Skip to main content

Human Beings are “Agents of Disturbance”

Turns out ancient humans were bad for nature, too!
To understand what it means to change how species coexist, think of interspecies relationships as falling into three broad categories: aggregated, segregated, and random. Aggregated species are those that tend to live in the same habitat, indicating some kind of mutually beneficial interaction. Segregated species are those that actively don’t live in the same habitat, indicating maybe a competitive relationship or just a difference in habitat preference. And random species coexistence is exactly that — random. Now, for millions of years, life on Earth exhibited a strong tradition of species aggregation — a kind of love-filled hippie era, if you will (that’s a gross oversimplification, but you get the point). Then we came along, and suddenly, the world started to get a lot more segregated.
It's time to listen to the wisdom of Masanobu Fukuoka. And actually you can do so in a podcast at Levevei.no:

Episode 122: Natural farming and the life and work of Masanobu Fukuoka
I point out that this way of thinking and seeing the world [natural farming] is probably highly provocative to a Western mindset. Larry agrees and explains how our values and thinking has been molded by modern society. Talking of modern, Larry is actually referring to the last 10 000 years, from the point in history when people for some reason decided that we were more important than other species. It was as if human beings no longer had any limits in regards to what they could do towards nature. Fukuoka’s thinking was very different and more in line with the mindset of the indigenous people of the world. - Larry Korn from Oregon, USA
"I guess “agents of disturbance” is a pretty apt nickname, then. It’s certainly not the most flattering, but then again, neither was Suzy Spit-up, and I’m willing to admit that I totally deserved it when I was a baby. So maybe we should just own it. Anyone wanna make t-shirts?"

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Den djupe grenda

Underleg er det å vera i fedregrenda, og frykte at den djupe grenda bakom skal ta det siste andedraget. Då har vi berre att den grunne grenda, som er ein illusjon frå Amerika.
I den grunne grenda har plassmålaren vorte ein kulissemålar, for kulisseplassar, lik fototapet med sponplatar bakom.
I den djupe grenda syng ein songane åt fedrane sine. Ein vyrder og aktar dei gamle plassane, lik levande historiemåleri i landskapet. Måla med kraftfulle penslar, av autonomi, krinslaup og retrovasjon.
I den grunne grenda har dei gamle plassane vorte villaparkar. Ein dyrkar ikkje permakultur, men får alle behov dekte utanifrå, gjennom røyr, kablar, bilar og pumpehus.
I den djupe grenda rår stilla, og elden bakom, frå dei som gjekk føre, brenn sterk og klår. Viss denne elden sloknar, rår berre den grunne grenda, og då kjem kulden snikande.