Skip to main content

The Beauty of Cebu Slums - Part IV

I far from finished my book project "The Beauty of Cebu Slums" (part II and III) at our short trip to the Philippines this summer.

The images are from our last day in Talisay City, a suburb to Cebu City, with about 300.000 inhabitants. Rumors about me have spread, and for sure I'm far more known in Talisay than in Gjøvik, the dull hillside town where I "live" in Norway. This makes it quite safe for me to walk on the streets of Talisay, as I'm not a stranger. Probably people will be very cooperative when I get back to finish my book project. If I just can find a partner in Norway to support me?

Teeming street life. How dull Norwegian streets are in comparison, with anonymous cars and spoiled people strolling.

-Wikimedia.

The many churches are retreats where to search peace and dignity. Without them many poor people would have no dignity left in life.

-Wikimedia.

A little luxus one deserves.

-Wikimedia.

Vendor woman looking after her grand-children while earning a little money.

-Wikimedia.

Fruit disk. Bananas costs about 40 pesos per kilo, mangoes a little more. And it's tasty! Not tasteless "water-bananas" like in Norway.

-Wikimedia.

Sweet, sweet, sweet, yellow and fresh ;-)

-Wikimedia.

Firewood for sale. Many street vendors use wood.

-Wikimedia.

A yellow street kiosk.

-Wikimedia.

Garbage is a big problem everywhere.

-Wikimedia.

Listen to Kyle Gas here ;-)

-Wikimedia.

Note "Cabrera" on the wall, a common family name given by the Spaniards in order to register and tax the natives. It's my wife's family name as well.

-Wikimedia.

Canal living.

My wife's sister fell into this creek as a child. There were still some fish here at that time.

-Wikimedia.

Beauty in dirty water.

Although everything is dirty, the clothes are always clean. Even without washing machines.

-Wikimedia.

Happy slum dogs.

-Wikimedia.

Comments

Popular posts from this blog

Feiende flott trapp i en fart

Når de som skulle ha støttet har sviktet, er det godt å vite at ikke Wikimedia-fellesskapet har det. Rørende er det hvordan de oppretter mappesystemer over bildene mine fra Holmstadenga og Grythengen og andre steder, og ellers legger dem i alle relevante mapper. Dette er mye jobb, og man føler stor takknemlighet over å bli tatt slik på alvor av mennesker man ikke kjenner.
Virkelig inspirerende er det, og dette oppmuntrer til å ta mange flere bilder fra grenda mi. Den dagen Holmstadengen har falt ned og blitt til jord, og Grythengen er solgt til fremmede fordi jeg ikke orket mer av all motstand og fiendskap, tipper jeg noen omsider vil vite å verdsette min innsats.

Riktig fint ville det vært hvis man også fikk inn noen fotografier som er over 70 år gamle, som er utløpsdatoen for åndsverk i Norge.

Fremtidsdystopi på Hovdetoppen

Stats/markeds-duopolet går sammen om en UFO-landing på Hovdetoppen, et monument for Fremskrittet midt i Gjøvik by. Hvorfor kunne de ikke bare ha bygd opp igjen den gamle og hyggelige restauranten som brant, istedenfor denne gigantiske etterligningen av Apples hovedkvarter i California?

Trodde disse planene var stanset av MDG, men neida, og det skal ikke forundre meg om de støtter dem denne gangen. Hadde tenkt meg på visning i Bassengvegen i dag, men da jeg så i Gjøviks blad at disse planene er tatt fram igjen i et enda større format enn forrige gang, med hele 200 rom for UFO-hotellet på selve toppen pluss 350 boenheter i solhellinga nedenfor toppen, vil denne grønne lunga midt i byen bli ødelagt.
Resultatene fra vår forskning viser at elementer fra den fredelige atmosfæren - stillhet, varierte muligheter, god sosial atmosfære og tilknytning til steder gjennom for eksempel historiske bygg - er veldig viktig. De stille og fredelige steder er gjerne knyttet til opplevelse av parker, vann…

En anti-autonom og anti-rural kultur

Hva er dette? Ja, det lurer jeg jammen på. Teknisk sett er det vel et pumpehus, men det er også noe langt mer, noe jeg ikke fatter. Aldri har jeg følt på slik en ondskap som hos dette huset, så det må være et ondskapens hus, kanskje et åndenes hus? Bor det en Nazgûl der inne? I alle fall føles det slik, som om her holder til en ondskapens vokter, da innvollene vrenges når man nærmer seg det. Dette er ondskap. Saurons øye. Et tempel for Servoglobus.

Trist var det at dette her skulle erstatte velkomstsportalen for grenda til Totenåsens apostel, grenda hvor reformasjonen slo ut i all sin prakt. Johan Solhaug skrev i sine memoarer at det var en mørk tid i Øverskreien før Magnus J. Dahl kom vandrende over åsen. Men nå har et annet mørke inntatt denne grenda, en mørk ondskap jeg aldri tidligere har erfart noe annet sted i verden. Jeg fatter ikke hva det er, bare at det er ren ondskap som må bekjempes med nebb og klør, og de som ikke er med meg er mot meg.

Oppe på tunet er det som om to kref…