Skip to main content

Min kommentar til artikkel om ny klimanøytral bydel i Trondheim

Les artikkelen på forskning.no:

Klimanøytral bydel – miljøvennlighet i praksis

Min kommentar til artikkelen:


19682010
Dette er i utgangspunktet et godt forslag, men det er et stort MEN! Dette er at området er planlagt av forskere, planleggere og arkitekter, noe som gjør at området ALDRI kan bli genuint personlig.

"IF ONE THING, MORE THAN ANY OTHER, distinguishes a real neighborhood from the corporate machine-architecture of the 20th-century developer, it is the fact that real people have — together — conceived it, planned it, and built it. It is this human reality which makes it worth living in, pleasant to be there, and valuable." – Christopher Alexander

Alexander har nylig kommet med ei ny bok kalt The Battle for the Life and Beauty of the Earth: A Struggle Between Two World-Systems, som tar utgangspunk i byggingen av Eishin Campus utenfor Tokyo, bilder her: http://eishin.ac/about/

Eishin ble til en viss grad vellykket, til tross for fiendtligheten og saboteringen av prosjektet fra entreprenørselskapet Fujita. Derfor fikk Alexander kun gjennomslag for ca halvparten av sine visjoner.

Men prosjektet ga store bidrag til den prosessen man må følge for å skape bærekraftig arkitektur, dette er en stegvis eller morfologisk prosess, hvor man ikke tar utgangspunkt i fastlåste planer, eller et nådeløst og anti-humant mekanistisk verdensbilde. Alexander kaller denne prosessen for system - A, mens dagens system kaller han system - B.

Ellers er flere av forslagene i denne artikkelen å finne igjen i Alexanders A Pattern Language, den mestselgende boka om arkitektur på Amazon.com, men ignorert av planleggere og arkitekter. Den mest verdifulle form for miljøvennlig bygging er selvorganisering med utgangspunk i Pattern Languages: http://permaculturenews.org/20...

Arkitektforslaget ovenfor er direkte stygt, det kan med en gang slås fast at disse bygningene er basert på modernistisk ideologi og ikke er evolvert ut fra de 15 egenskapene for helhet som man finner i naturen og all kultur fram til modernismen: http://www.tkwa.com/fifteen-pr...

Man finner heller ingen form for ornament, i tråd med den rasistiske arven fra Adolf Loos: http://www.metropolismag.com/p...

Derfor ville jeg selv, som såkalt "miljøfanatiker", ikke ønske å bo her!

Men når sant skal sies, det er jo dagens boformer som er utopiske, og kommer til å bryte fullstendig sammen med energi- og ressurskrisene som kommer: http://www.levevei.no/2013/04/...

I tillegg dyrker dagens suburbia og Corbus Tower in the Park den mørke siden av handikapprinsippet, dagens bostruktur er en historisk anakronisme, en legemliggjøring av hva system - B - perversitet kan lede oss inn i:

"The practical result of government promotion of monoculture development is that for most of us there are two communities: a community in which we work and shop, and a bedroom community in which we are stored." – Kevin Carson

Forslaget i Trondheim er helt sikkert godt ment, men det bryter ikke med de innarbeidede prosedyrene og det gamle tankegodset til system - B, og er derfor ikke noe for meg.

Jeg vil innstendig be om at man har høyere ambisjoner, og har som mål en fullstendig og absolutt eliminering av system - B tenkning. Kun slik kan menneskene ha en framtid på jorden.

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Gamlevegen over tunet på Holmstadengen

Kommentar hos Steigan:
Hvilket kulturforfall har ikke Norge gjennomgått de siste 100 år! Norge som kulturnasjon var på topp da de to engene etter Kronborgsætergrenda i utkanten av Toten strålte i all sin skjønnhet, lik to smykkestener etter elva, fulle av autonomi, allmenningenes høydepunkt, den gang gårdsbrukene var levende historiemalerier og ikke villaføde for Kjøpesenterlandet!
Så jeg får forte meg å skrive en masse grendepoesi fra denne vidunderlige tiden, før Tine Skei Grande kommer med pekefingeren og hevder at dette er falske nyheter, fordi Hans Rosling har da ettertrykkelig bevist at ingen tid er bedre enn vår, under den vidunderlige og allmektige statens overherredømme!

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?