Skip to main content

The Only EROEI that Matters is Energy Return on Human Labor Invested

Published at Peak Oil News on February 24, 2016.
There still needs to be consumers who can afford the output. Even if there is massive consolidation, the basic problem of workers who could not afford the output would not be fixed, because it is related to the fact that the cheap energy sources have already been taken. Even if direct extraction costs are low, governments are still very dependent on high tax revenue.

What would happen in normal circumstances is collapse. Collapse happens when wages of non-elite workers fall too low, so that they cannot afford the output of the system. This happens when (goods and services produced)/population stops rising. More and more of the goods and services produced needs to go into overhead for the system (government, manager higher pay, debt service, cost of dividends and higher stock prices). There is too little output for the non-elite worker to get an adequate share.

There is a lot of talk about EROEI. In my view, the only EROEI that matters is Energy Return on Human Labor invested. When it falls too low, there is a big problem. It falls too low, when there is too little fossil fuels and other energy leveraging human labor, and too much of the system’s output pulled off the top for overhead. This is similar to a fish being forced to migrate for food, but not getting enough food energy from the process to cover its own energy costs. The result has to be die-off of the population. – Gail Tverberg
Very low energy return on human labor invested

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Gamlevegen over tunet på Holmstadengen

Kommentar hos Steigan:
Hvilket kulturforfall har ikke Norge gjennomgått de siste 100 år! Norge som kulturnasjon var på topp da de to engene etter Kronborgsætergrenda i utkanten av Toten strålte i all sin skjønnhet, lik to smykkestener etter elva, fulle av autonomi, allmenningenes høydepunkt, den gang gårdsbrukene var levende historiemalerier og ikke villaføde for Kjøpesenterlandet!
Så jeg får forte meg å skrive en masse grendepoesi fra denne vidunderlige tiden, før Tine Skei Grande kommer med pekefingeren og hevder at dette er falske nyheter, fordi Hans Rosling har da ettertrykkelig bevist at ingen tid er bedre enn vår, under den vidunderlige og allmektige statens overherredømme!

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?