Tog-suburbia kontra bil-suburbia

Kommentar.

Togsuburbia er også noe helt annet enn bilsuburbia. Dette var småbyer som hadde alt utenom de skitne arbeidsplassene, som ble liggende igjen i storbyen, hvortil karene pendlet om morran. Her var ingen biler og masse småbutikker, et paradis for en unge. J.H . Kunstler skriver om dem med tårer i øynene. Det var med bilsuburbia helvete var løs. En uendelig rekke av isolerte børstekalkunhauger, med to biler i garasjen og tre frukttrær i hagen. Hvor man ligger med kikkert og skuler på naboene og lurer på om de har investert i statusobjekter som overgår dine egne. For dette er et reint utgruppesamfunn, hvor det kun er atlaskgartnerens strategier som gjelder. Intet liv i gatene, ingen butikker, bare plener og bunkere. Slik er Norge, USAs 51ste stat. Tom. senterpartiet sloss for å verne om den subeksurbane drømmen, med den ensomme eneboligen i kulturlandskapet.

Nei, la oss få et Norge fullt av jernbaner og Village Towns, med jernbanestasjonen som kjerne!

Bilsuburbia er spredning, lik kreft, hvor hver suburbane bunker er som en kreftsvulst i kulturlandskapet. Nei, gi meg togsuburbia!