Anti-Gravity Anxiety at Gjøvik
New Strand Hotel at Gjøvik, an absurdity in this town that formerly was known for its characteristic "tower-architecture" Drawing by Nikos A. Salingaros
Posts
A Report on an International Conference on the Future of the Commons
Economics and the Common(s): From Seed Form to Core Paradigm (pdf)
Post-Capitalist Coops in Catalonia and Spain
Techno-Industrial Ecovillage - Calafou (English) from Sheryle Carlson on Vimeo .
Mustad fabrikkanlegg ved Gjøvik
Fabrikklokalene til O. Mustad & Søn er omgjort til næringshage, og huser en mengde forskjellige bedrifter. Fra 1. april 2014 vil all fiskekrok bli produsert ved bedriftens anlegg i Kina og Portugal, kun trådtrekkeriet i Hunndalen og krokselskapets adminsitrasjon i Brusveen blir på Gjøvik. Stålbrua over Hunnselva til Mustad fabrikker
En konversasjon med Ruben Skrede om integrering av inngrupper i natursamfunnsmodellen
Besøk WWW.NATURSAMFUNN.NO . Hei! Jeg har glemt både brukernavn og passord. Hvordan går det? Har Dere valgt å bosette Dere på landområdet Dere ble tilbudt i en økolandsby? Eller arbeider Dere for å etablere eget? Uansett, forstår hvis Dere velger økolandsbyen, så får Dere heller inspirere andre til å starte natursamfunn rundt omkring. Mvh, Øyvind
Tilsvar til Christian Evensen i en diskusjon om definisjonen av begrepet klassisk liberalisme
Last ned Siegels bok her Les artikkelen jeg har kommentert til her . Mitt tilsvar: Ja, jeg tror bestemt at Charles Siegel har en annen definisjon av klassisk liberalisme, kanskje til og med en definisjon som utelukker kapitalismen, med kapitalisme sett på som akkumulasjon av kapital. For noen år siden skrev jeg en artikkel med tittelen “Anti-Pattern Capitalism": http://permaculturenews.org/2010/11/25/anti-pattern-capitalism/ Den gangen forstod jeg ikke at kjernen i kapitalismen er akkumulasjon, jeg mente derfor at man også kunne ha en “mønstret” kapitalisme, noe jeg nå ser blir en selvmotsigelse. Det jeg nok mente var at man kan ha en konkurranse, hvor profittmotivet er inkludert, men at den økonomiske aktiviteten begrenses av “mønstre” eller mer korrekt “pattern languages”. Disse gjør seg gjeldende særlig gjennom den fysiske strukturen, som det Alexandrinske “Pattern 87, INDIVIDUALLY OWNED SHOPS.” I høst hadde jeg en artikkel hos Resilience som beskriver mine tanker ...
Man kan fint være positiv til etnisk mangfold uten å være positiv til innvandring
Les artikkelen kommentaren er relatert til her . Min kommentar: Man kan fint være positiv til etnisk mangfold uten å være positiv til innvandring, her må man holde kortene adskilt, noe denne artikkelen ikke gjør. Grunnen til at jeg er negativ til innvandring, men elsker etnisk mangfold, er at Norge er overbefolket i forhold til vårt ressursgrunnlag, noe som vil føre til sult og store lidelser for vår befolkning i relativt nær framtid. Terje Bongard skriver: Innvandrere utgjør nå 12 % av befolkningen. Adresseavisens leder 29.4. ønsker flere mennesker velkommen med en av de vanligste feilvurderingene: Vi trenger flere hender til å skape «verdier». Uansett hva man mener om fargerike fellesskap, solidaritet og medmenneskelighet er det er faktum at alle mennesker er netto forbrukere av begrensede ressurser. Mat, klær, bolig, fiber, vann, plass, energi og arealer forbrukes for at et menneske skal leve. Økosystemene må ikke tømmes, de må leve og omsette seg selv for å lage disse ekte ver...
Sembrafurualleèn ved Gjøvik gård
Inn fra Strandgata ankommer man Gjøvik gård via en storslagen allè bestående av sembrafuru . Kanskje var det fordi man plantet denne furuarten ved hva som dengang var Nedre Gjøvik at sembrafurua har blitt så populær i distriktet? Ikke bare finner man den rundt omkring i byen, men også i nabokommunene, som ved kirkegarden til Aas kirke . Ved innkjøringa til Lena nordfra stod det inntil nylig ei mektig sembrafuru, men denne ble uforvarende hogget ned av Coop, som anså det som viktigere å få noen parkeringsplasser ekstra heller enn å bevare dette landemerket, en hendelse som avstedkom flere krasse leserbrev. Sammen med denne innflytteren fulgte en artig fugl, nøttekråka , som har de næringsrike frøene i konglene som favorittkost. I kongleår skaper denne fuglen liv og røre på Gjøvik gård, og man treffer også regelmessig på nøttekråka når man går tur på folkestiene i Øverbymarka .
Mjøspromenaden
Mjøspromenaden strekker seg ca tre km hver veg nord og sør for Hunnselva, men nordover ligger den stort sett på baksida av RV. 4. Sørover derimot får man god kontakt med Mjøsa, og den ble etablert her på fyllmasser fra Fjellhallen for å komme på utsiden av flishoggeriet på Huntonstranda. Wikimedia .
Permakultur, for et landbruk som ikke stinker
Ordfører Hans Seierstad hevder i Oppland Arbeiderblad 17. oktober at skal vi ha matproduksjon på Toten må vi tåle møkklukt. Dette har han selvsagt rett i, all den tid landbruket er underlagt det rådende effektivitetsregimet. Effektivitet og resiliens er motstridende størrelser, disse to bør sjelden forenes. Vi må enten velge et samfunn og et landbruk basert på effektivitet, eller på resiliens. Et effektivitetsbasert samfunn undergraver seg selv og vil kollapse, mens et samfunn som bygger på resiliens er selvforsterkende. Permakultur er en sammentrekning av ordene permanent agrikultur eller permanent kultur, altså en resilienskultur. Skal vi ha et resilient landbruk må vi nok regne med at 10-20 prosent av befolkningen vil måtte sysselsettes innen landbruket, noe som utelukkende vil være en velsignelse. For å få til dette trenger vi et nytt samfunnssystem, inngruppedemokratiet. Les mer om IGD hos WWW.BIOMAN.NO . Grunnen til at de fleste mennesker ser på permakulturen som ”gammeldags”...
Toppenes by
Gjøvik er toppenes by. Til venstre ser vi Hovdetoppen sentralt i byen, røyken i forgrunnen er vanndamp fra Hunton. Midt i bildet ligger Bergstoppen, hvor det hvert år arrangeres et toppløp opp fra sentrum. Til høyre er Tranbergtoppen, denne kommer best til sin rett når man ankommer byen nordfra. I forgrunnen ses gressletta i Fredevika. Klikk i bildet for en forstørrelse.
Hunton Fiber AS på Gjøvik
Hunton Fiber AS er en gammel industribedrift beliggende i Gjøvik sentrum ved Hunnselva, slik er den med på å definere Gjøvik som en levende industriby. Fabrikkpipa fungerer i dag kun som et monument over industribyen Gjøvik. Røyken til venstre i bildet er rein vanndamp, om vinteren tennes en lyskaster som gir røyken et blåaktig skjær, en effekt som gir en nærmest trolsk stemning. Ved Hunton tar man kvelden kun en gang i året, til fellesferien, når bedriften stenges ned for vedlikehold. Resten av året går produksjonen døgnet rundt sju dager i uka. Dette skyldes at det å stenge ned og starte opp produksjonslinja er en omfattende prosess, så omfattende at man har valgt å foreta denne operasjonen kun en gang for året. Produkter fra Hunton eksporteres over hele verden, men innenlandsmarkedet er det viktigste.
Forskjellen mellom effektivitetskompleksitet og resilienskompleksitet
Kommentar hos Levevei.no. Artikkelen jeg har kommentert til kan leses her . Min kommentar: En ting jeg ikke tidligere har tenkt over, men som bloggeren John Michael Greer fikk meg til å innse i forrige ukes essay, er at det er stor forskjell på effektivitet og resiliens, at dette ofte er motsatte og motstridende størrelser. Hans essay har tittelen "The Flight to the Ephemeral" og kan leses her: http://thearchdruidreport.blog... Dette var et essay som gjorde et sterkt inntrykk på meg, og som gav meg mye å reflektere over. Min konklusjon er at det går et skarpt skille mellom kompleksitet som fremmer effektivitet kontra kompleksitet som fremmer resiliens. Vårt samfunn fremmer en kompleksitet som har som formål å fremme effektivitet, ikke resiliens, noe som er både tankevekkende og skremmende. Personlig er jeg av den overbevisning at en resiliensbasert kompleksitet må fundamenteres i mønsterteknologien til Christopher Alexander, samt at den må forholde seg til de to sid...
Hunnselva
Gjøvik ble skapt av og ved Hunnselva , og fremdeles holder mye av næringslivet til i gamle industrilokaler som ble reist langsetter elva. Fra brua over til Gjøvik gård kan man nesten alltid få øye på fossekallen vinterstid. Klikk i bildet for forstørrelse eller lysbildeframvisning. Hunnselva forenes med Mjøsa Lønneallè på Gjøvik gård . Brua over Hunnselva ses i bakgrunnen.
There’s No Tomorrow
This video is hands down the best I’ve seen yet at covering all the bases of our present converging dilemmas in one quick (35 minute) hit. Over the years I’ve presented all of the issues covered in this video — hitting them from various angles and in different ways to try to drive the point home — but it’s excruciatingly difficult to cover each element sufficiently whilst giving the casual or intermittant reader a full overview simultaneously. The excellent use of imagery has enabled the creators of this little video to touch on each subject whilst joining up all those dots into the fuller picture. - Craig Mackintosh Related reading: The Deadly Scramble for the World's Last Resources Tom Murphy Interview: Resource Depletion is a Bigger Threat than Climate Change
Simon Michaux on the Implications of Peak Mining
This is a rather MIND BLOWING and important presentation. I strongly recommend you watch this: Former career mining professional Simon Michaux gives a public lecture describing the onset of ‘peak mining’ and its various implications for natural resource management. This talk was presented in Adelaide by the environmental group, Sustainable Population Australia. The presentation looks at the looming energy crisis, and plots peak gas, coal, uranium and other energy sources as we head towards a time of resource scarcity and radical societal change. trippticket said... @Oyvind: I told JMG I was going to disappear for a while (I was being a bit of a crybaby), but Jesus am I glad I watched that video you posted for Thijs! When I first clicked it and it registered 49:31 on the run time, I damn near turned it off, but something inside me said not to, and that something is a lot smarter than the conscious me! Thankfully! Go back and re-describe that thing, something, ca...
The Biosphere, the Noosphere and the Theosphere
Whether they are caused by autohypnosis, undiagnosed schizophrenia, archetypes of the collective unconscious, the real existence of gods and spirits, or something else, these experiences happen to a great many people, they have done so as far back as records go, and religion is the traditional human response to them . If nobody had ever had the experience of encountering a god, an angel, a saint, an ancestor, a totem spirit, or what have you, it’s probably safe to say that we would not have religions. Human beings under ordinary conditions encounter two kinds or, if you will, worlds of experience: one that’s composed of things that can be seen, heard, smelled, tasted, and touched, which we might as well call the biosphere, and one composed of things that can be thought, felt, willed, and imagined, which we can call the noosphere (from Greek nou s, “mind”). The core theory held by religions everywhere is that there is a third world, which we can call the theosphere, and that this ...
Støtt Terje Bongards forskningsprosjekt for en demokratisk økonmomi!
Kommentar til artikkelen: Penger er limet i store samfunn Dette var en meget god artikkel! Som sagt er de pengene vi bygger samfunnsstrukturene på fiatpenger, og da vårt samfunn og kapitalismen bygger på utgruppefølelsene i handikapp-prinsippet, vil samfunnet gå opp i liminga straks pyramidespilløkonomien kollapser. Kapitalismen er bygd på evig vekst, en umulighet. Nylig viste NRK en glimrende dokumentar i sammenheng med 40-års feiringa til Limits of Growth, den ligger fritt nedlastbar på NRK nett-TV fram til fredag 26. aug 2016 kl 23:10: http://tv.nrk.no/program/koid2... En annen glimrende dokumentar fra BBC viser hvordan de beste hjernene ble satt i sving for å bygge et samfunn basert på identitet gjennom forbruk, dvs. styrke de "mørke" kreftene i handikapp-prinsippet bygd på utgruppefølelsene, og med dette lede oss inn i den allmenningens tragedie vi har nedsunket til i dag, en uunngåelig konsekvens av utgruppe-massesamfunn der fiatpenger er alt som holder samfun...
The Two Most Common Ways for an Era of Rationalism to Terminate Itself with Extreme Prejudice
Thus the rationalist war against traditional religion in ancient Greek and Roman society succeeded in crippling the old faith in the gods of Olympus, only to leave the field wide open to religions that were less vulnerable to the favorite arguments of classical rationalism: first the mystery cults, then a flurry of imported religions from the East, among which Christianity and Islam eventually triumphed. That’s one of the two most common ways for an era of rationalism to terminate itself with extreme prejudice. The other is the straightforward transformation of a rationalist movement into a religion—consider the way that Buddhism, which started off as a rational protest against the riotous complexity of traditional Hindu religion, ended up replacing Hinduism’s crores of gods with an equally numerous collection of bodhisattvas, to whom offerings, mantras, prayers, and so on were thereafter directed. - John Michael Greer
Civil Religions are Derivative, Even Parasitic, on Theist Religions
Kyoto, civil religions are derivative, even parasitic, on theist religions. When you find a civil religion, you can be sure that earlier in the same society, there was a theist religion from which the civil religion has copied most of its basic ideas. What drives civil religions is the attempt to meet the same personal and emotional needs as theist religions, but without the challenge and burden of interaction with the theosphere. It's much more comfortable when you don't have to deal with anything in the universe that's potentially bigger or smarter than you are! - John Michael Greer
Den historiske hagen ved Gjøvik gård
På baksida av våningshuset finner vi den historiske hagen. Planteutvalget følger en rekonstruksjonsplan av hagehistoriker Madeleine von Essen fra 2002. Blomstene samsvarer med de Augusta Mjøen Hansen plantet her i 1917.
Download "The Invention of Capitalism" by Michael Perelman
Download The Invention of Capitalism by Michael Perelman here (pdf) . I found this book in a ling in the discussion thread of the essay What if the Norwegian oil economy is a bubble?
Vingården på Gjøvik
Vingården er bygget i jugendstil og står som en verdig representant for den tårnarkitekturen som tidligere karakteriserte Gjøvik, som en refleks av de tre markante bytoppene Hovde- Tranberg- og Bergstoppen. I dag er tårnarkitekturen oppgitt som et kjennemerke for byen og man har gått over til en stedløs internasjonal stil.
Kafèbygningen og husmannsplassen Nysveen ved Eiktunet
Selv om Eiktunet friluftsmuseum blir som en miniatyr av Maihaugen i nabobyen Lillehammer, er utsikta desto mer spektakulær. Kafeèn, opprinnelig fra Seval i Vardal, tilbyr i helgene førsteklasses eplekake og rømmegraut. Mitt beste tips hvis man besøker Gjøvik ei helg i sommerhalvåret er å ta en kaffekopp på Eiktunet mens man nyter utsynet over Mjøsa, Helgøya, Skreifjella og det tilhørende kulturlandskapet, gjerne med ei varm eplekake til. Husmannsplassen Nysveen ligger på Eiktunet friluftsmuseum rett ovenfor byen. Om sommeren henger det bambusstenger på veggen til barna for å fiske karuss i dammen, som det er flust av under brua og inne i sivet.
Kauffeldtgården
Kauffeldtgården ligger ved siden av biblioteket og er foruten bygningsmassen på Gjøvik Gård byens eneste gjenværende bygning fra glassverkstida. Gården ble bygget tidlig på 1800-tallet og fredet i 1966, opprinnelig benyttet som bolig og verksted for læregutter, i 1854 solgt til Edvard Olsen fra Borregård og omdisponert til kombinert bolig og landhandleri [1] . I dag huser bygget kontorene til Gjøvik kunstforening og Gjøvik historielag, her er kunstutstillinger og informasjon om byens glassverkshistorie med mer. Klikk på bildet for en forstørrelse, eller last ned en fullformatsversjon her .
Bassengparken
Bassengparken er Gjøviks første større park, og utmerker seg med de mange vakre hengebjørkene. Parken ble til som en følge av at man etter tørkesommeren i 1880 demmet opp Fogstadbekken for å gi byen en sikker vannforsyning, og etter hvert fikk området beplantning og utviklet seg til en folkepark, med musikkpaviljong og det hele. Etter at Alf Mjøen skjenket gården Nedre Gjøvik, i dag Gjøvik Gård, til kulturformål, mistet Bassengparken sin betydning som kulturpark. Kanskje er dette i ferd med å endres, da det sommeren 2013 gikk et barneteater i parken. Dammen, som er på størrelse med et lite tjern, har også en god bestand av småsalamander . Klikk på bildet for en forstørrelse.
Det fysiske nettverkets betydning for det sosiale nettverket
Artikkelen kommentaren er knyttet til kan leses her . Et lommenabolag, mye bedre enn den typiske isolerte eneboligen, men dog skapt etter et mekanisk verdensbilde og ikke et organisk verdensbilde, hva Christopher Alexander kaller system-A, gjennom adaptiv morfogenese Min kommentar: Det snakkes så mye om det nye digitale nettverket i dag, men dette er mest for de hippe og kule. Det gamle urbane nettverket derimot er ødelagt, hva Jane Jacobs kalte "øynene på gata". Noe som er typisk i dag er den isolerte eneboligen i suburbia, eller den isolerte leiligheta i Le Corbusiers typologi "tårnet i parken", som i dag sjeldent ligger i en park. I USA har ideen om lommenabolag begynt å spre seg: http://pocket-neighborhoods.ne... Lommenabolagene har sitt utgangspunkt i det aleksandrinske mønster 37, HUSKLYNGER: http://www.patternlanguage.com... Å bygge isolerte eneboliger og leiligheter uten fellesskap må bli forbudt!!!!
Norwegian Valley
I just came above this old photo I made with our pocket camera back in 2007, I don't remember which valley it is, but it's from Sogn & Fjordane county. Click on the photo for a magnification.
Canada Geese Will Play a Central Role in the Future Norwegian Diet
@JMG: "Damien, good to see you here again! Of course you're quite right, and we're fortunate here on this side of the pond to have two very common species (Canada geese and wild turkeys) that produce excellent quills." Canada geese was introduced to Norway in 1936, and is now on the blacklist as an invasive species. Still, I think we should be happy for it, as Norway is one of the countries that has invested most of it's natural resources into the financial market, replacing stuff we could trade in the future with numbers in the international stock market computers. Sooner or later, probably sooner, someone will for sure choose to use the energy needed to run these computers for growing food, and all our fictive billions will be gone. Then we cannot import food from all over the world anymore, and we'll have to eat canada geese, herring and potatoes. - Øyvind Holmstad Greer answered : Oyvind, Seattle had a major problem with Canada geese at one po...
It’s Time to Replace More with Better
To economists, there’s no distinction between money spent on Stuff that makes life better and money spent on Stuff that makes life worse. GDP treats both the same. If GDP goes up, we’re told we’re golden—even though it doesn’t actually tell us a thing about how we’re really doing as a society. In what I call the ‘Game of More’, politicians cheer a steadily growing economy at the same time as our health indicators are worsening, income inequality is growing and polar icecaps are melting. But what if we changed the point of the game? What if the goal of our economy wasn’t more, but better—better health, better jobs and a better chance to survive on the planet? Shouldn’t that be what winning means ? - Annie Leonard
A Vegetable Garden, No Matter How Small, is for Learning Some Skills, Not to Pursue Some Phantom of Independence
Kathleen, you're welcome! As I see it, the value of a backyard garden, rabbit hutch, etc. isn't to pursue some phantom of independence, it's to learn some skills that will become increasingly valuable and useful as we continue to skid down the slope of decline, while also adding fresh nourishing food to the increasingly pasty and unhealthy mess being served up by our food industries. Would your kids be happier eating the bunnies themselves, by the way? - John Michael Greer A small greenhouse to learn some skills that will become increasingly valuable and useful as we continue to skid down the slope of decline
Ønsker våre myndigheter at vi skal gå mer, når de gir oss anti-gangbare nærmiljø?
Les artikkelen kommentaren er knyttet til her . Min kommentar: 19682010 • for 4 minutter siden − "Myndighetene synes vi ruller for mye og går for lite, forbrenner for mange hydrokarboner og for få karbohydrater. Kort sagt, de vil at vi skal gå mer." Her taler myndighetene med to tunger! For det er myndighetene som har lagt opp til denne passiviteten gjennom modernistiske bystrukturer. Dette skyldes både latskap, fordi modernistiske byer er simplistiske og derfor enkle å planlegge, samtidig som det skyldes en uvilje mot å la byene selvorganisere, som i tidligere tider. Vi har dog en del unntak, som Tokyo, som etter krigen ble bygd opp igjen etter det gamle gatenettverket. Altså en by med moderne bygninger men et tradisjonelt, selvorganisert gatenettverk. Hvor viktig det er med et organisk gatenettverk viser denne forskningen: - 'Messy' street patterns boost walking: http://bettercities.net/news-o... "At the international Walk21 confere...
Vår geosentriske vrangforestilling om middelaldermennesket
Kommentar Takk for mange nyttige opplysninger og tanker! Jeg skrev ut artikkelen og leste den under lunsjen i går. Jeg ser det allikevel nødvendig å korrigere en myte, en av mange myter vi “moderne” mennesker har om folk i tidligere tider, nemlig ideèn at man i middelalderen oppfattet jorda som sentrum av universet. C.S. Lewis har avkledd denne myten i boka “ The Discarded Image ”. Faktum er at middelaldermennesket så på vår kummerlige tilværelse her på jorda som siste avsats før Helvete. Bloggeren John Michael Greer skriver om dette i sitt essay “On the Far Side of Progress”: http://thearchdruidreport.blogspot.no/2013/07/on-far-side-of-progress.html Another example? Consider the claim, endlessly regurgitated in textbooks and popular literature about the history of astronomy, that the geocentric theory—the medieval view of things that put the Earth at the center of the solar system—assigned humanity a privileged place in the cosmos. I don’t think I’ve ever read a popular work ...