Skip to main content

Simpelthen nekte dette samfunnet fremfor å agere mot det

I den siste filmen fra Matrix-trilogien kjemper motstandsbevegelsen tappert mot maskinene ved bruk av egne maskiner, men nytteløst. Tilslutt innser Neo (kristussimuleringen i filmen) – gjennom å erkjenne seg selv og sin skjebne – at han må frigjøre seg totalt fra the Matrix, det hypervirkelige, for å frigjøre verden. Kanskje må hver og en av oss gjøre denne jobben for å fri oss fra hypervirkeligheten. Ikke anskaffe oss nye ord eller ting, men fri oss fra de vi allerede har. For begrepene sannhet og løgn er ikke nok når deres innhold betyr sannheten om sannheten og løgnen om løgnen – den simulerte. Så om konklusjonen ikke er at vi alle skal gå hen å bli taoister – et simulert begrep i seg selv i vår tid, så er det i det minste at vi bør tenke før vi snakker, sette oss når vi kan gå, og nekte fremfor å agere. Simpelthen nekte dette samfunnet fremfor å agere mot det. Og det er det motsatte av nihilisme. Det er med mot-stand, ikke ustand, kampen skal kjempes. En kamp som ikke kommer til å handle om kvinners, arbeideres, ytringers eller klassers rettigheter og friheter, men om kampen for det virkelige imot det uvirkelige eller hypervirkelige. Det er vår fiende i en fremtid avkappet eksistensielt følt fortid. Og fremtiden er i stor grad allerede nåtid. Så sett deg. Sitt stille. Eller unn deg et gjensyn med Matrix-trilogien. Ja, hele trilogien. - Ivar Sagbakken

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Den djupe grenda

Underleg er det å vera i fedregrenda, og frykte at den djupe grenda bakom skal ta det siste andedraget. Då har vi berre att den grunne grenda, som er ein illusjon frå Amerika.
I den grunne grenda har plassmålaren vorte ein kulissemålar, for kulisseplassar, lik fototapet med sponplatar bakom.
I den djupe grenda syng ein songane åt fedrane sine. Ein vyrder og aktar dei gamle plassane, lik levande historiemåleri i landskapet. Måla med kraftfulle penslar, av autonomi, krinslaup og retrovasjon.
I den grunne grenda har dei gamle plassane vorte villaparkar. Ein dyrkar ikkje permakultur, men får alle behov dekte utanifrå, gjennom røyr, kablar, bilar og pumpehus.
I den djupe grenda rår stilla, og elden bakom, frå dei som gjekk føre, brenn sterk og klår. Viss denne elden sloknar, rår berre den grunne grenda, og då kjem kulden snikande.