Skip to main content

Modernisme og rasehat

Noe jeg ikke var klar over er at moderne arkitektur har et dypt rasistisk opphav. Følgende sitat er hentet fra dette essayet:

Toward Resilient Architectures 3: How Modernism Got Square
In his famous essay of 1908, “Ornament and Crime,” the Austrian writer/architect Adolf Loos presented an argument for the minimalist industrial aesthetic that has shaped modernism and neo-modernism ever since. Surprisingly, he built this argument upon a foundation that is accepted today by almost no one; the cultural superiority of “modern man” [sic], by which he meant Northern European males.

Loos proclaimed that, in this new era of streamlined modern production, we had apparently become unable to produce “authentic ornamental detail.” But are we alone, he asked, unable to have our own style do what “any Negro” [sic], or any other race and period before us, could do? Of course not, he argued. We are more advanced, more “modern.” Our style must be the very aesthetic paucity that comes with the streamlined goods of industrial production — a hallmark of advancement and superiority. In effect, our “ornament” would be the simple minimalist buildings and other artifacts themselves, celebrating the spirit of a great new age.

Indeed, the continued use of ornament was, for Loos, a “crime.” The “Papuan,” he argued, had not evolved to the moral and civilized circumstances of modern man [sic]. As part of his primitive practices, the Papuan tattooed himself. Likewise, Loos went on, “the modern man who tattoos himself is either a criminal or a degenerate.” Therefore, he reasoned, those who still used ornament were on the same low level as criminals, and Papuans. - Michael Mehaffy og Nikos Salingaros
Dette betyr at moderne skolebygg, barnehager og kirker er rasistiske symboler! På samme vis som Eishin Campus er et oppgjør med disse mørke undertonene i vår kultur.

Hønefoss nye kirke, et rasistisk ikon!

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?