Skip to main content

Langhelg på Oksbakken

Herlig å komme tilbake til Oksbakken og hva som er igjen etter Oksbakksvollene.

Slik ser det ut på østsida av bekken etter den sinnsvake opppløyingen og tilplantingen av Oksbakksvollene tidlig på 1990-tallet, hva som var Totenåsens prærie. Gras erstattes av sur mosebunn.

Bekken mellom Oksbakksvollene.

Til venstre skimter vi grunnmuren etter låven på Oksbakken, til høyre var våningshuset. De hadde ca. ti barn som sleit seg gjennom meterdyp snø til Stange skole nede i bygda, en tur på nærmere ti km. Min far husker han var på husmøter her, hvor de måtte sitte på gulvet fordi det var så få stoler.

Grana på vollen må hogges og vollen sladdes med kraftig redskap. Vis litt respekt for disse slitets folk som holdt til her midt ute på Totenåsen. Vi kan ikke leve med gamle tiders synder!

Ei steinrøys minner om forne tiders slit.

De hadde godt vann på Oksbakken, noe hyttefolket fremdeles nyter godt av. Vannet kommer fra ei ile djupt inne i Tjuvåsfjellet, og smaker friskere enn noe flaskevann.

Godt oppvaskvann er her også :-)

Det var fredfullt ved Huetjernet denne helga, da aggregatfolket holdt seg nede i bygda. Når de fyrer opp dieselaggregatet sitt kan man like gjerne legge fisketuren til Sinsenkrysset. For som Nils Faarlund uttrykker det: "Stillhet er fravær av mekanisk lyd".

Litt trist er det med nye Rausteinshytta, et modernistisk ikon for kultureliten, som ikke kun har infiltrert Turistforeningen, men også Totentroll. Østhøgda er tapt til moderniteten, men vi har fremdeles Tjuvåskampen!

Vidunderlig stille vann uten dieselklang!

En liten ørretpinne ble det også, den første! Den ble fortært med stor iver seinere på kvelden.

Takk ranglehytte for ei flott langhelg!

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Minus låven