Skip to main content

På rismarkenes stier

Å vandre på Bohols rismarker var en underlig opplevelse. Her snakker man virkelig om småbrukere og småskala jordbruk. Det er bare å håpe at kineserne ikke kjøper opp jorda til disse lutfattige bøndene, for da forsvinner det varierte kulturlandskapet. Mellom alle rislappene går et nettverk av små stier, som det er utrolig spennende å vandre omkring på. Alltid noe spennende rundt neste sving, et lite småbruk, ei ku, en bonde som arbeider, krydret med randsoner, trær, fugler og insekter.

Skulle gjerne vært her om kveldene og de tidlige morgener, for å fange det levende lave lyset over rismarkene. Samt blitt kjent med alle disse småbøndene i sine enkle boliger, deres kultur og ikke minst slitet.

Kanskje byr muligheten seg en dag?

Ikke akkurat NRF.

Fremdeles bærer kvinnene ris og ved på hodet. Klapper man ei gammel kone på hodet kan man få et lite støkk, for der er et tydelig søkk etter all bæringen.

Ei sprek gårdskone på 66 år viser stolt frem rismarkene sine.

Her bor en gammel enkemann i fred og ro.

På velkjente stier.

På disse stiene kan man gå og gå på eventyr i rismarkene til evig tid.

Legg merke til stien i høyre kant.

Først sås risen tett, for deretter å høstes og kuttes og plantes ut ett og ett strå.

En av mange småbrukere med sin lille rislapp. De har to risavlinger i året.

Nok en småbruker, med et noe større våningshus. Her ute på landsbygda er nesten ikke klasseforskjeller. Og det er stilt og godt, uten særlig forsøpling. Måtte det forbli slik!

Comments

Popular posts from this blog

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Minus låven

Det er de som hevder at etterkrigstida har vært fremskrittets tid. Knut Hamsun ville vært sterkt uenig i et slikt syn. Fordi som han formulerte det: "Fremskritt, det er menneskets trivsel." En forutsetning for trivsel er den menneskelige skala, som aller best kan illustreres med totenarden til tippoldefaren min. Pumpehuset ved Grythengen er helt ute av den menneskelig skala, hvor man pumper vann fra Mjøsas dyp opp til toppen av grenda som var himmelporten til Totenåsen. Brønnen som lå her før var i den menneskelige skala, en teknologi så liten at man kunne holde den i hånda. På samme vis som sæterstien mellom Holmstadsveen og Hongsætra var i den menneskelige skala, nå er den i maskinskala, eller nærmere bestemt tråkkemaskinskala.
Tvert imot kan vi slå fast at fremskrittet har forduftet, da trivselen ble borte med at stoltheten forsvant. Fordi uten den menneskelige skala finnes ingen stolthet, da det kun er maskinen som kan spille denne skalaen. Ikke kulturbæreren eller hist…

Hårdåg i engen I

Følg "Hårdåg i engen II"!







Det kommer en tid da historien skal skrives. Våre etterkommere er interessert. - John-Arvid Volden, Utflyttet frøyværing
Selv fotograferer og deler jeg først og fremst for våre etterkommere, slik at de kan ha en historie å skrive, hvis de er interessert. Volden tror de vil være det. I likhet med Volden vil vi snart også være utflyttet, da skjebnen ville det slik at vi skulle være her en tid. Men kommer en vakker sommerkveld, som i går kveld, har man straks denne forskrekkelige gaulingen og kaklingen utover de grønne enger langt inn i sommernatta. Ikke alle forstår at himmelengene er like hellige som en hvilken som helst katedral, dessverre. For her ble husmannstroen født!