En forsvunnet bekk og et skakt pumpehus

Hei!

Kilden til bekken min er brutt, denne har aldri vært tørr, men nå har bekkeleiet tydelig vært tørt i flere uker, da det vokser gjøkesyre og andre landplanter i bunnen av bekkeløpet. Det har alltid vært vann i bekkeløpet, også under tørrsomrene i min barndom. Denne bekken var et stort trivselsmoment i skogen, og her vokser masse maigull om våren, bekkeblom etc. Trivelige vårplanter som nå vil bli borte.

Det var helt utrolig trist å se bekken min fullstendig uttørket, dette kan jeg ikke huske å ha opplevd. Det har riktignok til tider kun vært en liten sildring, men helt uttørket med brennesle og gaukesyre i bekkeleiet, nei det blir noe annet. Trolig ble vannåra som forsynte bekken gravd over da man krysset vegen, slik at den endret løp. Er jeg heldig finner den vegen tilbake, men sannsynligvis er den tapt.

Slik går det alltid når man ikke følger permakulturens designprinsipper. Staten er ekstremt fiendtelig innstilt til permakulturen. Dette fordi permakulturen framdyrker autonome individer, og ikke lydige undersåtter.

-Wikimedia.

Jeg ser det å fjerne en helårsbekk som et stort naturinngrep. Denne bekken er et viktig trivselsmoment som jeg vil ha tilbake. Her må dere finne igjen vannåra og lede denne tilbake til bekkeløpet.

Min far var ikke enig i noen skjermingsvoll. Men jeg har tenkt videre, og kommer til å foreslå andre måter å kamuflere pumpehuset på. I naturen er det to måter å kamuflere på:

A: Gå i ett med landskapet

B: Late som man er noe annet enn hva man er.

Det beste er imidlertid om dere gjør om igjen pumpehusets plassering i samsvar med adaptiv designteknologi. Alt som bygges skal plasseres ut fra omgivelsene, og underordnes og underbygge disse, gjennom en stegvis tilpasning. Se Christopher Alexander, Nikos A. Salingaros, Bin Jiang m.fl.

"In any environment we build—building, room, garden, neighborhood—always, what matters most of all is that each part of this environment intensifies life. We mean that it intensifies human life, animal life, emotional life, the life of storms, the life of wild grasses and lilies, the life of fish in a stream, the life of human kindness in a rough place where it may not be easy to find." – Christopher Alexander

Dere kunne gjerne også ha ventet med å skru opp utstyret til etter at dere hadde forvisset dere om at vi var fornøyde med plasseringen av pumpehuset. Dette var kun en telefon.

Selv synes jeg det kan være lurt om dere venter med å fylle opp mer, til vi har kommet fram til en løsning.

Jeg vil gjerne minne om at mitt ønske var at pumpehuset ble plassert 10 meter lengre ned, rett nedenfor krysset. Dette ville også vært bedre for trafikksikkerheten, i tillegg til at det ikke ble en del av tunet. Om pumpetrykket kunne blitt litt svekket i perioder, er etter mitt syn en mindre belastning samlet sett.

Å ha pumpehuset i skogen min ville vært en katastrofe, det ser jeg nå tydeligere enn noensinne. Da kunne jeg heller ikke fått skjermingshaugen, som har gitt en positiv effekt over all forventning. Jeg hadde helt rett i at bikkjene bjeffer mindre, ser de meg stopper de straks jeg kommer ute av syne bak haugen. Å gå i skogen og å være ved hytta er mye triveligere nå. Her skal de i tillegg legge på noe mer masse, slik at skjermingen blir enda bedre.

Hva som må gjøres videre er følgende:

A: Vannåra som var en sikker kilde til vann i bekken året rundt, uansett tørke, må finnes igjen og ledes tilbake til bekkeløpet.

B: Det må finnes en løsning på pumpehuset. Dette er A: Gjøre jobben om igjen riktig, hvor man senker pumpehuset en ring og legger det parallelt med stabburet. B: Man kamuflerer pumpehuset, enten ved å kamuflere det i terrenget eller ved å kamuflere det som noe annet enn hva det er, samtidig som man tilpasser det til tunet. 

Dere bør vente med oppfyllinger rundt pumpehuset til vi blir enige om en løsning. Løsninger med kamuflasje skal jeg legge fram for planutvalget så snart nåværende graving er fullført, med påbygning av skjermingshaugen.

Dere har som sagt gjort tre positive ting: A: Bygging av skjermingshaug, som dere fikk gjennomslag for til tross for sterk motstand fra saksbehandler. B: Legging av VA-grøft til Sundby i bue utenfor Grythengen. C. Nedgraving av lavspent.

Dere har utført to negative ting: A: Pumpehuset ble liggende unødvendig høyt og svært skakt ifht. tunet. B; Tørrlegging av et gammelt bekkeløp og endring av økosystemet i skogen.

Disse to siste tingene bør dere ta svært alvorlig og rette opp i. Sannsynligvis er det mest realistiske at man kamuflerer pumpehuset som noe annet enn hva det er, og gjør det om til et smykke, og ikke et dystert gravmonument over en tapt grendekultur, slik som nå.

Min gamle far har omgjort våningshuset i Grythengen til et smykke, jeg fatter ikke hvordan han får det til! Opprinnelig var våningshuset en staselig sveitservilla i planketømmer, før det ble herpedert på 1950-tallet.

Nå får kommunen også trå til og omgjøre pumpehuset til et smykke!

-Wikimedia.

Dere vet utmerket godt at jeg ikke kommer til å gi meg før disse to feil-momentene er utbedret. Selv om Grythengen selges ut av slekta kommer jeg ikke til å gi meg, da jeg ikke vil ha dette dystre pumpehuset stående som en mørkets vokter over inngangsportalen for grenda til Totenåsens apostel.

"Vestens historie utslettes psykisk – og fysisk for slik å utrydde den europeiske identitet og selvbevissthet en gang for alle. Et mentalt holocaust. Men volden trives godt der det historiske minnet er kort." – A. Viken

I sommer var en etterkommer av Dahl fra USA og gikk kulturvandringen fra i våres, etter å ha fulgt bloggen min. Jeg har mange følgere fra USA, langt flere enn i Norge, og dere bør rette opp i disse tingene for grendas og bygdas framtidige omdømme.

Mvh,

Øyvind Holmstad