Skip to main content

Lommedemokrati eller kapitalisme?

“Menn er gjennomsnittlig flinkere til og dermed mer etterspurt for å produsere kapital. På Oslo Børs har bare fire av de 224 selskapene en kvinnelig toppsjef (2008). Ulikhetene kan leses av på statistikken over færre kvinner i toppstillinger. Menn kjemper mer om status, posisjoner og tar høyere risiko for å oppnå gevinster. Forskere har funnet sammenhenger mellom testosteronnovå, maskuline ansiktstrekk og graden av å ta sjanser i pengespill.” – DBM, s. 154
La oss bare innse at kapitalisme er for og er utviklet av menn, og er en spillarena som ikke passer særlig godt for kvinner. Kapitalisme kan mer sammenlignes med en orrhane-spillplass hvor karene brisker seg, og hvor damene står rundt og velger de med størts show-off-effekt. Derfor liker vi heller ikke damer som roter seg utpå spillplassen vår særlig godt. For de hører jo hjemme på sidelinja, hvorfra de følger spillet og velger vinnerne.

Her ser vi også grunnen til støtten for kapitalismen, fordi både kvinner og menn elsker dette orrhanespillet, og kvinnene legger seg velvillig flate for de største brushanene. Bra for miljøet er det derimot ikke, da det river opp limet i samfunnet, skaper misunnelse og en sinnsvak kamp om ressursene. Dessuten er det ikke særlig hyggelig for taperne, og andelen barnløse menn i 40-årene stiger stadig.

Lommedemokratiet, som kan erstatte dette sinnssvake sirkuset, kan virke kjedelig, men vi vil alle få det så meget bedre. Ikke minst vil det gi merverdi å vite at man arbeider for å gi en bedre verden videre til sine barn, istedenfor å generere kapital, som er det motsatte.

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Den djupe grenda

Underleg er det å vera i fedregrenda, og frykte at den djupe grenda bakom skal ta det siste andedraget. Då har vi berre att den grunne grenda, som er ein illusjon frå Amerika.
I den grunne grenda har plassmålaren vorte ein kulissemålar, for kulisseplassar, lik fototapet med sponplatar bakom.
I den djupe grenda syng ein songane åt fedrane sine. Ein vyrder og aktar dei gamle plassane, lik levande historiemåleri i landskapet. Måla med kraftfulle penslar, av autonomi, krinslaup og retrovasjon.
I den grunne grenda har dei gamle plassane vorte villaparkar. Ein dyrkar ikkje permakultur, men får alle behov dekte utanifrå, gjennom røyr, kablar, bilar og pumpehus.
I den djupe grenda rår stilla, og elden bakom, frå dei som gjekk føre, brenn sterk og klår. Viss denne elden sloknar, rår berre den grunne grenda, og då kjem kulden snikande.