Fra utopia til evtopia?

Kommentarer til den ytterst viktige artikkelen:

- Energieffektiviteten faller og har passert «point-of-no-return»

Utopia!

Direkte EROEI blir litt misvisende, da den ikke tar med den økende kompleksiteten som trengs i et samfunn som helhet, for å utnytte minskende energi- og naturressurser, pluss økende forurensning. Eller et bolverk som hele tiden må forsterkes for å motvirke en stadig økende entropi. Gail Tverberg mener derfor at man bør måle energiretur ut fra den samlede menneskelige arbeidsinnsats.

– The Only EROEI that Matters is Energy Return on Human Labor Invested

“There still needs to be consumers who can afford the output. Even if there is massive consolidation, the basic problem of workers who could not afford the output would not be fixed, because it is related to the fact that the cheap energy sources have already been taken. Even if direct extraction costs are low, governments are still very dependent on high tax revenue.

What would happen in normal circumstances is collapse. Collapse happens when wages of non-elite workers fall too low, so that they cannot afford the output of the system. This happens when (goods and services produced)/population stops rising. More and more of the goods and services produced needs to go into overhead for the system (government, manager higher pay, debt service, cost of dividends and higher stock prices). There is too little output for the non-elite worker to get an adequate share.

There is a lot of talk about EROEI. In my view, the only EROEI that matters is Energy Return on Human Labor invested. When it falls too low, there is a big problem. It falls too low, when there is too little fossil fuels and other energy leveraging human labor, and too much of the system’s output pulled off the top for overhead. This is similar to a fish being forced to migrate for food, but not getting enough food energy from the process to cover its own energy costs. The result has to be die-off of the population.” – Gail Tverberg

Hun mener også å ha påvist at vi nådde en “peak effectiveness” på slutten av 1990-tallet, hvor effektivitetsøkningen lå på ca 4 prosent. Nå ligger den på rundt 1 prosent, en dramatisk nedgang. Dette har blitt delvis motvirket ved å flytte dramatiske mengder produksjonskapasitet til Kina, med tilgang til store kullreserver i Kina og Mongolia. Men ettersom EROEI på kullkraft synker også her, vil dette trikset for å opprettholde veksten også flate ut.

Kapitalismens gullalder er forbi. Kapitalisme var alltid utopia i en endelig verden. Vi kan erstatte denne utopien med en ny evtopi, som er reelt forankret i menneskets atferdsbiologi, og ikke en fantasiverden av evig vekst. Terje Bongard har alt klart med sitt forskningsprosjekt MEDOSS. Prislapp? I overkant av 50 mill. N. Kr.

----------

“en fattig halvpart av befolkningen hvor den andre halvparten rir på ryggen deres”

Dette bildet liker jeg svært godt, og det er akkurat denne håpløse situasjonen med tiltakende kostbar administrasjon for å motvirke tiltakende entropi Tverberg beskriver. Problemet er imidlertid at før eller seinere blir den administrative halvpart så tung at underklassen faller sammen. Personlig ser jeg ingen annen løsning enn RID-modellen, hvor inngruppa erstatter penger (pengelønnsomhet) som limet i samfunnet, og vi demokratisk bestemmer hvor mye de i høyere administrative stillinger skal få ekstra av økosystemtjeneste-kaka. Det er imidlertid mange flere måter å belønne disse på enn kun penger, da det viktigste for mennesket er å bli sett og få anerkjennelse.