Skip to main content

Kommentar hos Kulturverk angående muligheten for "infiltrering" av samfunnet gjennom tilbaketrekning

Les artikkel her.

Min kommentar:

“Simpelthen nekte dette samfunnet fremfor å agere mot det.”

Nå kom jeg på hvorfor denne setningen gjorde slikt inntrykk på meg. Det var jo nettopp slik de første kristne gjorde, de trakk seg tilbake fra samfunnet og viet sine liv til bønn og askese. Dette var et vesentlig bidrag til at det romerske imperiet gikk opp i sømmene, da det var svært avhengig av at borgerne engasjerte seg i handel og styring for å holde imperiet sammen. Også mange velutdannede gikk over til kristendommen og viet sine liv til bønn og stille kontemplasjon, i motsetning til protestantene, som viet/vier sine liv til bønn og masseproduksjon (nødvendigvis fulgt av massekonsumpsjon).

Er noe lignende mulig i dag? Hvor man trekker seg ut av samfunnet og vier sine liv til bønn, meditasjon, filosofi, askese og permakultur. Forskjellen er dog at mens de første kristne hadde flere hundre år på seg til å “infiltrere” samfunnet innenfra, har vi kun noen årtier til disposisjon før økosystemene går opp i liminga.

Hvor utenkelig må ikke det å vie seg til bønn, askese og stille meditasjon være for dagens unge, som blir rådville etter fem minutter uten internettdekning!

Comments

Popular posts from this blog

Village Towns

Vandana Shiva from Sustainable Cities™ on Vimeo.

Vandana Shiva, an internationally recognized Indian activist and philosopher, explains that planning for the human being rather than the automobile can liberate space and create community within a city. In her opinion, a sustainable city should operate as a self-reliant and self-sufficient cluster of villages.

Naturmaterialen åldras på ett sätt så att de får en ny och kanske till och med ökad skönhet

Syntetiska material kan till exempel omedelbart verka snygga och praktiska. Teflon, goretex och de många nya nanoimpregneringsämnena är kända för deras otroliga förmåga att avvisa vatten, fett och smuts, men den avvisande kvaliteten verkar också gälla mer generellt för de syntetiska materialens estetiska verkan. Det finns ofta en endimensionalitet i materialen, som gör dem starkt monotona i större mängder. Syntetiska material åldras dessutom i allmänhet med mycket lite behag. Från det ögonblick de börjar mista sin industriella glans kommer de snabbt att likna avfall. Detta är helt motsatt hos naturmaterialen som ofta åldras på ett sätt så att de får en ny och kanske till och med ökad skönhet. Det är som om de rymmer en stor mängd upplagrad erfarenhet, som om detaljrikedomen först på allvar avslöjas i förfallsprocessen. Skönhetens Befrielse av Morten Skriver, s. 166

Sommerhilsen fra Terje Bongard

Noen tanker:

Nesten halvparten under 30 år kommer ikke til å stemme i høst. Individet i storsamfunnet er fremmedgjort: Følelsen av å ha innflytelse er liten, avstanden opp kjennes utenfor følelsesregisteret. Avisene i dag fokuserer på at om man ikke stemmer, så har man ingen innflytelse. Spørsmålet er bare om forskjellen ville bli så stor om vi smurte 50 % mer stemmer ut over dagens partilandskap. Blir framtiden mer bærekraftig av det? Blir følelsen av innflytelse større?


Det påligger folk med kunnskaper et svært ansvar nå. Framtidas livsnødvendigheter, omsetningen i de store systemene som gjenskaper og omsetter luft, vann, jord, klima og næring, selve livsveven er i ferd med å knekkes. Ikke bare mat og klær, også helse og livskvalitet, trygghet, konflikter mellom individer, regioner og land ligger i potten. Biomangfold er en sikkerhet vi trenger for å holde sykdommer i sjakk, matproduksjon oppe og livskvalitet levende. Du ser tegna rundt deg hele tiden. Det er en håndfull arter som …