Et knekt tre

Med undring så jeg forrige dagen at plommetreet i hagen var knekt, nå rett før vi forlater dette stedet, og forstod med det samme at dette var et budskap fra høyere makter.

Da vi kom hit plantet vi dette plommetreet som et uttrykk for håp og forventninger, og vi gledet oss til å høste av dets frukter. Men her ble aldri noen frukt, det trivdes ikke, på samme måte som oss. Dette fordi her manglet "godhug, von og venleik". Uten disse tre forutsetningene kan intet trives og gro, hverken mennesker eller trær.

Slik mistrivdes treet og knakk til slutt i sorg, lik oss, over det giftige jordsmonnet som her rådde.

Samtidig sendte treet oss et viktig budskap for vår videre ferd, fordi da alle håp her er knekt, må vi foreta et brudd.

Takk tre, fordi du følte med oss og viste oss vegen videre. Aldri fikk du bære frukter her. I likhet med oss som plantet deg.