposure or the greater the volume of paper cut style slights, the more time the brain is likely to take you to heal.

A person who understands not only what happened to them (as far as what abuse tactics were used to con, love bomb, dupe, defraud, or to harm) is miles ahead of where an undereducated abuse victim who has personalized abuse and fails to notice the pattern. The educated person understands not only how to observe social stimuli without feeling compelled to react but they understand the red flags when someone has an overt or covert socially egocentric and abusive personality type.

On average 18-24 months is the base time one needs to physically stop talking to and to stop reading material from someone who is Cluster B and from their social support network in order to have the Fight or Flight and or nurtured Freeze mechanisms disengage. We tell people to go low to no contact with their primary Abuser and with any of that person’s contacts — even if you knew their support people first — and recommend giving yourself 36 months of daily reading of Narcissistic Abuse material before making any decisions about how to feel about yourself after being traumatized socially or experiencing having been socially victimized.

Why do we make such a strange recommendation as to get away from toxic people and to give your body time to settle down and to heal?

Because the advice works. Don’t take our word for it — try it.

18-24 months let go of the addiction to socializing with toxic people.

36 months do a ruthless self-inventory that includes where you were emotionally and socially before you went low to no contact with problem people.

Dette var en svært god og viktig artikkel, og alt her stemmer med mine erfaringer. Selv begynner jeg nå å komme meg etter 24 mndr., har sagt hasta la-vista til de fleste, samt har utviklet en meget lav toleransegrense for psykopatiske bøller.

Kloakkrotter eller allmenningere?

Les hos Debatt1.

Skjellsordene hagler for tiden og enhver som ikke helhjertet støtter opp om stats-/markeds-duopolet, stemples som kloakkrotte, hatist og det som verre er. Men sannheten er at det kun er innenfor allmenningene sann mellommenneskelig interaksjon kan forekomme, hvilket jeg fikk oppleve på Livoll leirsted i år igjen. I løpet av disse fire påskedagene førte jeg langt flere samtaler enn hva jeg sammenlagt gjør i løpet av resten av året. Ja, faktisk tror jeg Livoll er av de aller siste steder hvor en samtale kan oppstå, i ordets dypeste betydning.

Samfunnet har kollapset og ligger i ruiner fordi vi forkastet allmenningene og fedrearven.

Det lutherske tillits-samfunnet kommer til å forvitre i løpet av de nærmeste år, hvis det da ikke allerede ligger i grus, hvor vi alle går til grunne som guder.

-Wikimedia.

Jeg kjenner ikke til Resett, har kun lest enkelte innlegg der etter at de ble anbefalt i Verdidebatt, som nå dessverre har mistet sin verdi. Men har fulgt steigan.no, og ser at de samme menneskene ønsker å boikotte dette nettstedet. Utrolig synd, hva Steigan har fått til i Tolfa er jo helt utrolig!

All opposisjon til stats-/markeds-duopolet har sin verdi, men Steigan ser ut til å ligge nærmere alternativet, som er å finne i allmenningene. Ta Livoll leirsted, en herlig allmenning, hvor jeg tilbrakte påsken sammen med småjentene. Her sov vi i 24 arbeidsbrakker med fellesstue i midten, istedenfor at hver har egen hytte. Mye triveligere, og et langt mindre økologisk fotavtrykk. Derfor er svaret å finne i allmenningene. De ultimate allmenninger har Terje Bongard skissert for oss i lommedemokratiet. - PermaLiv

Husmannstroen var en av Norges vakreste allmenninger, men er forkastet og jeg er kanskje den siste på Toten som forstår denne troen. Derfor blir jeg av totningene nå ansett som ei kloakkrotte og en reaksjonær hatist, på samme vis som de ville regnet M.J. Dahl som hatist. De har rettet blikket mot Hovdetoppen, hovdetroens nye tempelhøyde. Himmelengene derimot, har de vendt ryggen til.

Men jeg elsker allmenningene og kommer alltid til å kjempe for disse. Terje Bongard har videreforedlet allmenningene og vist oss vegen til de ultimate allmenninger gjennom lommedemokratiet. For vel et år siden hadde han sin siste samtale med Kjartan Trana i NRK radio, jeg hadde sett for meg ei gullrekke her, men det ble dessverre kun med denne ene samtalen.

- Terje Bongards siste samtale

Enhver strategi avler en motstrategi, hvor nøysomhet avler sløsing, for å bli sett. Vi er programmert for å bli sett, ikke for å bli snille. Med sorg konstaterer jeg at Terje Bongard holdt sin siste samtale for vel et år siden, i Kjartan Tranas studio. Her hadde jeg sett for meg ei gullrekke. Bongard ble selv et eksempel på en idealist som brenner ut, slik han beskriver det i boka si. Selv ville jeg også brent ut, var det ikke for gleden jeg finner i fotografiet. Går det for lang tid uten at jeg får tatt et bilde som gir meg noe, som jeg så deler på Wikimedia, da taper jeg livsmotet. Det er således ikke idealisme som driver meg lenger, kun fotografiet. Valget står mellom kameraet, flaska eller hagla. - PermaLiv

Ære være familien Sunde!

-Flickr.

Da jeg skulle fyre opp og reiv opp ei gammel avis, falt mine øyne tilfeldigvis på et innlegg om Hovdetoppen, og hvilket innlegg! Det gjør så godt å se at jeg ikke er den siste empat tilbake i verden, og familien Sunde på Gjøvik må være verdens mest empatiske mennesker. Tidligere har Arnulf Sunde skrevet et uforlignelig leserbrev om galskapen på Hovdetoppen:

- Byavvikling

Gjøviks befolkning mistet med tapet av nærfriluftslivs-toppen sin en unik mulighet til å stresse ned i hverdagen!

- Bli mindre stresset med en halvtime i naturen

Resultatet av studien viser at deltagerne ble mindre stresset av bare 20 minutter ute i naturen. Dersom de økte til 30 minutter, ville stresshormonene reduseres til et optimalt nivå. Etter 30 minutter ville effekten fortsette, men i et tregere tempo.

Hadde man latt Hovdetoppen være i fred, ville vi vært tilbake i Gjøvik nå. Men inntil videre er vi fanget på Grythengen, som har lidd samme skjebne som Hovdetoppen, enga vår har blitt konsumert av mennesker som ikke forstod at himmelengene er hellige, på samme vis som Gjøviks hellige fjell. Tårene triller for Hovdetoppen ved frokostbordet hos familien Sunde, slik tårene triller for engene ved frokostbordet i Grythengen. For våre tårer har vi blitt lagt for et dypt hat av de som har vanhelliget enga vår, og som skamløst konsumerer den, og slik spytter på husmannstroen og tråkker fedrearven ned i søla. Engene og Hovdetoppen er kastet for svin, sammen med vår blå dronning.

Notre Damer har overlevd både WW1 og WW2 og også mye annet bla et mislykket forsøk på terroristangrep for en stund tilbake. Men det ser ikke ut som om kirken klarer å overleve nyliberalismen og EUs regler for offentlige innkjøp, noe som presser fram valg av det aller billigste anbudet for oppussing av kirken (men det er kanskje litt for tidlig å trekke en slik konklusjon nå). Mulig at nyliberalistene er fornøyde med at Notre Dame forsvinner, de ønsker seg en historieløs befolkning som er nærsynte egoistiske konsumenter og som ikke er ansvarlige borgere. - SHO

***

-Wikimedia.

Innlandets dronning gløder av stolthet, men vi, hennes undersåtter, har ingen som helst grunn til å være stolte. Vi har vanæret hennes land, hennes byer, grender og enger. Hele Mjøslandet er i ferd med å gå til grunne!

Nå, med ødeleggelsen av folkestiene i Øverbymarka, er det ingen vits i å vende tilbake til Gjøvik, selv om det skulle skje et mirakel og de dropper nedbyggingen av Hovdetoppen. For det er jo intet nærfriluftsliv å vende tilbake til. Absolutt ingenting!

- Blå rute ute

- Vårsnø på Eiktunet, de falne furulunder og eventyrskogen som forsvant

Samtidig er alt vi bygger noe så ufattelig stygt. Ja, vi rett og slett vanærer Hennes Majastet med juggel og skrot. Seinest i dag har Totens Blad et stort oppslag hvor de lovpriser et nytt boligprosjekt på Raufoss, med over 100 nye boliger. Alt sammen en hån mot vår blå dronning og hennes land!

Oppsummerer allikevel litt av hva jeg har nedtegnet og avbildet ifbm. Hovdetoppens fall, selv om Gjøvik er tapt og fortapt. Hvor jeg, som Mjøslandets tårefotograf, skal gjøre av meg, er sannelig ikke godt å si?

Hovdetoppen

Tempelhøyden for hovdetroen

Hovdetoppens fall

Gjøvik - Mjøslandets Mordor

Innlandets dronning er syk

Tree Too for Hovdetoppen

Gjøviks grønne perlebånd

Identitetsfjellet

Hovdetoppen - Proletariatets katedral

Hovdetoppens tapte Shinrin Yoku (Skogsbad)

Minner fra Gjøvik - byen som var byen vår

Trippel-katastrofen for Nordbyen i Gjøvik

Siste kapittel i Gjøviks byhistorie

Resett himmelengene

På Livoll leirsted feiret vi oppstandelsen, men kan himmelengene gjenoppstå?

-Wikimedia.

Selv er jeg lommedemokrat og gir alle mine stemmer til Terje Bongard. Har tidligere stemt Venstre. Vi mennesker tenker i ut- og inngrupper og disse preferansene styrer oss i langt større grad enn vi liker å innrømme. Det ultimate målet til de som rakker ned på Resett er å gjøre sin inngruppe mer attraktiv, for å sikre spredning av egne gener. De proximate målene er naturligvis kun hyklerske, eller snillhetshykleri.

Det står ille til i Mjøslandet og Fedrelandet nå, svært ille. Derfor har jeg valgt å vende tilbake til husmannstroen, samt å starte Mjøslandsaksjonen. Kameraet er mitt våpen, penn og pensel. - PermaLiv

Under bibel-quiz på Livoll var et av spørsmålene om når Jesus gråt, hvilket var ved Lasarus død og da Jesus gråt over Jerusalem. Husker selvsagt dette klassiske bedehus-motivet av Jesus som gråter over Jerusalem, tror det også hang et her i enga? Nå gråter Kristus sammen med M.J. Dahl og englene over himmelengene.

Uten himmelengene er Mjøslandet fortapt.

-Wikimedia.

Da vi besøkte gamlefar siste helga før vi reiste til Livoll, ble jeg grepet av det store korset på Solhøy bedehus i Nord-Hurdal, som mektig møter alle som passerer Totenåsen. Like etterpå brant Chartres, hvorpå jeg under første bibeltime på Livoll ble møtt av et bilde av det eneste som var igjen av det utbrente interiøret i Chartres, et mektig gullkors. Med det samme forstod jeg at korset på Solhøy bedehus er korset i Chartres, husk at alt dette skjedde på under en uke, slik at budskapet er klart. Norge er et utbrent land, vi har tapt husmannstroen, himmelengene og alt hva våre forfedre overlot til oss, med unntak av korset på Solhøy bedehus, hvorfra husmannstroen spredte seg rundt Totenåsen og utover Mjøslandet, med himmelengene som sine fremste fanebærere. Alt er tapt, alt er brent ned, lik for Chartres. Kun et enkelt, nakent kors står tilbake, der hvor husmannstroens apostel, M.J. Dahl, først satte sine ben.

Etter å ha frelst Hurdal vandret M.J. Dahl videre over Totenåsen, hvor han ankom himmelengene, hvorfra han virket for Mjøslandet de neste 40 år.

-Wikimedia.

Etter åpenbaringen om at korset på Solhøy bedehus i Hurdal er vårt lands svar på korset i Chartres, er det klart at jeg må besøke dette bedehuset, som vel kanskje er et av de mest livskraftige bedehus vi har tilbake. Har ikke vært der på mange, mange år, og selv om ikke turen er så lang over åsen lenger, tar kjøringen fram og tilbake til Gjøvik fullstendig knekken på meg. Må selvsagt forevige Hurdals kors på kamerasensoren, på samme vis som denne dyktige fotografen foreviget gullkorset i Chartres i de utbrente ruinene. Et poeng til forkynneren, Ernst Halsne, var at når alt rundt er utbrent og ligger i ruiner, da trer korset så mye klarere fram, lik i Chartres.

Det finnes nå kun to håp tilbake for vårt land, dette er Livoll leirsted i Gudbrandsdalen og Solhøy bedehus i Nord-Hurdal. Andre håp har vi ikke tilbake! Ja visst, man kan drømme om at himmelengene igjen kan blomstre, men mest sannsynlig har de blomstret av for alltid, og med dette er Mjøslandet og grenda mi for evig fortapt.

Snow Skating by Skreia

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

The Rabbit Cage of Grandfather

-Wikimedia.

Just one month after grandfather fell down from the ladder and lost his left eye, he's making a rabbit cage for his grandchildren. Amazing! He sacrificed his winter wood box for the case. Blessed be him!

The cage has wheels in front and handles on the back, so that we can role it around on the lawn, no need for a lawn mover this summer. And as they are Belgian giants, they will of course have no problem eating all the grass. Around bushes we can just keep them in a leash for a while.

Grandfather came with the cage this sunny morning:-) The rabbits seem to love it!

Happy for the rabbits.

Good for the rabbits to get out of the saltstamp, where they lived until Easter. Maybe they were afraid to become cured meats?

-Wikimedia.

Related

How To Take Beautiful Lifestyle Photography | 10 Easy Tips

Grenda mi var husmannstroens Chartres

Dette synes jeg ble et harmonisk bilde, med det myke kveldslyset og kaiene i trærne. Slik fortoner Holmstadengen seg nede fra Grythengen, og noen ganger blir jeg bare stående her i tunet på naboenga og kjenner Dahls ånd se i tårer ned hit fra kjøkkenvinduet. Han vet naturligvis at silhuetten av enga han elsket og æret forsvinner, og at herr Fossemøllens sønne-sønne-sønnesønns datter ikke skal videreføre husmannstroens arv for himmelengene.

Engenes tid er forbi, snart forsvinner det siste minnet etter dem, hvor Mjøslandets barn danser i galskap rundt Hovdetoppen. Ingen av dem forstår lenger husmannstroen, de har solgt sin sjel til hovdetroen, og med vår nye tro forsvinner tillitssamfunnet og dermed landet. Engene forgår, og etter dem forgår vi alle.

-Wikimedia.

Response to David Brussat:

Thanks! Holmstadengen Farm on the top of the Lake Mjøsa Land reminds me of sorrowful eyes looking over this fallen land and the abandoned culture that flourished here.

Here lived a preacher, son of a released “husmann” or serf, like most small farmers were here up to the Totenåsen Hills, slaves for the big farmers down by Lake Mjøsa. After they were released from their chains, this preacher came here and created a very strong kind of layman Christianity, in opposition to the State Church the big farmers belonged to, and these released serfs created strong bonds around the Totenåsen Hills, building their own prayer houses, making their own songbooks, having their own preachers and music teams. Now all gone, except for one prayer house in Northern Hurdal, where this preacher, M.J. Dahl, first arrived in the last part of the 1800s.

I try to photograph this farm where Dahl lived as his farm falls down. And nobody in the Lake Mjøsa Land anymore care about his message and the strong, viable “Husmanns”-culture he created among these poor farmers and former “husmanns”-slaves.

***

But France, like most of Europe and the European diaspora in the rest of the West is deeply sunk in attitudes that reject tradition and embrace anti-tradition, not just in architecture but in almost every type of belief and field and endeavor. Maybe, however, just maybe the atavistic sorrow unleashed by yesterday’s tragedy will cause Parisians, and others equally moved, to take a deeper look into their souls. Maybe there is something profound to be read into what drove Parisians watching the blaze to sing hymns together and pray aloud in public. An essay I read this morning by classical scholar Wes Callihan expressed this hope in the form of regret:

"When a tragedy happens quickly, we notice and are rightly shocked. When it happens slowly, those who even notice at all are mocked or ignored. We’ve all seen the pictures in the news by now of the bare ruined choirs where late the sweet birds sang in the interior of Notre Dame. That charred, smoking mess we see is our civilization as it has been for the last 200 years. We do not live in Old Western Culture, not even in the twilight of it. We live in the cold, charred ruins. We ought to grieve, with real tears, over the sudden demise of Our Lady of Paris. But we ought likewise to be grieving every bit as much over the long, slow, agonizing demise of the culture she watched over protectively and then sadly for so long."

- Notre Dame redivivus?

Sitatet av Wes Callihan gikk rett i hjertet på meg, slik støtte gjør uendelig godt. Selv lever jeg i den første av himmelengene, Mjøslandets høylys, og føler det på akkurat samme vis når jeg skuer opp til Holmstadengen, hvor bygningene ligger lik to sorgtunge øyne og ser utover landskapet de voktet så stolt, men nå så sorgtungt. Grenda mi blomstret opp under husmannstroen, som ikke kun var en tro, men en kultur, av de fremste allmenninger Norge har sett. I enga mi lever vi nå i de kalde, forkullede ruinene av våre forfedres mesterverk. Fordi jeg sørger over tapet av engene og husmannstroen, hånes og ignoreres jeg, ikke kun av Anti-Dahl og totiban, men selv av engenes og husmannstroens barn. For de ser ikke det langsomme forfallet, de ser ikke deres forakt for husmannstroen, og kaller sitt forfall for framskritt.

Grenda vår, himmelporten til Totenåsen, var husmannsfolkets mesterverk, vårt Chartres i steinrøysa oppunder Totenåsen. Dette vil selvsagt bli avvist av de som lever i Mjøslandet i dag, på samme vis som de avviser og forakter all tradisjon, og enhver som lovpriser husmannstroen.

***

Denne kommentaren av Emil Andersen var interessant:

Det er ikke noen dyp-stat, dette er bare et meme importert av selektivt informerte amerikanske libertarianere. Faktum er at vi har skapt samfunnssystemer basert på kumulativt økende informasjonsmengde, som ingen enkeltperson har kapasitet til å ha oversikt over lenger. Spesialistene kan ikke lenger kommunisere mellom hverandre på grunn av språk som er inkongruente. Sjekk ut maktutredningen, nummer to. Alle spesialistsystemene er autonome nå og politikken har ikke lenger styring over samfunnet. Liberaliseringen gjør også at mennesker ikke lenger kan samles om noe. Både venstresiden og høyresiden står sammen om individualisering. I et kulturelt perspektiv er det ingen ting som betyr noe, bortsett fra individets opplevelser. Alle har sine egne livsprosjekter der de, dersom en spør dem, ikke kan gi grunner for sine valg basert på førsteprinsipper. Veksten i informasjon og tilgangen som ligger i alle sine lommer, har gjort at vi ikke vet noen ting.

Kanskje har vi ikke noen djupstat, men hvis vi har det, da er det klart at denne i så fall er djupt psykopatisk. Hva vi imidlertid kan enes om er at vi ikke har noe djupfolk! Vi kan ikke lenger samles om noe, og alle er opptatt av sitt. Selv ble jeg dypt sjokkert da jeg ble angrepet fordi jeg forsvarte vårt fedrealter og himmelengene, av fedrealterets og himmelengenes barn. De forstår simpelthen ikke lenger at det er en vesensforskjell på en bilbunker og et fedrealter. Heller ikke begriper de at det er en motsetning mellom husmannstroen og hovdetroen. Nettopp derfor syntes jeg sitatet av Andersen passer så godt under fotografiet av Holmstadengen på toppen av Mjøslandet, hvor låven og våningshuset kan lignes med øyne, som sørgmodig skuer utover sitt tapte Bedehusland, hvor folk stod sammen i husmannstroen og grendekulturen. Nå har vi ikke lenger noe som samler, og intet å samtale om.

Relatert

Nå kommer milliardærenes Notre Dame

Hvorfor ødela de grenda mi? Engene? Husmannstroen? Himmelporten til Totenåsen? Hvorfor utslettet de min kulturarv? Hvorfor ønsket de ikke elvebruket mitt som et levende historiemaleri i kulturlandskapet? Hvorfor nektet de herr Fossemøllens sønne-sønne-sønnesønns datter å leve som stolt kulturbærer av hans øyensten?

Høyhus kontra inkludrende planprosesser

Av Audun Engh. 

Styremedlem i INTBAU Norge og Oslo Velforbund. Styreleder i Skarpsno, Gimle og Frogner Vel (skarpsnovel.no).

I dette innlegget på Vårt Oslo argumenteres det varmt for «grønne» høyhus. Den offentlige støttede organisasjonen Future Built, som det refereres til, ser ut til å ha en rent teknokratisk tilnærming til miljøvennlig utbygging: Bare nybygg har lavt nok energiforbuk og ligger nær en t-banestasjon spiller det ingen rolle hvor høye, stygge, kontrasterende, upopulære og stedsfiendtlige de er.

Bærekraft kan ikke defineres ensidig med teknologiske kriterier. Også sosiale og kulturelle dimensjoner må med i en helhetlig, humanistisk forståelse av hva bærekraft innebærer.

Sosial bærekraft omfatter bl.a. god medvirkning, respekt for befolkningens ønsker for sitt hjemsted og for deres meninger om hvordan de vil oppleve estetikken i nybygg.

Dette er åpenbart uinteressant for høyhustilhengerne. Energibesparende bygg kan med fordel tvinges på befolkningen. Ekstrem fortetting grønnvaskes med noen miljøtiltak som ikke går ut over utbyggernes fortjeneste.

Kulturell bærekraft innebærer respekt for steders historie og eksisterende karakter, som er skapt gjennom eldre, vakker bebyggelse. Dette er også irrelevant for aktører som prioriterer realiseringen av Den Nye Tid, i teknologisk betydning.

Future Built ser ut til å være dominert av modernister som elsker romskipslignende nybygg (UFOen på Hovdetoppen) i kontrast til eldre, vakker bebyggelse. De fleste arkitekter avviser av prinsipp befolkningens ønsker om nybygg som er tilpasset stedet i skala og byggeskikk. De vil tegne etter egen smak overalt, og allierer seg med utbyggere som ønsker å tjene mest mulig penger overalt, ved å ignorere ønsker om god tilpasning. Arkitekter og utbyggere har inngått en vanhellig allianse basert på egosentriske holdninger og ønske om overkjøring av befolkningen.

-Wikimedia.

Altfor mange politikere velger å la utbyggerne styre byutviklingen. I stedet burde kommunen gjennomføre inkludrende planprosesser der løsningene fra første stund utformes i åpnhet og med bred deltakelse. Det kan gjøres effektivt gjennom f.eks. plansmier, workshops av 3-5 dagers varighet der alle aktører i en åpen prosess arbeider seg frem til en omforent løsning, med bistand av fagfolk innen byforming og arkitektur. Fagfolkene fremmer ikke privat smak, men bistår til å illustrere og kvalitetssikre de ulike aktørenes. Alle må ta og gi for at enighet skal kunne oppnås. Dette kan gi oss byutvikling som er bærekraftig i en bred og inkluderende definisjon av ordet. (Les mer på www.plansmier.no)

Future Built og deres allierte i byggebransjen fremstår som misbrukere av miljømålsettinger og offentlig støtte, for å fremme utbyggeres interesser og de involverte fagfolks private preferanser innen arkitektur (modernisme) og byform (svært ofte frittliggende, drabantbylignende bygninger, ikke urban struktur med gater og kvartaler).

Vi trenger nye organisasjoner for miljø- og brukervennlig stedsutvikling, uten bindinger til utbyggerbransjen og fagmiljøer styrt av en estetisk ideologi som er på kollisjonskurs med både stedets karakter og befolkningens ønsker.

Relatert

När drömstaden växer fram blottas cynismen

Förvånande bra artikel för att publiceras av Sveriges Arkitekter. Det finns kanske hopp för vackrare städer i framtiden, efter år av mörker och pastischer på miljonprogrammet.

Høyhus og ekstrem fortetting tvinges på oss ved at utbyggere har en såkalt miljøprofil

More for my groaning shelf

Bøverbru-gården i vegkrysset (Farm at Bøverbru)

Legg merke til at høylysene ikke er blåst ut på tross av det store dynamiske omfanget. Mener jeg satte kameraet til ukomprimert RAW, og det var nok lurt.

-Wikimedia.

Da jeg var og hentet stativet mitt i går kveld stoppet jeg ved denne forlatte gården i et vegkryss ovenfor Bøverbru, antar det var beliggenheten som gjorde at ingen bodde der, da bygningene er svært vakre.

Disse to bildene fikk jeg ikke til i Capture One (C1) grunnet geometrien, hvor Lr CC er langt bedre. Geometrien spiller ingen rolle i landskaps- og portrettbilder, men i arkitektur-foto kan den ha stor betydning. I Lr CC kan man stort sett vende og vri på perspektivet akkurat som man vil.

Lr CC skal ha en abonnements-løsning som ikke inneholder Photoshop (Ps), og som derfor er rimeligere. Mulig jeg fortsetter med denne? Problemet er at man mest sannsynlig ikke kan åpne Nik Collections direkte fra Lr CC, et fantastisk plug-in!

Låven til dette småbruket ved Bøverbru er aldeles nydelig💓 Man bør absolutt finne en løsning på veg-problematikken her, f.eks. ved en omlegging av vegen, slik at noen igjen ønsker å bo på dette fantastiske gårdstunet, med slik en utrolig autentisk bygningsmasse. Et viktig historiemaleri i kulturlandskapet på Toten!

-Wikimedia.

Fikk den utvidede Sony-garantien min i går, fem dager før fristen på 360 dgr. utløp, så det var på hengende håret😰 Har nå søkt om verdigjenstandsforsikring hos Gjensidige, og håper denne ikke blir så mye dyrere enn superforsikringen jeg gikk glipp av hos JapanPhoto? For denne kan jeg saktens trenge, da jeg i går kveld nesten falt i veg-grøfta med kameraet, som gikk full av smeltevann. I tillegg må jeg til å rense sensoren selv, da sensorrens var inklusive i superforsikringen jeg ikke fikk, da jeg blandet denne med den utvidede Sony-garantien, grunnet villedende markedsføring.

Videre kommer Sony med en programvare-oppdatering i dag for kanin-fokus, eller rettere sagt øyefokus for dyr, og dyre- og fuglefotografer som har prøvd denne er himmelfalne. Så nå satser jeg på masse kanin-fotografering i sommer, da jentene har fått belgiske kjempekaniner av våre venner i Vestrumsbygda.

Kaninene fotografert uten øyefokus i saltstampen på kammerset, hvor de stort sett har det bra, men blir de sultne hopper de over kanten og ut på gulvet:-)

-Wikimedia.

Blir ikke verdigjenstands-forsikringen fra Gjensidige altfor dyr, fortsetter jeg nok med min a7III, men har kommet til at jeg heller kjøper Voigtlanders 20 mm enn Tamrons kommende 17-28 mm. Dette fordi jeg tror Vogtlanderen vil holde seg bedre i pris, slik at den blir enklere å selge hvis jeg går over til Canon fullformat og EOS R - systemet.

Trenger også et filtersystem og har kommet til at Nisi sitt nye V6-system er det beste. Så med renseutstyr, linse og filtersystem blir det fort 20.000 kr til i investeringer denne våren. Dessverre verdsetter ikke mjøsfolket sine tårefotografer, og ser ikke verdien av det gamle kulturlandskapet vårt, som er under et voldsomt press.

Samtidig meldes det i dag at Canon trolig kommer med EOS 90D til høsten. Har en del APS-C-optikk, så fortsetter jeg med a7III bør jeg trolig gjøre dette til mitt back-up kamera.

Til slutt en god artikkel fra mitt store forbilde Rafn Sigurbjörnsson, Islands tårefotograf:

- Make our own Photo Stock Web

I, like so many others started to sell my photos at some of the Stock webs available on the marked and I was ready to be rich. I sold few but I never got a cent from them so it was only work with nothing in return. The Payout point is set high and the artist is only getting around $0,2 – 0,3 per image so I rest my case.

Mange mobil-knipsere respekterer rett og slett ikke oss dedikerte fotografer, de aner simpelthen ikke hvor mye kunnskap, investeringer og tid som ligger bak et bilde, og noen ganger når noen ringer og spør om det er greit at de benytter et av mine fotografier fra Wikimedia, og jeg antyder at det kan være hyggelig med litt mer enn kun en kreditering, virker enkelte sjokkerte. Som om jeg var en pengegrisk gribb eller en advokat, eiendomsmegler eller revisor.

Faktum er at jeg som Mjøslandets tårefotograf har Mjøsregionens viktigste, men dessverre mest underbetalte og underkjente jobb!

Relatert

Sony Introduces New Ultra-tough, High-speed External SSD Drives