Skip to main content

Ære være meg!

Etter å ha blitt sviktet av inngruppa og forrådt av mennesker blendet av sine store, skinnende bias, er det godt å få litt ære fra selveste Terje Bongard. Ja, han orker jo ikke mer. Men som en av ytterst få progressive frelsere tilbake i verden, får jeg stå på. Enten blir jeg stående igjen i historiebøkene eller så forsvinner sivilisasjonen. Det finnes selvsagt ingen annen løsning enn kapittel seks! Bongards selveierdemokrati! Så meget bedre enn Høyres.
“Jeg kan ikke gjøre mer alene, Øyvind, selve mennesket står i veien, se kap 7. Det må tas tak i av en organisasjon, med folk som orker å holde på med diskusjoner, “teorier” og meninger. Jeg orker ikke mer av det, har fått nok. Ære være deg, og et par til. Jeg har prøvd MDG og SV, de mest sentrale jeg har fått tak i, både Hansson, Opoku og SVs sentralstyre v den nye sekretæren, som har lagt ut dokumenter på deres server, men hører ingenting.

http://www.bioman.no/content/pengef%C3%B8lelsen-kronikk-i-klassekampen-september-2010?fref=gc

Kanskje Rødt?

https://www.facebook.com/Roedt/videos/10156189240069068/

Kan ikke forstå annet enn at kap 6 vil være et utgangspunkt for en konkret løsning.

http://www.bioman.no/document/inngruppedemokratiet-litt-fra-boka-det-biologiske-mennesket?fref=gc

Men, det ser ut til at de små partiene, som huser de som leter etter løsninger, er himla fornøyd med sine prosenter…”
Kanskje er Trond Andresen en av de et par andre? Han har i alle fall fått publisert en meget fin, ny artikkel.

– Godhetskappløp i evolusjonspsykologisk lys

Menneskeslektens frelse avhenger nå av meg og et par til. Ringen ble for tung å bære for Bongard. Jeg får ta på meg oppgaven, en unnselig totning fra utkantene av Hobsyssel som jeg er.

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Minus låven

Det er de som hevder at etterkrigstida har vært fremskrittets tid. Knut Hamsun ville vært sterkt uenig i et slikt syn. Fordi som han formulerte det: "Fremskritt, det er menneskets trivsel." En forutsetning for trivsel er den menneskelige skala, som aller best kan illustreres med totenarden til tippoldefaren min. Pumpehuset ved Grythengen er helt ute av den menneskelig skala, hvor man pumper vann fra Mjøsas dyp opp til toppen av grenda som var himmelporten til Totenåsen. Brønnen som lå her før var i den menneskelige skala, en teknologi så liten at man kunne holde den i hånda. På samme vis som sæterstien mellom Holmstadsveen og Hongsætra var i den menneskelige skala, nå er den i maskinskala, eller nærmere bestemt tråkkemaskinskala.
Tvert imot kan vi slå fast at fremskrittet har forduftet, da trivselen ble borte med at stoltheten forsvant. Fordi uten den menneskelige skala finnes ingen stolthet, da det kun er maskinen som kan spille denne skalaen. Ikke kulturbæreren eller hist…