Skip to main content

Kommentar vedrørende utdanning og "drop-outs"

Min kommentar med gode oppfølgingskommentarer hos forskning.no. Les artikkelen her.

19682010  for en dag siden
Det viktigste vi kan gjøre er å endre det taylorske utdanningssystemet vi har i dag, hvor barna blir sett på som produkter eller varer, hvis eneste mål er å tilfredsstille statens og korporasjonenes behov!
- In the Corporate-State Education System, Students are the Product: http://blog.p2pfoundation.net/...
  • Avatar
    hurtig2010  19682010  for en dag siden
    Hvis samfunnet hadde hatt et mål med vår plikt-arbeidstid for å bygge samfunnets velstand ville både viktigheten og lysten til å være med å bygge være til stede. 
    Men når det ikke er hoder og henders arbeide som blir sett på som den viktigste bidragsyter, men tall (penger), er det ikke underlig at denne etterhvert kun alles kamp mot alle kan fremstå som uinteressant for andre enn selvsentrerte egoister.
    • Avatar
      Slettet bruker  hurtig2010  for en dag siden
      Kunne ikke vært mer enig. Aner et gryende opprør mot hva det har blitt til i dag. Å høre til noe, å gjøre en innsats som blir verdsatt. DET gir mening. Det er kodet ned i genene våre. Å jage tall på en konto gir ingen mening...

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?

Gamlevegen over tunet på Holmstadengen

Kommentar hos Steigan:
Hvilket kulturforfall har ikke Norge gjennomgått de siste 100 år! Norge som kulturnasjon var på topp da de to engene etter Kronborgsætergrenda i utkanten av Toten strålte i all sin skjønnhet, lik to smykkestener etter elva, fulle av autonomi, allmenningenes høydepunkt, den gang gårdsbrukene var levende historiemalerier og ikke villaføde for Kjøpesenterlandet!
Så jeg får forte meg å skrive en masse grendepoesi fra denne vidunderlige tiden, før Tine Skei Grande kommer med pekefingeren og hevder at dette er falske nyheter, fordi Hans Rosling har da ettertrykkelig bevist at ingen tid er bedre enn vår, under den vidunderlige og allmektige statens overherredømme!