Sunday, February 7, 2016

Utgruppekultur er ukultur

Grunnleggende finnes det kun to typer kultur: Utgruppekultur og inngruppekultur. To opplagte eksempler er den suburbane eneboligen kontra lommenabolaget. Terje Bongard foreslår at vi beveger oss vekk fra utgruppe-kulturene og inn mot inngruppe-kulturene. Ja, faktisk presenterer han en inngruppe-kultur som eneste løsning for at den menneskelige sivilisasjon skal overleve! Lytt til samtalen med Bongard hos J.A. Arnfinsen på Levevei:

- Episode 66: Inngruppa som styrende prinsipp i et bærekraftig demokrati

Se også hvordan boligstørrelsen jevnt og trutt har økt i USA som en følge av de negative suburbane utgruppe-handikappkreftene (Bongard bruker atlaskgartneren som eksempel i sin bok, en jålefugl fra Australia):

- Sick Suburban "Homes" are Increasing while Income is Decreasing.

Syke suburbane "hjem"

Det snakkes så mye om å bygge et klimanøytralt samfunn. For en som har lest "Det biologiske mennesket – individer og samfunn i lys av evolusjon" og samtidig studert vossingen Gail Tverberg hos OurFinite.World.com, framstår det som åpenbart at dette er umulig innenfor en utgruppe-kultur som den vi har.

Uten en inngruppe-kultur i bunn vil alle våre forsøk på å skape bærekraft være som å kave i kvikksand, dess mer vi forsøker, dess verre blir vår situasjon. En inngruppekultur, hvor økonomien, demokratiet og boligen underlegges inngruppa, vil kunne gi oss fast grunn under føttene igjen.

Bongards bok burde være ei hovedbok for arkitekter, ikke kun for legestudenter. Slik det er i dag ser det ikke ut til at arkitekter kan noe som helst om human atferdsøkologi, som burde vært arkitektenes hovedfokus. Det ligger et stort ansvar hos arkitektstanden for at det gikk som det gikk med Hurdal økolandsby. Tross alt er det arkitekter som har hatt hovedansvaret for designet. Bongard er hard i sin dom:
MØNSTERET BYGGER PÅ AKKURAT DET SAMME, OG VILLE VÆRT ET GLIMRENDE CASE-STUDY HVIS DISSE “SAMFUNNSFORSKERNE” HADDE VÅKNET, MEN SOM DU PÅPEKER: VI MÅ FÅ KONTROLL OVER DET GIGANTISKE PRODUKSJONSAPPARATET. DET ER DET SOM TRUER EKSISTENSEN VÅR.
Mønsteret det dreier seg om er det alexandrinske mønster 37; House Cluster.

Et hederlig unntak er selvsagt Ross Chapin, som har utført en fenomenal case-study over dette mønsteret, som han har popularisert i sin bok "Pocket Neighborhoods: Creating Small Scale Community in a Large Scale World".

Bongard og Chapin, de to store ledestjerner for vår veg mot inngruppekulturen! La oss dyrke inngruppekulturen! La oss underkaste oss denne i pur livsglede!

Verdens første egentlige økolandsby, dvs. som ikke har et spirituelt fundament men et reint permakulturellt utgangspunkt, er David Holmgrens "Crystal Waters Ecovillage" i Australia.

Denne ble etablert samtidig som "A Pattern Language" ble lansert, og gjorde et sterkt inntrykk på Holmgren, som er en av permakulturens grunnleggere. Det var forresten på en av hans nettsider jeg kom over Christopher Alexanders arbeider første gang, og som vekket min nysgjerrighet.

I Crystal Waters Ecovillage spilte mønster 37 en sentral rolle, og husene ble gruppert etter dette mønsteret. At Norges første økolandsby ikke har tatt lærdom av verdens første økolandsby, er for meg ei stor gåte? Har de ikke fått med seg "A Pattern Language" sin rolle for mønstertenkningen som står så sentralt i permakulturen, og at nettopp denne boka var inspirasjonskilde for verdens første økolandsby?

Med utgivelsen av Ross Chapins bok framstår det hele som enda mer uforståelig. Vil gjenta hva Sarah Susanka, som skrev bestselgeren "The Not So Big House" og hvor Chapins lommenabolag illustrerer flere kapitler, skriver om hans bok:
Every few years a book comes along that profoundly shifts the way we think about a subject, and when we look back a decade or so after its publication, we see a dramatic shift brought about by the thoughts that book contains. I believe that the book you have in your hands right now is such a game changer. The model of community it describes provides a missing link in our longing for home, and a better place to live. My fervent hope is that it will provide people around the country with the vision and the inspiration to shape thriving pocket neighborhoods of their own. In my opinion this is the way to a vastly more livable and more sustainable future for our cities, for our towns, and most important, for ourselves. - Sarah Susanka, Raleigh, North Carolina, January, 2011.
Måtte utgruppe-kultur bli ut og inngruppe-kultur inn!

Den store lommenabolagsboka! Kjøp den her.

Dette innlegget bygger på en kommentar hos Kulturverk.

Les mine KV-artikler:


No comments:

Post a Comment

Note: Only a member of this blog may post a comment.

Featured Post

Hovdetoppen - Mjøslandets største øyensår

Da vi forlot Gjøvik i 2018, var planen å flytte tilbake så raskt råd var, men så oppdaget jeg plutselig store skogsmaskiner oppe på det unik...